Datoen var 23. februar, stedet Holmenkollen og Nordmarka i Oslo. Oddvar Brå var som så mange ganger før favoritt på 15 km, men få våget å tro helt på gull.
Brå hadde skuffet så ofte når det gjaldt som mest.
Nett-TV:
Men denne tirsdagen gjorde han ikke det. Trønderen var i form, han var frisk - og han gikk som et uvær. I mål slo han russernes Alexander Savjalov med nesten 10 sekunder. Og tiden var under 39 minutter - en uhørt rask 15-kilometer på den tid.
Nettradio:
To dager seinere skjedde det som har gjort skikongen fra Hølonda udødelig i norsk langrennshistorie - ett av de mest dramatiske øyeblikkene noensinne.
Hvor var du....?
"Alle" kan svare på det klassiske spørsmålet "hvor var du da Brå brakk staven?".
Igjen var det Brå og Savjalov som var i hovedrollene. De kjempet om gullet en snau kilometer før mål, da uhellet var ute: Oddvar Brå brakk den ene staven.
Terje Bogen styrtet fram og gav Brå en ny stav, men verdifulle sekunder hadde gått tapt. Kunne Brå klare dette?
Jada, han tok ledelsen og rykket fra Savjalov nedover mot mål. "Dette kan vel ikke gå galt", ropte NRK-kommentor Jon Rolf Hovden. "Si ikke det, for nå kommer Savjalov", hoiet kollega Jon Herwig Carlsen.
Nettradio:
Hundre meter før mål skiftet Savjalov spor og staket seg opp på siden av Brå. Over målstreken var de så like at ingen kunne skille dem. Gullet ble delt mellom Norge og Sovjetunionen.
Sykdom ødela alltid
Men ellers er Brås mesterskapshistorie fortellingen om favoritten som alltid ble syk.
I løpet av fem OL tok han bare to sølv - begge i stafett, i 1972 og 1980. Lekene i 1976, 1980 og 1984 ble stort sett ødelagt av sykdom. OL-punktum satte han i Calgary i 1988.
Da ble han nummer fire på 15 km, hans beste individuelle OL-plassering i karrieren.
I seks VM ble det heller ikke noe heder og ære, unntatt det ene store i 1982. Han deltok i alle internasjonale mesterskap i 21 sesonger - fra 1969 til 1989. Han satte sluttstrek under VM i Lahti, nesten 38 år gammel.
Men det kunne ha gått annerledes, iallfall i VM i Falun i 1974. Da havnet Brå midt oppe i krangelen om de tradisjonelle treskiene eller de moderne skiene av glassfiber.
Treski
Fischer-fabrikken ville nemlig ha den unge og lovende løperen til å gå på deres ski. Brå ønsket det, for han visste at de var best. Men ledelsen sa nei. Resultatet ble at hele laget gikk på treski. Brå ble beste nordmann på tremila - på niendeplass.
Noen dager seinere tok Magne Myrmo likevel gull på 15 km på tradisjonelle treski - som den siste i historien.
Folkehelt
Det var denne evnen til alltid å fortsette, alltid å komme tilbake, som gjorde ham til folkehelt. Cathrine Sandnes beskriver det slik:
VM i Oslo 1982 var siste gangen Oddvar Brå vant et internasjonalt renn. Men det var de neste seks årene som gjorde ham helt spesiell. Det er lett å like langrennsløpere som gjør det godt. Derimot er det de færreste som fortsetter å være størst når det butter imot.
For Oddvar Brå er så mye mer enn summen av resultatene sine. Han er mannen som sloss mot tiden. Helt fra han var 29 år gammel fikk han høre at han var for gammel. Han hadde vært med for lenge. Det var på tide å satse på noe nytt. Så Oddvar Brå kjørte sitt eget løp, sørget for å være så god at han likevel ble tatt ut, og hadde dette vært en amerikansk film – så ville han ha kommet grusomt tilbake og endelig vunnet det etterlengtede OL-gullet.
Det gjorde han ikke. Han kom ikke nærmere enn fjerdeplassen i Calgary, i sitt femte og siste OL. Og fordi vi hadde fulgt ham så lenge, og levd så sterkt med ham, så skjønte vi faktisk at en fjerdeplass var en fantastisk prestasjon.
For utenom mesterskapene var Oddvar Brå alltid mannen å stole på. I verdenscupens spede barndom vant han sammenlagt tre ganger, og 14 ganger i enkeltrenn.
Han hadde trolig vunnet verdenscupen sammenlagt flere ganger enn noen annen - hvis den bare hadde blitt oppfunnet i tide.
Kongen av Kollen
I de store nordiske konkurransene var han i sitt ess. Han vant 5 seirer i Lahti, 4 i Holmenkollen og 3 i Falun. Utenom mesterskapene var dette de klart mest prestisjetunge konkurransene på 70- og 80-tallet. Og Brå ble den første som klarte å vinne alle tre stedene på én og samme sesong.
Også her hjemme var han i særklasse i de to tiårene. Hele 34 ganger tok han individuell NM-medalje, 16 av dem var av gull. Det resulterte i fem kongepokaler.
"Gamlingen" ble også god i den nye skøyteteknikken som kom på 1980-tallet, og ble norgesmester med den teknikken i 1987.
Han tok også flere medaljer i NM i terrengløp, og i 1984 gikk han helt til topps. Allsidigheten gav ham Egebergs Ærespris i 1987.
