– Det fungerte ganske greitt i Ruhpolding for tre–fire veker sidan, men etter det gjekk det litt tyngre igjen og eg har eigentleg starta på nytt igjen no, fortel OL-dronninga frå Beijing-leikane.
I midten av september måtte ho stå over NM i rulleskiskyting med helveteseld. I dei fleste tilfelle går infeksjonen over av seg sjølv i løpet av nokre veker, men Olsbu Røiseland slit framleis etter sjukdommen.
– Det har vore vanskeleg. Eg har vore frisk lenge frå helveteseld, men kroppen har ikkje fungert. Eg har vore sliten og hatt vondt i hovudet, og hatt etterverknader av helveteselden, fortel ho til NRK.
Sjølv om alle blodprøver har vore bra, så har ikkje kroppen hennar kjenst bra, og for kort tid sidan førte problema til eit nytt tilbakeslag.
– Sjølv om eg hadde ein veldig forsiktig opptrappingsplan sist, så byrja eg kanskje litt for hardt, som gjorde at eg måtte byrje på nytt igjen. Akkurat no har eg ikkje tid til å byrje på nytt, viss eg skal ha håp om å kjempe om medalje i VM i Oberhof, seier ein litt småstresset 31-åring.
– Ikkje noko å stille opp med
For med 26 dagar igjen til verdscupopninga i Kontiolahti må Røiseland framleis trene lite og med låg intensitet.
– Eg må ta det forsiktig, lytte til kroppen og ta den tida eg treng. Det blir spennande for eg veit ikkje kva måte kroppen reagerer på hardøkter. Eg må vere sikker på at eg er hundre prosent og at kroppen responderer bra før ein går verdscup, forklarer ho.
Derfor ser det no ut til at den nasjonale sesongopninga på Sjusjøen i midten av november ryk.
– Eg trur ikkje eg har noko å stille opp med i det heile. Når du går konkurranse, da går du maks. Det er eg ikkje i nærleiken av, seier Røiseland.
Det bekreftar trener Roger Grubben.
– Forma per dags dato er ikkje god. Ho er et stykke unna nå og er langt unna å konkurrere på et nivå ho er kjent av. Men ting kjem til å skje kjapt når ho begynner å trene normalt, meiner Grubben.
Ho trener nå på lav intensitet og må først køyre nokre terskeløkter før ho kan sjå mot konkurranse, men håpet heng framleis i ein tynn tråd for verdscupstarten.
– Viss alt fungerer bra og øktene no framover blir bra, trur eg at eg kan rekke Kontiolahti. Og så er eg fullt klar over at helsa kjem først, legg ho til.
Stor uvisse
For akkurat no er helsesituasjonen veldig usikker for Frolands-jenta. Opp gjennom karrieren har ho takla fleire skade- og sjukdomsperiodar, men helveteselden skil seg ut – i negativ forstand.
– Denne har kanskje vore den vanskelegaste så langt. Det har vore vanskeleg å ha noko tidsperspektiv på det, og vite når eg kan byrje å trene igjen og når kroppen fungerer igjen, fortel Røiseland og fortel om det verste scenarioet:
– Ein veit ikkje hundre prosent når kroppen vil fungere igjen, sjølv om eg har trua på det. Det har eg ikkje fått testa enno. Den uvissa har vore vanskeleg denne hausten her.
Etter at NRK publiserte denne saka, tok Røiseland kontakt og understrekte at ho meinte at det er eit spørsmål om «når» og ikkje «om», som hun først sa. NRK har difor endra sitatet til «når».
– Viss kroppen ikkje blir som før igjen, korleis vil det vere?
– Det er ein tanke eg ikkje har tenkt på i det heile. Det er litt typisk meg å vere veldig optimistisk og positivt innstilt og går for at dette skal bli bra. Om det då viser seg å ikkje gjere det, så har eg ingen plan B, fortel den store skiskyttaren i fjor.
Ho legg med andre ord alt i potten på at ho skal komme i god form til VM.
– Situasjonen har eg aldri vore i før
For i februar kjem det store høgdepunktet i sesongen der ho skal kjempe om gull på ektemannen Sverre Olsbu Røiseland og hans tyske stjerners heimebane, Oberhof.
Sjølv om ho seier at ho aldri har vore så dårleg trena i slutten av oktober som ho er no, har Røiseland tru på VM-suksess.
– Den situasjonen har eg aldri vore i før, men eg håpar eg har eit grunnlag og at eg kanskje kan bruke dei erfaringane eg har, fortel ho.
– Det er renna frå jul og fram til VM som blir viktig for min del og så håpar eg at eg finn nokre lure triks i erma som gjer at eg kjem i bra form. Eg har framleis veldig trua på det, understrekar Olsbu Røiseland.
Det har også trenaren hennar.
– Ho er utruleg flink til å takle motgang. Ho har takla å slutte å springe, operasjon av blindtarmen og mykje tidleg i karrieren. De siste årene har vore utrulege, og vi må tole litt utfordringar også. Nå er det ein ny utfordring, som vi sjølvsagt ikkje ønsker, men det gir også motivasjon når det butter, avsluttar Grubben optimistisk.