Denne skøyteregelen får Bøkko til å vurdere fellesstart-dropp

– Vi er veldig spente. Vi har prøvd fellesstart før, men ikke i «alvorlige» konkurranser. Derfor blir dette noe nytt, sier landslagstrener Jarle Pedersen til NRK før konkurransene i Kasakhstans hovedstad Astana i helga.

Det arrangeres NRK-sendte verdenscupkonkurranser både fredag og lørdag, men før helgen er det knyttet aller mest spenning til søndagens nyvinning fellesstart. Det norske laget til denne konkurransen blir ikke tatt ut før lørdag, og foreløpig er det bare Kristian Fredriksen og Mari Hemmer som vet de skal gå denne øvelsen.

• Les også: Bøkko på pallen på 1500 meter

Mye av usikkerheten og utfordringene ligger på utstyret.

Nye regler krever at skøytene skal slipes ned i bakkant. For der lengdeløpsskøytene normalt er spisse og kan skade konkurrentene i feltet, krever det internasjonale skøyteforbundet nå at skøytene skal avrundes.

• Dette er reglene for fellesstarten

– Må ha vinkelsliper

Denne regelen kom svært brått på den norske lagledelsen.

– Vi fikk vite om disse reglene for bare to dager siden, etter at vi var kommet hit til Astana. Vi er svært spente på hvordan de kommer til å bli håndhevet, sa Jarle Pedersen til NRK.no før et ledermøte denne uken.

Og svaret kom like etter: Reglene vil håndheves strengt.

• Diskutér fellesstarten på skøyter nederst i saken!

– Skøytene må slipes ned dersom vi skal delta. Nå har vi frem til lørdag på å finne ut hva vi bestemmer oss for å gjøre, sier Pedersen.

Hver løper har nemlig kun et begrenset antall av de beste skøytestålene. Det betyr at dersom de velger å slipe av spissen på et av skøyteparene, kan det gjøre disse mindre egnet til andre typer konkurranser senere.

Når en slik regelendring kommer brått på, skaper det usikkerhet blant utøverne.

– Den umiddelbare reaksjonen til Håvard Bøkko var at han ikke ønsket å gjøre dette, sier Pedersen.

Det er ikke bare det sikkerhetsmessige som gjør fellesstarten til en utfordring. Teknikk og taktikk er også et nokså ubeskrevet felt for deltakerne, og mange av de beste sitter foreløpig på gjerdet for å se an utviklingen.

Det kan bety at det neppe blir særlig mange av de beste som stiller til start på søndag.

– Kan sammenliknes med sykling

– De som har gått en del på rulleskøyter, har en fordel. De har mer av teknikken inne, og konkurransene der går i hovedsak som fellesstart. Det samme gjelder kortbaneløp, sier Pedersen.

For det stilles helt andre krav til teknikken når man går i et tett felt. Og det stiller også helt nye taktiske krav.

– Jeg ser for meg mulighetene for at noen stikker av fra feltet, omtrent som i sykling. Men det må jo gjøres med en viss plan, slik at man ikke stikker fra helt på måfå, sier en spent landslagstrener.

– Det så vi i Salt Lake City i fjor. De som prøvde å stikke fra uten å ha en plan med det, ble fort tatt igjen av feltet.

– Contin er en favoritt

– Hvilke erfaringer har dere fått i testløp som dere kan ta med dere inn i verdenscup-konkurransene?

– Ikke så veldig mange. Da vi prøvde det på Hamar i sommer, var nivåforskjellen så stor at det ikke ble noen målestokk. Og i fjor, da det ble prøvd i forbindelse med verdenscupen i Salt Lake City, var det noen som tok det seriøst, andre ikke.

– Derfor har vel heller ikke dere noen pekepinn på hvordan dere ligger an sammenlignet med konkurrentene?

– Nei. Det vi vet, er at flere av dem har gått en del på rulleskøyter, sier Pedersen, og nevner blant andre nederlenderen Bart Swings og Håvard Bøkkos kollega i Peter Muellers private lag, Alexic Contin.

– Contin kan i mine øyne være en favoritt, sier Pedersen.

– Har Bøkko dratt fordel av dette og trent på fellesstart?

– Håvard har trent en del på temposkifte, men han har aldri gått i større felt i konkurranse.

Kan bli mange fall

– Hva med løpernes stil når de skal gå i et tett felt i stedet for å ha en hel banebredde for seg selv?

– Det er jo alltid en viss risiko for å komme borti hverandre og falle. Det så vi jo både på Hamar i høst og i Salt Lake City i fjor.

– Rulleskøyteløpere har nok en del erfaring fra slike løp, det samme har de som går skøytemaraton i Nederland. Der er det også fellsstart og er vant til å gå i store felt. Men på den andre siden mangler de kanskje evnen til taktomslag, som er nødvendig i en spurt, sier Jarle Pedersen.

Har skjedd før

For ordens skyld: Søndagens løp i Astana er ikke første gang det er fellesstart i store stevner. Allerede i OL i Lake Placid i USA var det gjennomført. Da gikk alle fire distansene som fellesstart, tross store europeiske protester.

Bare løpere fra seks nasjoner brydde seg om å delta. Amerikanske og kanadiske løpere tok så å si alle medaljene. Unntaket var nordmennene Bernt Evensen og Ivar Ballangrud som tok sølvmedaljene på henholdsvis 500 og 10.000 meter. Etterpå fant alle ut at fellesstart var en dårlig idé.

VIDEO: Se reportasje om den nye fellesstarten på skøyter