Rystende avsløringer i ny Armstrong-bok: Dopet seg helt fra starten av karrieren

Lance Armstrong stod frem med sin doping-fortid i et TV-sendt intervju med Oprah Winfrey i januar 2013. Da fortalte han at dopingmisbruket startet i 1995.

I en ny bok, Spiral av Løgner – Lance Armstrongs fall, går det frem at dopingmisbruket startet langt tidligere.

– Armstrong dopet seg i 1992

En av Lance Armstrongs mest betrodde hjelpere på starten av 1990-tallet, John Hendershot, er intervjuet i boken. Det er første gang den tidligere Armstrong-hjelperen står frem med sin historie.

Han forteller at den tidligere sykkelkongen garantert startet med doping så tidlig som i 1992, kanskje enda tidligere.

Da var Armstrong knapt fylt 21 år, og hadde nylig startet sin proffkarriere for det amerikanske sykkellaget Motorola.

Bokforfatter Juliet Mancur, mangeårig sportsjournalist i New York Times, skriver i boken:

I 1992 ville en som åpnet Motorola-lagets medisinskap finne de vanlige tingene – støttebandasjer, diarémedisin og sårvask for «veiutslett» – i tillegg til de tingene som var forbudt, som kortison og testosteron, i tillegg til vanlig paracetamol.

Massør var lagets dopkjemiker

Hendershot møtte Armstrong tidlig i syklistens proffkarriere. Den amerikanske hjelperen bodde i Belgia, og var Motorola-teamets massør mens de konkurrerte i Europa.

Den amerikanske «soigneuren», som personene som hjalp til med alt fra massering, matlaging, vannflaske-fylling og klesvasker ble kalt, hadde imidlertid en langt viktigere og mer fremtredende rolle enn massør for rytterne på Motorola-laget.

Hendershot var nemlig en selvlært kjemiker, som gjennom flere år satt hjemme i Belgia i sitt provisoriske laboratorium og kokte sammen «pussige miksturer».

Cocktailene hadde ett eneste formål: Å få syklistene til å sykle fortere.

Livsfarlige dop-eksperimenter

Massør-kjemikeren testet alltid blandingene sine på seg selv før han lot rytterne smake. Hendershot var sitt eget forsøksdyr, og forteller i boken at han visste at en blanding var langt fra det ønskelige når «hjertet slo så fort og høyt at det lød som et tog som var løpt løpsk».

– Det vi gjorde, var å finne balansen mellom å falle død om styret og å vinne, forteller Hendershot.

I ettertid har det blitt kjent at en rekke europeiske syklister fikk hjerteinfarkt og omkom fordi de brukte for store doser med EPO, et stoff som fortykker blodet, på slutten av 1980-tallet.

De amerikanske rytterne på tidlig 1990-tall lærte seg tidlig å bruke blodfortynnende midler for å unngå risikoen for hjerteinfarkt. Noen ryttere stod til og med opp midt på natten for å trene – slik holdt de blodomløpet i gang og unngikk å få hjerteinfarkt i søvne.

– Blodet ble tykt som sørpe av EPOen, heter det i boken.

Dopet seg til VM-gull i Oslo

Armstrong-hjelper Hendershot hevder eks-syklisten allerede var en kjent dopingmisbruker før de startet å jobbe sammen etter sommer-OL i Barcelona i 1992. Da var Armstrong 22 år.

Nøyaktig hva Armstrong skal ha dopet seg på før Hendershot-samarbeidet begynte, er ikke kjent. Men Hendershot er sikker på at Armstrong brukte EPO, menneskelig veksthormon, blodfortynnende midler, amfetaminer, kortison og testosteron fra 1993 og videre.

Det året ble Armstrong etterkrigstidens yngste verdensmester da han vant sykkel-VM i Oslo, samt at han vant en enkelt etappe i Tour de France. Det skal ha vært Armstrong «på sitt aller reneste», ifølge Hendershot.

Armstrong har tidligere fått spørsmål om han dopet seg under VM-konkurransen i Oslo. Amerikaneren har aldri svart ordentlig på spørsmålet:

– Det er en detalj jeg ikke kan snakke om. Det var fortsatt lavoktan, svarte Armstrong på spørsmålet fra Cycling News om Oslo-VM i november 2013.

Også i dette intervjuet påstod den detroniserte sykkelkongen at EPO-bruken først startet i 1995 – altså to år etter Oslo-VM.

(artikkelen fortsetter under bildet)

– Alle andre gjorde det også

Hendershot forteller at Armstrong var fullt klar over at det han drev med var ulovlig, men at han ikke nølte med å slutte seg til dopingprogrammet.

– Dette er stoffet jeg tar, dette er en del av jobben jeg gjør, skal Armstrong ha sagt til Hendershot.

Massøren hevder også at da Armstrong etter hvert ble lagkaptein for Motorola-laget, befalte han at lagkameratene måtte dope seg for å hjelpe ham til flere sammenlagtseire.

Denne anklagen nektet Armstrong for i intervjuet med Oprah Winfrey i januar i fjor.

– Jeg sa aldri «du må dope deg». Det var ikke noe verbalt press fra min side, uttalte den tidligere Tour de France-mesteren til Oprah.

Armstrong var imidlertid langt fra den eneste som betrodde seg til kjemi-ferdighetene til Hendershot. « Alle andre gjorde det også», hevder Hendershot.

– Det var som en middag med laget, forteller Hendershot om hvordan rytterne fikk servert cocktailer med forskjellige dopingpreparater på kveldstid.

I sykling kunne bruken av medikamenter bety forskjelle mellom å vinne Tour de France og ikke engang kvalifisere seg til et av Tour-lagene, heter det i boken.

Har mistet alt

Mer enn 14 måneder etter dopavsløringene, har Armstrong virkelig fått merke følgende av å ha jukset seg til suksess.

Hans mangeårige sponsorer har sviktet ham, og ifølge boken trukket tilbake noe sånt som 75 millioner dollar (rundt 450 millioner kroner) i fremtidige inntekter.

Hvis han taper alle rettssaker hvor han står tiltalt, kommer han til å ende med å skylde mer enn 135 millioner dollar (mer enn 800 millioner kroner).