NRK fikk innsyn i dopingtall: Arrestert utøver er blitt testet én gang denne sesongen

Det kommer frem i en oversikt NRK har fått tilsendt fra det internasjonale skiforbundet (FIS).

Veerpalu gjennomgikk sin ene dopingtest den 15. februar, altså en snau uke før verdensmesterskapet startet i Seefeld.

– Vi tester alle utøverne mye. Hvis det er noen resultater som er utenfor normalen, så følger vi opp med flere tester. Vi overholder idrettens og Wadas regler, og tester en skiløper positivt, så starter vi en juridisk prosess hvor utøverens rettssikkerhet er respektert, opplyste FIS' antidoping-ekspert, Rasmus Damsgaard, til NRK før vi fikk tilsendt datoene for testing.

Datoene for testing

De fem løperne som nå er arrestert for doping, har alle innrømmet bloddoping. NRK har fått tilgang til de fem utøvernes testhistorikk denne sesongen – fra 20. november og frem til de ble arrestert.

Dette er samtlige tester de har gjennomgått i regi av FIS (urinprøver, blodprøver og blodpassprøver). De ønsker ikke å si noe om hva slags tester som er gjennomført når.

Noen former for doping må gjøres kort tid før prestasjonen skal økes. Det er vanlig at man intensiverer dopingtestingen inn mot mesterskap. For eksempel viser oversikten at Poltaranin ble testet tre ganger i februar.

FIS opplyser at dette er kun deres egne tester. I tillegg kan de nasjonale antidopingbyråene gjennomføre tester. Wada har også myndighet til å gjennomføre tester, men i praksis er det FIS som står for testene.

– Det er ikke Wadas hovedfokus eller primæroppgave. De gjør det en sjelden gang iblant, sier antidoping manager i FIS, Sarah Fussek.

Dopingekspert Mads Kaggestad mener det er problematisk at det ikke er kjent at FIS har iverksatt noen tiltak mot disse fem utøverne.

– Det man ser er at de jo er testet. Hvis de ikke hadde vært testet i det hele tatt, hadde det sett litt verre ut. Men det har jo ikke slått ut på noen blodpass, det er jo politiet som har avdekket gjennom annen type etterforskning, sier Kaggestad.

• Les også: Nye avsløringer i dopingskandalen: Blod fra flere utøvere beslaglagt

– Jeg er blitt testet lite

I langrennsmiljøet har reaksjonene naturligvis vært sterke etter at dopingskandalen sprakk forrige uke.

Blant dem som reagerer er OL-medaljør fra 2018 og VM-medaljør fra Seefeld, franske Maurice Manificat.

– Dette året, og kanskje årene før, synes jeg at ... Jeg vet ikke om det er på grunn av budsjettet eller hva, men jeg synes jeg er blitt testet lite, i alle fall de siste månedene. Jeg har ingenting å skjule, men for andre utøvere ... Jeg håper andre utøvere er rene, sier franskmannen.

– Synes du at systemet ikke fungerer?

– Jeg vil ikke si at det ikke virker, men politisk må man pushe på. En sak som dette kan kanskje gjøre doperne redde. Jeg håper på en ren sport. Det er det vi alltid sier. Vi håper.

Da NRK snakket med de norske utøverne etter stafetten i VM på fredag, var det få som ønsket å si noe. Martin Johnsrud Sundby var den som sa mest.

– Vi må ikke være naive når det gjelder hvor langt vi har kommet. Det må jobbes knallhardt fremover. Det (antidopingarbeidet) må sannsynligvis og forhåpentligvis trappes opp også. Det er den eneste konklusjonen jeg har, sier Sundby.

• Intervjuene med Sundby og Manificat ble gjennomført før NRK fikk testoversikten til de fem arresterte utøverne.

Slik fungerer blodpasstester

I saker som denne, hvor blodoverføringer er gjennomført, er det utøvernes først og fremst utøvernes blodpass som kan indikere doping.

Samtlige utøvere på internasjonalt toppnivå har et blodpass. Disse passene fungerer slik at man måler blodverdier og en del andre parametere med jevne mellomrom.

For eksempel måler man hemoglobinnivåer. Hemoglobinet er med på å frakte oksygen ut til musklene. Har du høye slike verdier, kan kroppen frakte mer oksygen til musklene, noe som gjør at musklene kan yte bedre.

I passene ser man ikke etter ulovlige stoffer, men verdien av de naturlige stoffene i kroppen. Man lager en graf som viser endringene fra test til test. Hvis du plutselig har høye hemoglobinnivåer, vil varsellampene lyse. Disse nivåene påvirkes også av en rekke andre faktorer som treningsbelastning, høyde, sykdomshistorikk også videre.

Ettersom Veerpalu kun er testet én gang av FIS denne sesongen, vil det være vanskeligere å registrere et avvik i forhold til utøvere som testes flere ganger.

Hvis du injiserer eget blod i kroppen, vil hemoglobinnivåene stige og prestasjonen øke. Det er slik bloddoping fungerer, og blodpassene er altså lagd for å avdekke en slik form for doping.

Siden disse prøvene ikke gir negative eller positive dopingprøver, heller en indikasjon på om det foregår bloddoping, er det også vanskelig å ta utøverne, opplyser Damsgaard til NRK.

– Jeg har i alle år sagt at bloddoping med eget blod ikke kan spores i blodprofilen med mindre utøverne setter inn og tar ut store mengder blod. Det vet utøverne godt, og derfor er volumet av manipulert blod også tilpasset etter det, skriver Damsgaard i en e-post.

– Vi vet også at små mengder blod gir «små» (kanskje ingen) forbedringer og at mange andre faktorer er langt viktigere for prestasjonen enn en liten mengde blod, fortsetter han i mailen.

Kaggestad mener at blodpassene fungerer, men er enig i at det er vanskelig å avdekke doping med slike pass.

– Jo, det har jo vært flere blodpass-saker, blant annet i sykkel. Men det er veldig kompliserte saker, så jeg tror en del særforbund er redde for å reise slike saker fordi de er redd for å tape dem, sier Kaggestad.

Etter å ha sett testdatoene, mistenker han at noen av disse utøverne kan ha stått på en overvåkningsliste.

– Nå er det sånn at utøvere som blir testet ofte gjerne er på en observasjonsliste. Sånn sett så ser det der ganske greit ut. Det kan være at FIS har hatt disse under oppsyn og derfor testet dem oftere. Blir du testet sjeldnere er det ofte fordi du ikke er under mistanke, sier han.

• Les også: Tidligere dopingavslørte Johannes Dürr arrestert: – Ikke overrasket

Totalt 556 prøver i år

FIS opplyser at de normalt dopingtester de fire beste utøverne i hvert renn, pluss to tilfeldige utøvere.

Frem til VM har det til sammen blitt arrangert 52 renn i verdenscupen. Dersom seks skulle blitt testet i hvert renn, slik FIS sier de gjør, ville det blitt 312 dopingtester.

Men ifølge FIS` egen oversikt har de kun gjennomført 228 tester i forbindelse med konkurranser siden mai i fjor. FIS forklarer at denne forskjellen skyldes at 4+2-regelen ikke er absolutt og at de kun tester på denne måten i en del utvalgte verdenscuprenn. Disse rennene varierer fra år til år.

• Les også: Her blir Hauke tatt på fersken med nål i armen.

I perioden fra 1. januar til 1. mars i år har FIS totalt (samtlige utøvere) gjennomført 556 dopingtester. Dette inkluderer også urinprøver og blodprøver som søker etter forbudte stoffer (som for eksempel EPO). Av disse testene har 311 tester vært blodpasstester.

Likevel er det altså ikke kjent at FIS har startet noen etterforskning av noen utøvere. Det er politiet som står for arrestasjonene i denne saken.

– Man kan forestille seg at hvis politiet ikke hadde tatt dem, kunne de ha kommet hit, konkurrert, vunnet en medalje kanskje. De kunne kanskje ha sluppet unna og ikke blitt tatt. Jeg synes antidoping er virkelig vanskelig, sier langrennsløper Maurice Manificat til NRK.

– Antidoping er ikke eksakt vitenskap. Blodtransfusjoner er vanskelig å påvise, og det er ikke gode verktøy for det. Jeg forstår at det er vanskelig, legger han til.