Nossum advarte mot «svenske tilstander»: – Legger hodet på blokka og sier at vi har vært for dårlig

– Jeg ser enorm nytte av et sterkt rekruttlandslag. For det jeg ser frem i tid er at herrer allround er et lag som begynner «å dra på årene». Det er noen bærebjelker der som vil forsvinne. De symboliserer en sterk treningskultur og når de forsvinner, så vil jeg ikke at alle gjør det samtidig og så skal vi bare fornye det.

– Gjennom et rekruttlag så har vi muligheten til å gi utøvere lærdom ved å trene med de beste, sa Nossum, og kom med følgende erkjennelse:

– Jeg har vært trener på allround og legger hodet mitt på blokka og sier at det har vi vært for dårlige på. Linken mellom rekrutt- og elitelag har vært for dårlig.

Bakgrunn: Forbundet skrinlegger herresatsing på rekrutt: – Vi har blitt etterlatt til oss selv

Hvordan skal landslagene se ut?

Nossum brukte den første timen under siste dag av Skiforbundets vårmøte flittig. Da satte kretsene seg ned sammen for å diskutere lagsstrukturen på både junior, rekrutt og elitenivå i norsk langrenn. Representantene fra kretsene ble også bedt om å ta stilling til hva man skal gjøre med regionsatsingen. Her deltok Nossum engasjert i diskusjonene og frontet sin mening.

Kretsenes innspill til langrennskomiteen (styre i norsk langrenn) danner også grunnlaget for en beslutning om hvordan norske landslag skal se ut fra og med VM-sesongen 2020/2021. Langrennskomiteen behandler saken til høsten og fatter vedtak da.

Saken fortsetter under bildet.

Ingen herrerekrutter i forbundet

Det kom etter hvert frem at enkelte kretser ønsket å skrote hele rekruttlandslagsordningen, til og med juniorlandslaget, og heller satse på sterke regionslag. Minst like mange tok også til ordet for å styrke rekruttsatsingen. Forsamlingen fremstod ganske delt i det spørsmålet.

Her hadde altså Nossum sterke meninger, så sterke meninger at han i tillegg til å besøke gruppebordene også valgte å ta ordet for å holde en slags appell til forsamlingen. For han er svært bekymret over at Norge for eksempel ikke lengre har et rekruttlandslag på herresiden.

Saken fortsetter under bildet.

– Du trenger juling

For kommende sesong har rekruttilbudet blitt redusert til et U23-lag for damer. De nest beste herreløperne er i 2019/2020 i private team og i de ulike regionlagene også kalt Team Veidekke-satsingen.

Nossum fortalte om hva et tettere samarbeid mellom et eventuelt rekruttlandslag og de på elitenivå kunne føre til.

– De må gå i fotsporene våre. Skal du bli best, så trenger du juling. Du trenger å lære deg å trene. Og så er jeg fullstendig klar over at vi har regionlag som skal ta vare på den «julingen», men jeg føler at vi per i dag favner for bredt på den biten. Jeg føler vi kunne spisset det mer. Det tror jeg vi må for å få flere VM- og OL-vinnere, sier Nossum – og innrømmet lett at tanken hans kunne fremstå lite sosialdemokratisk.

Lest denne? Heddas (20) «nei» til forbundet løftet opp på bordet til ski-toppene

– Ikke gode nok

Nossum gjorde altså alderen i sitt eget allroundlandslag til et element i argumentasjonsrekken. I dag består for eksempel distanselaget av en rekke utøvere som har bikket 30 år eller er rett i underkant. Alderssammensetningen er som følger:

Martin Johnsrud Sundby (34), Niklas Dyrhaug (32), Hans Christer Holund (30), Sjur Røthe (30), Didrik Tønseth (28), Emil Iversen (27), Simen Hegstad Krüger (26). Johannes Høsflot Klæbo på 22 år er allroundlandslagets virkelige «unge alibi».

– Jeg vil at neste generasjon skal dra nytte av de som er på laget mitt. Og som jeg sa i sted, vi har ikke vært gode nok på det. Jeg fikk spørsmålet i fjor da jeg startet opp. Da var jeg egoistisk og sa «nei». Jeg hadde behov for å være med mitt lag. Men nå er situasjonen annerledes. Jeg ser såpass frem i tid at nå at jeg ønsker å investere i neste generasjon, sier Nossum til NRK.

Saken fortsetter under bildet.

«Svenske tilstander»

Han brukte selv Sverige som eksempel tidligere på dagen. Svensk herrelangrenn sliter med å prege toppen av internasjonal langrenn etter at en rekke profiler sluttet i løpet av en to-treårsperiode. Emil Jönsson, Marcus Hellner, Johan Olsson er blant profilene som forsvant. De som stod igjen har ikke klart å dominere i herreklassen i det hele tatt.

På spørsmål om det er «svenske tilstander» Norge kan vente seg og han selv frykter dersom man ikke tar grep, svarer Nossum slik:

– Ja, på et vis kan du kalle det svenske tilstander. Men situasjonen de havnet i var at mange av resultatgarantistene på et vis ga seg ganske fort og uventet. Mange bærebjelker ble borte. Da må du begynne litt på nytt. Men jeg vil at vi har et mer jevnere generasjonsskifte.

Støtte fra Trøndelag

Men til tross for «frierferden» fra bord til bord, var det ikke alle som delte Nossums syn. Bordet med blant annet Nord-Trøndelag skikrets, med leder Mari Ann Landsem Melhus, var imidlertid helt på linje med landslagstreneren i spørsmålet om rekruttlandslag.

Landsem Melhus fortalte også at de ønsket fortsatt juniorlandslag, men at man fra forbundets side burde satset på flere i denne aldersgruppen. De foreslo også å opprettholde andelen utøvere på elitelag slik den er i dag.

Mye av det samme synet delte to andre bord med kretsrepresentanter, selv om de alle hadde litt ulike løsninger for størrelser på lagene, hvordan samarbeidet skulle fungere i praksis, og hvordan man fikk mest mulig ut av trener- og smøreressursene rundt en hel landslagskabal.

Saken fortsetter under bildet.

Ville kutte rekruttlandslag

To bord med kretsrepresentanter var imidlertid i andre enden av meningsskalaen. De var klare på at andelen eliteløpere måtte ned og at satsingen på Norges nest beste løpere måtte desentraliseres. De ønsket å utvide satsingen på Veidekke-lagene.

I dag er det altså kretsene som står for styringen av disse lagene med støtte fra Skiforbundet, men dette ønsket flere at forbundet skulle ta mer eierskap til og ansvar for. Enkelte ville rett og slett kutte ut junior- og rekruttlandslagene, eller ett av dem.

Saken fortsetter under bildet.

Føler han fikk støtte

Når Nossum blir spurt om hvordan han synes friertokten overfor kretsene gikk, og om han er bekymret for at han ikke skal bli hørt når det blir tatt en avgjørelse, svarer landslagstreneren «nei».

– Alle som er her snakker for sin syke mor. Du har kretsledere har som kjenner sine kretser edre enn meg. De kjenner sin hverdag bedre enn hva vi gjør. Vi skal ikke skjære alle over en kam fordi jeg har lyst på VM- og OL-gull. Jeg skummer jo fløten av den jobben de gjør og er mest opptatt av at de skal gjøre jobben sin best mulig.

– Men tror du at du får gjennom ditt ønske?

– Ja, litt fordi jeg føler flere her prater om de samme tingene. Det var ikke bred enighet om å legge ned rekrutt, akkurat, sier Nossum – som kan forvente at langrennskomiteen har tatt stilling til denne diskusjonen før skiforbundets høstmøte.