Norske utøvere hardt ut mot nytt lovforslag: – Kan ikke støtte en slik endring

– Utøverkomiteen og Niso kan ikke støtte en slik endring som foreslått.

Det skriver den norske utøverkomiteen i et høringssvar til Antidoping Norge. De frykter for norske utøveres rettssikkerhet hvis Antidoping Norge får det som de vil.

– Vi er enige i at dagens ordning må effektiviseres, men det kan ikke gå på bekostning av rettssikkerheten vår, sier Magnus Nedregotten til NRK.

Han er leder av den norske utøverkomiteen.

– Åpenbart problematisk

Antidoping Norge ønsker å endre meldepliktsforskriften, som omfatter om lag 100 norske eliteutøvere.

Utøvere som har fått advarsel for brudd på meldeplikten kan i dag klage inn til Antidoping Norge. Saken behandles da av klagenemnda, en uavhengig instans.

Den ønsker Antidoping Norge å avvikle.

De ønsker at meldepliktskomiteen overtar ansvaret.

Utøverkomiteen mener at dette er svært problematisk, og mener Antidoping Norge sitter med veldig mye makt.

– Det skal ikke være de samme som tester deg og som behandler saken, sier Magnus Nedregotten til NRK.

Antidoping Norge-sjefen mener utøvernes rettssikkerhet er godt ivaretatt.

– I dag er det fire frittstående behandlinger av meldeplikten før det kan få konsekvenser. Det er i meldepliktskomiteen, klagenemnda, påtalenemnda og domsutvalget. Forslaget vårt nå er at det skal gjennom tre frittstående behandlinger. Vi mener at det tilfredsstiller rettssikkerhetsgarantiene som skal være nødvendige, sier Antidoping Norge-leder Anders Solheim:

Antidoping Norge mener at dagens system er ineffektivt, og at de med den foreslåtte endringen vil nærme seg internasjonal praksis.

– Det krever mer tid og å skulle ha det gjennom fire frittstående enn tre. Utøvere kan risikere å ha pågående saker under mesterskap. Vi mener det er en forpliktelse overfor internasjonal idrett at det ikke bør skje, sier Solheim.

Frykter for utøverne

Birgit Skarstein sitter også i utøverkomiteen. Hun forstår ønsket om å effektivisere dagens system, men:

– Vi ønsker at dette gjøres uten at utøvernes rettssikkerhet svekkes, sier Skarstein til NRK.

En doping- eller meldepliktssak kan – i tillegg til å være karrieretruende – koste flere millioner kroner. Det har de færreste utøvere råd til.

– Siden de foreslåtte endringene er rettet mot utøverne, som hver dag må forholde seg til dette strenge, men nødvendige, regelsettet som legger føringer for både idrett og hverdagsliv, er det kritisk at utformingen og praktiseringen gir tillit og trygghet for utøverne, sier Skarstein.

– Vi har mulighet til å være et foregangsland og sørge for bedre rettssikkerhet for utøverne, sier Nedregotten.

– Wadas krav er at fra en advarsel er utstedt, så kan du få en administrativ gjennomgang av Antidoping Norge. Wada stiller ikke krav til noe frittstående behandling, vi legger oss nærmere det Wada sier hvordan det skal praktiseres. Det er motivet vårt for å foreslå dette, sier Solheim.

– Et nødvendig onde

Hvis endringen blir gjennomført, kan Antidoping Norge gi en advarsel. Men én advarsel får ingen konsekvenser.

– Hvis du er uenig i en advarsel, kan du klage. En advarsel har ingen konsekvenser, heller ikke to. Når du får tre, får det konsekvenser. Det er fordi utøveren skal ha muligheten til å rette det opp. Mange utøvere får en advarsel som ikke får konsekvenser, sier Solheim.

Men Nedregotten skjønner ikke hvorfor de ønsker å fjerne klagenemnda.

– Utøverkomiteen synes dagens løsning er et bedre alternativ enn det som foreslås av Antidoping Norge, sier han.

– Vi setter stor pris på at utøvere engasjerer seg. Vi har hatt eget møte med Utøverkomiteen og Niso om dette. Dessverre er det sånn at meldepliktssystemet er et nødvendig onde for et effektivt antidopingarbeid. Vi forvalter et strengt regelverk, sier Solheim.

Tirsdag er det styremøte i Antidoping Norge. Der er det ventet en avgjørelse i saken.