Norsk vest-triksing skapte storm – nå gjør skiskytterne det samme

– Det var diskusjoner og politikk i langrennsmiljøet, men det hjelper oss og det hjelper Norge. Jeg vet at ikke alle liker det, men det hjelper vårt lag, og det er slik jeg ser på det, sier Storbritannias trener Simon Allanson til NRK.

Briten står på standplass og instruerer sine to menn i Ruhpolding: Scott Dixon og Marcel Laponder, som ble nummer 73 og 99 på onsdagens normaldistanse.

Det er med andre ord ingen stormakt i skiskytterverden, men nå skal de altså samarbeide med en av de største.

– Nærmer oss en gråsone

Og bakgrunnen er ganske enkel: Storbritannia har ikke stort nok støtteapparat til å fylle de tildelte akkrediteringene, mens Norge har for mange folk. Derfor får Norge de ekstra akkrediteringene mot at de hjelper Storbritannia under løpene.

Den samme ordningen i langrenn fikk svenskene til å reagere kraftig.

– Jeg har ingenting imot det, men vi nærmer oss en gråsone. Det finnes ingen regler mot det, men samtidig har vi jo regler for hvor mange akkrediteringer vi skal ha, sier Finland-sjef Marko Laaksonen.

Han har selv ikke hørt om en tilsvarende avtale i skiskyting. Det har heller ikke trenerne for Russland, Tyskland eller Frankrike, som NRK har snakket med.

Samarbeidet i langrenn skapte ekstra reaksjoner siden reglene ble innført blant annet for å begrense den norske dominansen. Det er ikke tilfelle i skiskyting, men Laaksonen frykter at en slik løsning blir et problem hvis flere gjør det samme.

• JÖNSSON: – Vi får gå sammen mot Norge alle sammen

Artikkelen fortsetter.

– Vanskelig situasjon

– Da blir det ikke lenger fair play siden ikke alle har den samme sjansen, mener Laaksonen.

Han får delvis støtte av Tysklands herretrener Mark Kirchner.

– Jeg synes ikke dette er helt riktig å gjøre. Vi har kontingenter for teknikere og treningsteam, og jeg synes det er nok til å gjøre en god jobb, sier Kirchner.

Han avviser imidlertid at det er aktuelt å inngå et liknende samarbeid. Tyskeren mener laget er stort nok, og han synes det er viktigere å ha kvalitet enn kvantitet i støtteapparatet.

– Det er vanskelig for oss å dekke hele løypa. Jo flere nordmenn som hjelper oss, jo mer av løypa dekker vi. Det er en fordel for utøverne våre, forklarer Allanson.

– Forstår du at andre reagerer?

– Ja, det gjør jeg. Og jeg forstår at folk vil være uenige og misfornøyde. Det er en vanskelig situasjon. Hvis det var andre nasjoner som gjorde det, ville jeg kanskje ha tenkt annerledes. Folk vil ha deres meninger. Noen liker det, andre ikke, sier treneren.

Djupvik: – Vi vil være best mulig forberedt

Nasjonene får utdelt akkrediteringer etter antall utøvere. Norge har i dag 20 akkrediteringer, men det er foreløpig ikke spikret hvor mange ekstra Norge får i Holmenkollen, forteller idrettssjef Morten Aa Djupvik.

Norge og Storbritannia er enige om å samarbeide, men detaljene er ikke klare.

– Vi ser at et samarbeid med Storbritannia vil hjelpe oss. Forhåpentlig kan vi også bidra slik at det blir en vinn-vinn-situasjon for begge parter, sier Djupvik.

De ekstra akkrediteringene kan bli brukt til alt fra for eksempel smørere, stavpost, drikkepost og sekundering. Til gjengjeld får Storbritannia bruke dette mannskapet.

– Det er helt sikkert mange som har meninger om det. Men jeg mener det vi gjør er innenfor regelverket. Vi ønsker å være veldig godt forberedt, og når vi også kan hjelpe en liten nasjon, er det en bra greie, sier idrettssjefen.

Artikkelen fortsetter.

IBU kan stramme inn regelverket

Skiskyttertrener Arne Idland var sjef for Storbritannia på starten av 1990-tallet. Det var han som tok initiativ overfor sine tidligere samarbeidspartnere allerede i fjor.

Borut Nunar, rennsjef i Det internasjonale skiskytterforbundet (IBU), forteller at slike avtaler er inngått tidligere.

– De store nasjonene får litt færre akkrediteringer enn tidligere. De ser etter muligheter til å beholde antallet, forklarer Nunar.

Han mener ordningen er positiv slik den står nå, men IBU utelukker ikke endringer.

– Jeg vil ikke si at vi ikke har et problem, men vi ser på det. Hvis det går lenger, kan det få konsekvenser. Da kan vi begrense det (antallet) enda mer, sier Nunar.

Samtidig understreker rennsjefen at skiskytternasjoner ofte hjelper hverandre, og hverken Storbritannia eller Norge bryter noen regler.

Får støtte

Det er med andre ord ikke noe som hindrer andre nasjoner fra å gjøre det samme hvis de blir enige. Ricco Gross, tidligere stjerneskiskytter og nå Russland-trener, ser ingen problemer med samarbeidet.

– Jeg har aldri hørt om det før, men nå som jeg vet om det, kan jeg kanskje høre med andre nasjoner, sier Gross til NRK og smiler.

– Jeg synes ikke dette er urettferdig. Det er en del av en avtale, og jeg synes det er normalt, sier tyskeren.

Sverige-sjef Wolfgang Pichler reagerer heller ikke på nabolandets avtale. Pichler mener det er lav terskel for samarbeid i skiskyting, og han påpeker at nasjoner ofte samarbeider på flere områder.

– Vi får ofte hjelp av andre nasjoner. Det er klart at de trenger mange i Oslo, og jeg tror ikke at det har noe å si for resultatet, sier den tyske treneren, som legger til at «andre nasjoner kanskje tenker annerledes».

Djupvik og Norge har ikke rukket å diskutere løsningen med andre nasjoner ennå. Men han er ikke helt enig med den finske og tyske treneren.

– Du kan jo snu det på hodet også. Jeg tror at de små nasjonene synes det er en veldig god greie. Siden vi kan bidra og hjelpe til, sier Djupvik.

Det norsk-britiske samarbeidet vil altså ikke tre i kraft før VM i Holmenkollen. Det er foreløpig ingen tidsavgrensing i avtalen.

Men Storbritannias Allanson håper den blir langvarig.

– Nå gjelder det bare VM, men vi får se hva som skjer etterpå. For oss og Storbritannia vil det være fint å samarbeide med de beste i verden, etter min mening, sier treneren.