24 år gamle Iversen gikk et av sine beste renn da han ble nummer sju i lørdagens tremil på Lillehammer. Likevel var han bare sjette beste nordmann.
Neste år vil det bare så vidt holde til å komme med på laget. For nå foreslår den tyske legenden Jochen Behle at Norge ikke skal få stille med flere enn seks løpere i verdenscupen.
Og Vegard Ulvang bekrefter at et slikt vedtak kan bli fattet på FIS-kongressen i juni.
– Det hadde vært et slag i magen, sier Iversen.
– Nesten ikke vits
– For meg ville det betydd at det nesten ikke er vits. Nå har vi 10-11 mann, og likevel er det gode skiløpere som ser rennet på TV. Da begynner det å bli brutalt, konstaterer han.
Han får støtte av Ragnhild Haga, som er i en lignende posisjon. Hun er i øyeblikket sjette beste norske kvinne i verdenscupen sammenlagt.
– Hvordan ville det vært å sitte hjemme og se det på TV?
– Det hadde vært surt. Hvis det er sånn over lang tid, får man tenke igjennom hva man holder på med og se det an. Men jeg håper virkelig ikke det blir sånn. Jeg tenker det er feil vei å gå, sier Haga.
Skulle det bli en realitet, vil hun likevel bruke det som motivasjon.
– Da må jeg bare trene enda mer og skjerpe meg på alt. Jeg har et mål om å bli bedre, så jeg håper ikke det blir et problem for meg. Men det vil være veldig synd for de som er i grenseland, fastslår hun.
FELLES SKJEBNE: Tyske Tim Tscharnke og svenske Anders Svanebo måtte begge se seg slått av fire norske lag i søndagens stafett.
Foto: Pedersen, Terje / NTB scanpix– Feil å straffe
Heller ikke konkurrenter fra andre land synes det er noen god idé at gode norske løpere skal holdes utenfor.
– Det blir feil å straffe et land for å være bra, sier Anders Svanebo, som gikk ankeretappen for det svenske laget som ble slått av fire norske lag i søndagens stafett.
– De beste bør få gå i verdenscupen?
– Absolutt. Der skal de beste være, understreker Svanebo.
Norges landslagssjef Vidar Løfshus er forberedt på at det blir mindre kvoter.
– Jeg tror det kommer noen endringer på FIS-kongressen i Mexico, det har vi fått klare signaler på. Vi håper vi sammen kan finne de beste virkemidlene, sier han.
Løfshus skjønner hvorfor forslaget kommer. Og heller ikke han liker den norske dominansen.
– Jeg er litt betenkt. Det bruker å jevne seg ut når de største slagene kommer, men styrkeforholdet gjør at det er grunn til å stille spørsmål, erkjenner han.
