Sist vinter kunne Norge ha ti skitestere ute i løypa før verdenscuprenn i langrenn. Det vil si at alle norske løpere kunne teste ski sammen med sin personlige smører eller tester.
Kommende sesong blir det maksimalt fire, og noen ganger bare to, skitestere fra hver nasjon som slipper til.
Det vedtok langrennskomiteen i Det internasjonale skiforbundet (FIS) på sitt møte i Dubrovnik i forrige uke.
Intensjonen er å stoppe en utvikling der stadig mer penger brukes på preparering av ski.
– Dette vet vi er en utvikling som har eskalert veldig de siste fem til ti årene, drevet av de største nasjonene. Mange av de små nasjonene føler at det er uoverkommelig å slåss mot, sa komitéleder Vegard Ulvang til NRK i forkant av vedtaket.
Vedtaket får åpenbart konsekvenser, særlig for nasjonene med størst løperkvoter. Det vil si Norge, Russland, Sverige og Finland.
Smøresjefen: – Irriterende
– Dette gjør jobben vår vanskeligere, fastslår Norges smøresjef Stein Olav Snesrud, som er kritisk til innskrenkingen
– De sier vi skal spare kostnader og sånn, men vi må for vår del ha akkurat like mange folk der for å smøre skiene til de 14–20 utøverne våre som skal på start. De små og mellomstore nasjonene vil nesten kunne ha like mange folk på løypa fortsatt, så dette blir mest for at vi skal få det litt mer utfordrende, føler jeg, sier han.
– Og hva tenker du om det?
– Jeg synes det er irriterende at dette blir tiltak som gjør at vi synes vi kunne ha gjort en bedre jobb hvis vi hadde hatt andre muligheter for å gå på ski. Men samtidig skal vi gjøre alt vi kan innenfor de reglene som er, og de får ikke tatt fra oss arbeidsinnsatsen selv om de kan prøve å drepe arbeidslysten vår, sier Snesrud.
Alle løpere har naturligvis adgang i konkurranseløypa, men innenfor mer begrensede tidsrom enn tidligere. I testområder utenfor løypa kan teste ski akkurat som før.
NRK snakket med en rekke norske toppløpere om vedtaket på Sognefjellet. Det råder ingen generell frykt for at Norge ikke skal ha gode ski også i framtida.
Men alle innser at ting blir annerledes.
Krogh: – Kritisk
– Akkurat nå er vel jeg litt nede på rangstigen, så da får vel ikke jeg med meg noen smører ut på test, så det kan bli kritisk, erkjenner Finn-Hågen Krogh.
– Det blir nok litt mer ansvar på løperne selv, at vi på selve renndagen må teste mer med hverandre, påpeker ankermannen fra stafettlaget som tok VM-gull i Lahti i 2017.
– Selvfølgelig vil jeg ha med min smører ut i løypa sammen med meg, for det er viktig for å finne de riktige skiene. Så vi får se om vi klarer å løse det på en bra måte som gjør at alle løperne får den hjelpen de trenger. Jeg tror smøreteamet sitter og grubler, sier den regjerende OL-mesteren på tremil, Simen Hegstad Krüger.
Som verdens desidert beste langrennsløper, ligger Therese Johaug godt an til å bli prioritert når det skal avgjøres hvem som skal få hjelp av støtteapparatet før renn. Likevel liker hun ikke de nye reglene.
– Det blir veldig mye begrensninger både her og der, synes jeg, så det blir spennende å se hvordan det blir. De ser vel at Norge gjør det bra og prøver å legge noen begrensninger på oss, sier hun.
Johaug reagerer
– Synes du det er litt urimelig at Norge, som har såpass mange løpere, må klare seg med såpass få tilganger til løypa?
– Ja, det synes jeg, bekrefter Johaug.
Men noen løpere er også positive til de nye reglene.
– Jeg håper det hjelper. Hvis det gjør at flere nasjoner kan være med og hevde seg i toppen i langrenn, så er det kjempebra, for det er noe vi trenger, sier sprintverdensmester Maiken Caspersen Falla.
Til tross for skepsisen, ser også Finn-Hågen Krogh positive sider.
– På en måte er det jo positivt for oss løperne også, vi skåner løypa mer. Når vi går verdenscup, er det ofte dårlige forhold, fordi det er løst, påpeker han.
Like mange smørere
Spørsmålet er uansett om vedtaket vil føre til redusert pengebruk.
– Jeg tror ikke vi kommer til å ha færre smørere, men jeg tror vi kommer til å ha litt mindre støtteapparat, for vi har hatt med skitestere i tillegg, og de får vi brukt mindre nå, sier langrennssjef Espen Bjervig i Norges Skiforbund til NRK.
Bjervig har ikke rukket å regne på hva det eventuelt vil innebære av sparte kostnader for Norges del.
– Har du forståelse for vedtaket?
– Det slår litt hardt for oss, men jeg har forståelse for at man ønsker å gjøre grep for å redusere kostnadene. Så kan man være enig eller uenig i om dette tiltaket er offensivt nok, men jeg har forståelse at vi må se på dette og andre ting, for vi har et ansvar for at det ikke skal være for dyrt å drive idretten, konstaterer Bjervig.
Mer kan komme
På FIS-møtet ble det også diskutert andre tiltak, som stengte VM- og OL-løyper i lang tid før mesterskap, maksstørrelse på smøretrailere, begrenset strømforbruk i smøreområdet og forbud mot flyttbare slipemaskiner.
Ingenting av dette ble vedtatt, men utredes videre.
– De får sette reglene, og så får vi finne ut hvordan vi får gjort mest mulig innenfor de reglene som er bestemt, er smøresjef Snesruds kommentar til det.
– Blir det flere smørebommer for Norge som en konsekvens av de nye begrensningene?
– Det håper jeg virkelig ikke, vi skal i hvert fall gjøre alt vi kan for å unngå det, vi får bare krumme nakken og gyve løs med alt vi har, så skal vi klare å løse dette også.