Norge med knallhard kritikk av arrangøren – men FIS-sjef avslører Norge-kritiske nasjoner

For tirsdag fortalte Norges Skiforbund at ingen utøvere reiser til verdenscup i Davos eller Dresden. Norge forbereder seg heller ikke på å reise til Tour de Ski.

Og for første gang letter langrennssjef Espen Bjervig på sløret rundt detaljene som gjør at Norge gikk til det drastiske skrittet å droppe en rekke konkurranser.

– Vi følte vi møtte en verden som var omtrentlig og preget av tilfeldigheter. Vi kan ikke signalisere kritikken tydeligere når vi trekker troppen fra verdenscupen før jul, innleder Bjervig, i sin kritikk av rennene i Finland sist helg.

– For mange tilfeldigheter

Han lister opp en rekke punkter. Først knyttet til testingen ved ankomst.

• Da den norske troppen ankom Ruka startet det hele med at arrangøren hadde rotet til med personalia og data forbundet hadde sendt inn. Bjervig & co. måtte bearbeide listene manuelt. Slik at alle ble registrert riktig da de skulle gjennomføre hurtigtestene ved ankomst.
• Forbundet reagerte sterkt på at det ikke ble gjennomført noen smittesporing i forbindelse med Eirik Myhr Nossums første hurtigprøve, som var positiv. Bjervig sier arrangøren konkluderte med at de som satt foran og bak, og ved siden av Nossum på flyet, ble definert som nærkontakter og satt i karantene. Forbundet valgte da på eget initiativ å sette alle i karantene.
• Forbundet hørte ingen verdens ting fra verken arrangør, finske myndigheter eller FIS etter Nossums test, hevder Bjervig. Han forteller at de selv måtte spørre om alt rundt hva de skulle foreta seg. Han hevder også at forbundet per dags dato ikke har fått skriftlig svar på de 48 hurtigtestene ved ankomst, heller ikke ekstratesten til Nossum.

– Vi har kun fått det muntlig per telefon. Det er dokumentasjon vi ønsket. Det var for mange tilfeldigheter rundt alt dette.

Trang pressesone og «high fives»

I tillegg reagerer han sterkt på det den norske ledelsen mener var generelt dårlig etterlevelse av smittevernprotokollen knyttet til konkurransene. Bjervig forteller om følgende:

• Pressesonen var for trang. Det var ikke to meters avstand som vi hadde på Beitostølen.
• Områdene ved start og i mål var for trange – utøverne kom for tett på hverandre i situasjoner der det er mye pusting, spytting og svetting.
• I tillegg var det lite respekt for å holde to meters avstand, det var «high fives», støtteapparat tok av seg munnbind ved sekunderingspost, sier Bjervig.

– Vi opplevde en arena vi trodde skulle være tryggere enn det vi fikk der. Når det å være på flyplasser og reise generelt legges oppå dette, så blir risikoen for høy, sier Bjervig – og legger til:

– Det er en smittevernprotokoll som ligger der. Den er bra, den. Men vi føler etterlevelsen av den var tilfeldig. Da vi sa ifra og varslet om ting vi følte ikke var bra, så følte vi at vi fikk lite gehør for det. De mente etterlevelsen var innenfor de rammene som var satt.

– Har en forskjellig oppfatning

På spørsmål om hva som ble sagt mellom ham og ledelsen i FIS, svarer Bjervig slik:

– Den dialogen mellom oss og FIS får forbli mellom oss. Vi har en forskjellig oppfatning på etterlevelsen av smittevernprotokollen.

Pierre Mignerey er renndirektør i FIS. Han er forelagt Bjervig og Norges Skiforbunds misnøye. Han innleder med å si at alle tilbakemeldinger er velkomne.

Han mener imidlertid at det som handler om smittevern knyttet til konkurransene, som pressesonen, testområde, sekunderingspost, mål- og startområde, i hans øyne fungerte «ganske bra». Han påpeker blant annet at en trang pressesone ble utvidet.

– Det var blant annet ikke påbudt, men strengt anbefalt å bruke munnbind i disse områdene. Det var eksempler på enkelte som brukte munnbindet feil, men følelsen min etter Ruka var at dette ble fulgt. Og når jeg sier at jeg synes det var bra, så mener jeg ikke perfekt.

Han er imidlertid enig med Bjervig at det virkelig store forbedringspotensialet fra arrangementet ligger i testprotokollen. Spesielt den praktiske gjennomføringen.

Tror de fleste var fornøyde

Mignerey mener det var for mange som samtidig skulle gjennomføre hurtigtest, det ble for mye venting og han var ikke spesielt fornøyd med at utøvere og støtteapparat ble testet i campingstoler utendørs på en parkeringsplass.

Han er også snar med å ta selvkritikk når det gjelder informasjonsflyten rundt en positiv prøve, slik det ble i Norges tilfelle.

– Men i det store bildet, med unntak av Norge, så tror jeg de fleste andre nasjonene var fornøyde, sier Mignerey.

På spørsmål om hvorfor han tror det er slik, svarer Mignerey at Norge opplevde at Nossum fikk en falsk positiv koronaprøve.

– Det skjedde ikke med de andre nasjonene. Vi vet at én enkelt hendelse som det kan påvirke veldig. At de da ser på ting mer negativt – og i dette tilfellet så var det Nossums positive test.

– Har du fått reaksjoner fra andre nasjoner på at Norge dropper disse konkurransene før jul?

– Noen forstår og er bekymret. Andre er kritiske. Jeg kan ikke si hvem det er. Men vi vet at Norge har rett til å bestemme seg for det. Det respekterer vi og at vi er fra forskjellige kulturer.

– Hvorfor er de kritiske?

– Inntrykket til mange nasjoner er at Ruka var langt fra en katastrofe. Inntrykket til mange var at det faktisk var bra. Noen forstår ikke Norge, sier Mignerey – og utdyper:

– Det er viktig å forstå at for mange nasjoner er det å konkurrere i verdenscup den eneste måten å utøve jobben sin og promotere sponsorene sine. Norge kommer ikke til verdenscupen, men kan arrangere nasjonale konkurranser som går på TV. Det har de ikke sjanse til i andre land enn Norge, Sverige og Finland.

– Mindre nasjoner er nå bekymret for at andre skal gjøre som Norge og frykter verdenscupen blir kansellert. Det er derfor de er kritiske. De føler avgjørelsen kompromitterer hele verdenscupen, sier Mignerey.