Norge herjer, men sjefen er bekymret over store tap: – Utøverne sliter økonomisk

– Det har vært en veldig bra sesong, mye bedre enn vi fryktet i april. Løperne har fått gjort mest og vært minst påvirket. Kasterne har hatt litt større utfordringer og heller ikke hatt så mye aktivitet, sier sportssjef Erlend Slokvik i Norges Friidrettsforbund når NRK ber ham oppsummere koronasesongen 2020.

I en amputert og mesterskapsfri sesong har Norge markert seg mer enn kanskje noen gang før.

NRK har gått igjennom samtlige øvelser der Det internasjonale friidrettsforbundet (WA) fører en offisiell statistikk over årsbeste i verden. På disse listene har Norge 21 plasseringer blant de ti beste.

Noen av resultatene har kommet i utradisjonelle øvelser som ikke arrangeres så ofte i «normalår». Andre resultater må ses i lys av at det har vært arrangert få konkurranser og at mange verdensklasseutøvere i koronaåret knapt har konkurrert.

Verdensklasse

Men flere av prestasjonene er likevel udiskutabelt i verdensklasse.

**Karsten Warholm leverte historiens nest beste løp på 400 meter hekk da han løp på 46,87 i Stockholm. Bare Kevin Youngs verdensrekord på 46,78 fra 1992 er bedre. Han har dessuten satt bestenotering i verden på 300 meter hekk, en øvelse der WA ikke fører en offisiell årsbestestatistikk.

**Jakob Ingebrigtsen satte en klar europarekord på 1500 meter med 3.28,68. Det er den nest beste tiden i verden i år – og gjør ham til den åttende beste i historien på 1500 meter. Ingebrigtsen satte også ny europeisk bestenotering på 2000 meter med 4.50,01, som er årsbeste i verden på den noe uvanlige distansen. Han er dessuten nest best i verden på 3000 meter i 2020 med sin nye norske rekord på 7.27,05.

**Hedda Hynnes nye norske rekord på 800 meter – 1.58,10 – er den nest beste tiden i verden i år. Hynnes nye norske bestenotering på 600 meter – 1.26,90 – gjør henne til tredje raskest i verden i år på den distansen.

**Karoline Bjerkeli Grøvdal har imponert stort i gateløp i høst. Med 15.04 har hun årsbeste i verden på 5 km. Det er imidlertid 30.32 på 10 km i Hytteplanmila som er et virkelig verdensklasseresultat. Det gir fjerdeplass på verdensstatistikken for 2020, men vel så viktig: Det er den 16. beste tiden i historien på distansen.

– Det betyr at det er mange som har fått gjort et veldig godt treningsarbeid og utviklet seg videre. Vi har nok fått trent bedre enn mange av konkurrentene, som har vært mer nedstengt enn oss, sier Erlend Slokvik.

Taper penger

Likevel er han altså bekymret. For økonomisk har det på ingen måte gått like bra i koronaåret.

– Det er ingen hemmelighet at vi har måttet skjære ned i år. Det er inntektstap når det ikke er mesterskap. Vi klarer oss dette året, men hvis det blir like ille neste år, blir det tøffere, erkjenner Slokvik.

Han påpeker at det er utøverne det går utover. Og foreløpig er utøvere i tekniske øvelser rammet hardere enn utøvere som driver med løping.

– Utøverne sliter økonomisk. Vi har kastere som er rangert topp ti i verden som kanskje har tapt mellom 100.000 og 200.000 kroner i startpenger og premiepenger, sier Slokvik.

– Har friidrettsforbundet mulighet til å hjelpe dem økonomisk?

– Vi har ikke økonomi til det. Derfor ligger støtte til disse utøverne inne i søknaden fra Olympiatoppen til kulturdepartementet.

– Kan ikke fortsette sånn

En av dem han snakker om er sleggekasteren Eivind Henriksen. Han er nummer fem på verdensrankingen i sin øvelse og bekrefter at han tjente rundt 150.000 kroner i premiepenger i fjor.

– I år ville det nok vært litt mer, fordi slegge kom inn i kontinentalcupen, der det er litt høyere satser, forteller han.

I stedet ble det altså vesentlig mindre på grunn av epidemien. Økonomisk sett var det ikke krise, fordi Henriksen har en deltidsjobb ved siden av idretten.

– Da jeg skjønte at det ikke ble noen sesong, jobbet jeg litt ekstra et par måneder i sommer, forteller han.

For den sportslige satsingen er det imidlertid ikke optimalt.

– Det er absolutt ikke det, så det kan ikke fortsette sånn. Det skulle heller vært motsatt, at man kunne jobbet litt mindre, fastslår Henriksen.

Ola Stunes Isene, som er ranket som nummer åtte i verden i diskos, har en lignende historie. Da han skjønte at det ble en sesong uten mesterskap, valgte han å prioritere jobb på lager.

Mindre jobbing, mer kasting

– Jeg har egentlig takket ja til alt jeg har fått av tilbud om å jobbe, så ganske mange uker har jeg jobbet åtte til fire hver dag, forteller han.

Det betyr at han ofte har vært oppe klokka fem for å trene før jobb, mens han andre ganger ikke har hatt overskudd til å gjøre det. Samtidig har han kjørt inn et nytt fysisk treningsopplegg med ny trener.

Sammenlignet med Henriksen, har Isene hatt mange tilbud om å konkurrere. Men han har valgt å takke nei. Ettersom han uansett ikke ville vært i form til å kaste opp mot sitt aller beste, har han ikke villet ta noen koronarisiko.

– Jeg ga manageren min beskjed om å takke nei til alt som krevde flyreiser. Jeg har konkurrert én gang utenlands. Det var i Sverige og jeg kunne kjøre egen bil, sier han.

Foreløpig frykter han ikke konsekvensene.

– Men inn mot et eventuelt OL neste år må det bli en mer proff satsing. Fra nyttår må det bli mindre jobbing og mer kasting, konstaterer han.