Nordbotten legger opp: – Jeg var på høyde med Marcel Hirscher

– Det er ikke mange som får oppnå det jeg har oppnådd, sier en fornøyd Nordbotten.

NRK møter 31-åringen på Aker Brygge, der han nå altså avslører at han skal erstatte jakten på topplasseringer med jobbsøking.

– Jeg føler det er tid og sted for alt. Nå har jeg satt et punktum. Det er utrolig tungt. Dette er noe jeg har tenkt på lenge. Jeg tror det er fornuftig, forklarer han.

Nordbotten kan se tilbake på flere topp 10-plasseringer i verdenscupen og en OL-bronse fra lagkonkurransen i Pyeongchang.

– Medalje er medalje i mesterskap, så jeg holder det veldig høyt, erkjenner slalåmspesialisten, som likevel nevner en annen opplevelse som karrierens høydepunkt:

– Jeg husker veldig godt første gang jeg ble topp 10 i Kitzbühel. Da hadde jeg hatt en ganske tøff sesong. Så kom jeg til Kitzbühel og startet som nummer 51 og sto på toppen av besiktigelsen og sa at «jeg får ta et bilde av dette er, for dette blir vel mitt siste verdenscuprenn». Det var ekstreme forhold. Da kjørte jeg meg fra startnummer 51 til sjetteplass. Det var utrolig stort.

– En utrolig lang guttetur

31-åringen var helt i toppen i barne- og ungdomsårene. Vendepunktet kom som 11-åring. Da klarte han ikke å kvalifisere seg til landsfinalen, noe som gjorde at han virkelig satte inn støtet før sesongen der han fylte 12 år.

– Etter det så hadde jeg en kjempebra karriere og kjørte fort i ung alder, og jeg var på høyde med Marcel Hirscher, forteller Nordbotten om den tidligere alpinkongen fra Østerrike.

– Han var min årgang, og vi kjente hverandre godt. Vi har hatt tett dialog og vært «close» hele tiden, legger han til.

Nordbottens progresjon fortsatte i tenårene, men mannen fra Kolbotn har slitt med å komme seg gjennom det svært trange nåløyet helt inn i verdenstoppen.

– Dessverre nådde ikke jeg helt opp på det, men jeg er utrolig fornøyd med det jeg har oppnådd. Det å være på lag med folk som Aksel, Kjetil, Kilde, Henrik, Sebastian. Jeg har ikke sett på dem som superstjerner. Jeg har sett på dem som venner og lagkamerater. Det har vært en utrolig lang guttetur.

– Har du fått ut potensialet ditt?

– Tidvis. Når man er nummer fem og seks i verdenscupen, så er det ytterste verdensnivå. Det er gøy å tenke på.

Klar for nytt kapitel

Barnestjernetilværelsen til tross, Nordbotten hadde ikke mål om hverken OL- eller VM-gull. Målet hans var å komme på landslaget, og der har han vært i en årrekke. Det var først i senere tid at de store drømmene dukket opp.

– Jeg satte meg ikke noen konkrete mål. Jeg hadde mer tekniske og taktiske mål. Jeg hadde jo en drøm om å vinne OL-gull, men jeg merket veldig at hvis jeg hadde kortsiktige mål, så ble man veldig opptatt av det målet, og da gikk man litt bort fra arbeidsoppgavene. For min del, så fungerte ikke det så bra, forklarer han.

Nå venter et nytt kapitel for Nordbotten, som utdannet seg i USA samtidig som han satset på alpint frem til 2014.

– Toppidrett er ikke en rett linje. Det går opp og ned. I vinter hadde jeg en tøff sesong, og da er man ordentlig nede. Vanligvis har jeg greid å jobbe meg opp av det, men nå har jeg ikke gjort det, avslutter 31-åringen.