Nils Arne (80) vil ha – men hva om ikke Kjetil (52) sier ja?

Torsdag 16. september spiller Bodø-Glimt sin første gruppespillkamp i en europacup noensinne. Hjemme på Aspmyra vinner de 3–1 over ukrainske Zorja Luhansk i den nystartede serieligaen.

På sidelinjen smiler trener Kjetil Knutsen over enda en overbevisende triumf. Kanskje går også tankene til neste hjemmekamp i gruppespillet. Da kommer den italienske serieleder Roma til Aspmyra.

På sidelinjen får vi duellen mellom Kjetil Knutsen den portugisiske trenerlegende José Mourinho, som nå leder Roma.

Samtidig er Rosenborgs mektige styreleder Ivar Koteng å se på nyhetssendingene på NRK. Han snakker oppgitt om parkeringsplasser som forsvinner i Trondheim sentrum til fordel for sykkelveier.

Det er to fotballbyer i endring, og kanskje er det Bodø som er best forberedt på hva som kommer.

Det blå stempel

For samme Koteng har åpent innrømmet at han ønsker nevnte Kjetil Knutsen som Rosenborgs neste trener når en annen trenergigant, Åge Hareide, pensjonerer seg etter denne sesongen.

Bergenseren Knutsen har skapt sensasjonelle resultater i sin tid i Bodø – og det ved å spille en type fotball som Rosenborg til enhver tid ønsker at deres utvalgte skal gjøre.

Det gjør de ikke samme grad lenger. Det vil de at Knutsen skal gjøre noe med.

Selv nestoren over alle nestorer, Nils Arne Eggen (80), er åpen på at det er Knutsen han mener er den som best kan føre den gloriøse arv og tradisjon videre.

Den slags blå stempel har fortsatt stor symbolsk betydning på Lerkendal.

På et vis er også timingen perfekt for begge. Knutsen har utrettet alt noen trodde var mulig og litt ekstra i Bodø, og Rosenborg er i en brytningstid, hvor et lag og en kultur skal formes for en fremtid de håper skal gi nye triumfer til Trondheims stolthet.

Alle veier fører ikke lenger til Lerkendal

Men det som har vært sett på noe bortimot en selvfølge i norsk fotball, det at ingen trenerjobber er mer attraktive enn å trene Rosenborg er ikke lenger noen selvfølge.

Så det er langt fra sikkert at 80-årsjubilanten på Fannrem utenfor Trondheim får gaven han vil ha.

Les også: Godfotens far og trenerlegenden fyller 80 år i dag

Rosenborg kan rett og slett oppleve noe så ydmykende som at den soleklare førstekandidat sier nei.

For i stedet for å skulle føre arve etter godføttene som en gang var, er det nå en reell mulighet for at Knutsen heller står på sidelinjen på Aspmyra når de såkalte knockout-kampene i serieligaen spilles i februar- eller rett og slett finner tiden inne for å flytte tilbake til Bergen.

Og hva gjør Rosenborg da?

Ingen norske alternativer

Det er ikke som om Ivar Koteng og hans kompetente styre ikke har tenkt tanken. Derfor jobber de nødvendigvis med en liste kandidater, og det er garantert en ambisiøs liste.

Erfaringene fra den lett eksperimentelle ansettelsen av den umeritterte Eirik Horneland sitter fortsatt i. Problemet er at det harmonerer best med kulturen i Rosenborg å ansette en norsk trener. Men der er lista over aktuelle kandidater grensende til blank.

Den mest suksessfulle i øyeblikket er Kjetil Rekdal, som foretrekker at hans lag spiller en fotball som ikke harmonerer med Rosenborg-modellen.

Den best tilpassede heter kanskje Svein Maalen, men oppturen på Ranheim-benken endte brått. Da er også veien for lang til å bli hovedtrener i Rosenborg umiddelbart. Kristiansunds Christian Michelsen har potensialet, men mangler erfaringen fra en toppklubb.

Dag-Eilev Fagermo må lykkes bedre i Vålerenga enn han har gjort før de vil ta sjansen på å vurdere ham.

Geir Bakke har vært aktuell før, men forlater neppe prosjektet han er i gang med på Åråsen. Og slik kan vi fortsette. Helt til vi har passert grensen, altså den norske.

Svensken, dansken og rosenborgeren

For har ikke den neste Rosenborg-trener bergensdialekt, er det mye som taler for at hen ikke snakker norsk overhodet. Så vel i Sverige som i Danmark finnes det gode kandidater. Men det er mye som tilsier at dette ikke er noe den nevnte jubilanten fra Orkdalen ønsker seg.

For skal man kvalifisere seg til Nils Arne Eggens virkelige hedersbetegnelse på mennesker, nemlig «rosenborger», følger det med en kravspesifikasjon som fort kan være i overkant vanskelig å oversette for en svensk eller dansk trenerkapasitet.

Svenske Erik Hamrén var en suksess, men fikk bare respekt, ikke virkelig, rosenborgsk kjærlighet.

Danske Kasper Hjulmand takket nei i siste liten og endte ironisk nok i stedet som dansk landslagstrener, hvilket sendte Åge Hareide til Lerkendal.

Kjetil Knutsen kan, selv om han ikke returnerer til familien i Bergen, glede sin hjemby ved å symbolsk markere en gang for alle at Rosenborgs tid som norsk fotballs virkelige storhet er over ved rett og slett å si «nei takk».

Hurra for Nils

Høsten vil vise om Nils Arne Eggen får sitt gaveønske oppfylt. Han har tid til å vente. I mellomtiden skal vi benytte anledningen til å delta i hyllesten av en jubilant som alene brakte norsk klubbfotball en stolthet og selvfølelse vi aldri har vært i nærheten av, verken før eller siden.

Utrolige 8 (åtte) år på rad kvalifiserte hans Rosenborg-lag seg til gruppespillet i Mesterligaen. Alene skapte han et imperium, bygget på taktisk stahet, intelligent kjefting, varme og endeløse mengder Ibsen-sitater.

Rekken av Nils Arne Eggen-sitater er ellers omtrent like lang som den vår dikterstorhet uvitende er opphav til.

I anledning får vi avslutte med en av de virkelige klassikerne, som kom etter at europeisk fotballs mest meritterte klubb reiste fra Lerkendal uten poeng etter møtet med de trønderske mestere:

«Det ska dæm ha, Real Madrid, dæm prøvd».

Gratulerer med dagen, du Orkdalens store sønn.