Idrettsforbundet har brukt 35 mill. på konsulenttjenester

– I og med at kostnadene med OL har fått offentlig oppmerksomhet, valgte vi å legge frem tallene. Vi har ingenting å skjule, sier generalsekretær Inge Andersen i NIF til NRK.no.

Norges Idrettforbund har onsdag ettermiddag opplyst særforbundene og idrettskretsene om sitt regnskap for 2013. Et par timer senere presenterte NIF tallene også for pressen.

Initiativet er tatt siden det er kommet frem at idrettsforbundet har brukt mye midler på PR-byråer som First House.

VG skriver onsdag at byrået blant annet skal ha bistått med kronikkskriving og strategiarbeid, og det skal være snakk om et omfattende bruk, ifølge avisen.

På Ullevaal stadion valgte idrettsforbundet å legge frem de ulike kostnadene for arbeidet med OL-søknaden, konsulenttjenester og annet informasjonsarbeid.

Hentet inn kompetanse

I en pressemelding skriver forbundet at de har brukt 34,9 millioner kroner på eksterne oppdragstakere.

Disse millionene er fordelt slik, ifølge NIF:

• 9,4 millioner innenfor IT-området til ledelse og drift.
• 8,2 millioner til Olympiatoppen for kjøp av tjenester fra over 90 ulike oppdragstakere av faglig og annen karakter.
• 7,9 millioner ble brukt på en rekke leverandører innenfor arbeidet med OL og Paralympics 2022.
• 4,1 millioner ble brukt på ulike tjenester av juridisk, faglig og annen art i andre avdelinger i NIF.
• Det eksterne toppidrettsuvalget betalte 1,8 millioner for bistand til prosessgjennomføringen og rapportutarbeidelsen.
• Avdeling for idrettsutvikling betalte til sammen 1,7 mill. til foredragsholdere og faglig bistand.
• NIFs internasjonale bistandssamarbeid kostet 0,9 mill. fra egne midler.
• Faglig støtte til NIFs lovutvalg, domsutvalg og appellutvalg kostet 0,6 mill.
• Til slutt kjøpte NIF faglig bistand for 0,4 mill. i forbindelse med forberedelsene til Ungdoms-OL 2016.

– Det er allment kjent at det koster å søke om et OL og Paralympics. Det har heller ikke vært noen overraskelse for norsk idrett, skriver forbundet i en pressemelding.

Inge Andersen forklarer beløpet på 35 millioner kroner slik:

– Det er hensiktmessig å kjøpe tjenester innenfor IT og juridisk bistand til en OL-prosess. Det er mange vi ikke skal ansette fast, men som vi bruker som ekstern kompetanse for en kortvarig periode, sier Andersen.

– Hvor mye brukte dere på kommunikasjonsarbeid?

– Vi har brukt 12,5 millioner kroner på hele OL-prosessen. Vi har brukt 7,9 millioner kroner på konsulenter innenfor juridisk bistand, økonomisk bistand og kommunikasjonsbistand, sier Andersen, som ikke ønsker å gå inn på detaljer rundt de enkelte byråene.

12,5 millioner på søknad

I tillegg til konsulentutgiftene har idrettsforbundet lagt frem kostnadene for blant annet OL-søknaden og lønn.

Generalsekretær Inge Andersen opplyser at forbundet hadde 122 millioner kroner i lønnsutgifter i 2013, mens forbundet brukte 12,5 millioner kroner på arbeidet med OL-søknaden:

• 6,8 millioner av disse ble brukt på folkeavstemningen.
• 0,7 millioner ble brukt på juridisk bistand.
• Innleid kompetanse i forbindelse med søknadsprosessen kostet 2,3 millioner kroner.
• Kostnader for egne ansatte var 1,4 millioner kroner.
• Møte- og reisekostnader kostet 0,8 millioner.
• Forbundets avgifter til IOC var 0,5 millioner kroner (refundert i 2014).

NIFs samlede egenkapital opplyses å være 50,6 millioner.

NIF har 2,1 millioner medlemskap, men forbundet er ikke underlagt offentlighetsloven.

Generalsekretær Andersen sier imidlertid at forbundet tar selvkritikk for ikke å ha vært mer åpen med særforbundene og idrettskretsene fra starten av.

– Vi kunne helt sikkert informert organisasjonen på et tidligere tidspunkt. Det har de sagt, og det skal vi gjøre, sier Andersen.

– Vi lytter definitivt til den kritikken. Og vi skal lære av det. Det gjelder å være ydmyk når du er en stor, frivillig organisasjon, fortsetter han.