Pål Anders Ullevålseter
Etter 1000 knallharde mil i Paris-Dakar-rallyet, satt Pål Anders Ullevålseter og stirret tomt ut i luften. Han fattet knapt at han hadde klart det.
Samtidig som oslomannen trillet over målstreken i Dakar, etter den siste spesialprøven på 31 kilometer søndag, rullet han også inn i de norske historiebøkene.
Ikke bare er han første nordmann som har trosset naturkrefter og fullført det som blir betegnet som dødsrallyet. Debutanten hadde bare åtte konkurrenter foran seg, alle profesjonelle.
33-åringen kan dermed ta med seg prisen som beste amatør og
førstegangskjører hjem fra Senegal.
Siden starten i franske Arras 28. desember, har han vært innom fem land fordelt på 14. etapper. På den siste maratonetappen på 1472 kilometer, har han knapt sovet.
- Det skal bli så deilig å få sove nå. Jeg har slitt med det. Det verste har vært støyen fra aggregater, biler og motorsykler. Noen ganger har det føltes som om noen kjørte over teltet mitt, fortalte Pål Anders Ullevålseter til NTB, kort tid etter målgang.
Forbannet
Da NTB ba ham beskrive det han hadde vært igjennom, blir Pål Anders svar skyldig. Det er så mange inntrykk og tanker som skal fordøyes, at han trenger tid på å sortere alle opplevelsene.
- Jeg er bare helt tom nå, sa Ullevålseter, som derimot er helt klar på en ting. Jeg ville aldri gi meg. For at det skulle skje, måtte mye rart ha skjedd. Men da man kom i mål på en etappe klokka fem om morgenen og skulle på sykkelen igjen bare to timer senere, skjønte jeg bare ikke at det gikk an. Særlig når man hadde diaré og var dårlig. Mange datt av etter hvert, men det gjorde meg forbannet. Jeg skulle klare det.
Torn i armen
Rallyet hadde sitt eget sykehus som fulgte med deltakerne. Etter lenge å ha sluppet unna behov for medisinsk assistanse, hadde ikke Pål Anders Ullevålseter noe valg, etter å ha kjørt inne et buskas.
- Jeg hadde så forferdelig vondt i overarmen, hadde fått en torn i den og fikk den ikke ut. Men utenom det gikk det greit, sa han.
- Men de gangene jeg hoppet ut fra sanddyner, fikk håndleddene og knærne real juling. Det gjorde vondt.
En av de tøffeste opplevelsene var da deltakerne ble overrasket av sandstorm tidligere i uken.
- Da var jeg ikke høy i hatten og følte meg alene ute i ørkenen.
- Jeg tenkte at hvis det blåser mer nå, så er jeg i store
problemer.
Hjalp finne
Under løpet hjalp også nordmannen en av sine skandinaviske konkurrenter.
- Jeg plukket opp en finne, som i 110 kilometer i timen var gått rundt og fått sykkelen over seg. Han hadde brukket det meste av bein i kroppen, og jeg hjalp ham å sette opp en nødpeilesender.
- Jeg kjørte forbi mange som lå skadet etter å ha krasjet, fortalte Ullevålseter.
Fra å være arge konkurrenter under starten i Frankrike,
forandret holdningen til mange seg under løpet.
- Til å begynne med nyttet det ikke å låne en skrutrekker
engang. Det var stillingskrig og mann-mot-mann. Men til og med mannfolkene begynte å bli ensomme og mange åpnet seg etter hvert.
Mersmak
I likhet med konkurrentene hatet han rallyet etter å ha kommet i mål. Men Pål Anders Ullevålseter innrømmer at det ga mersmak. Han tar gjerne opp konkurransen med vinneren Fabrizio Meoni fra Italia neste år.
- Jeg vet jeg kan fikse det. Men jeg er ikke god nok til å ligge i front alene, og må bli bedre på navigering, slik som Meoni, forklarte Pål Anders.
- I tillegg må det dukke opp sponsorer, jeg har ikke råd til å betale så mye av egen lomme, og jeg trenger en større motor til sykkelen, la han til.
