Ni uforglemmelige VM-øyeblikk

• Følg Alexander Kristoffs kamp for VM-gull direkte fra kl. 15.00!

1. Verdensmester etter å ha blitt skutt i ryggen

I 1987 holdt et vådeskudd fra hans egen svoger på å ta livet av Greg LeMond.

LeMond ble truffet i ryggen, men overlevde. Han trengte likevel litt tid på å komme tilbake på sykkelen.

I 1989 stilte han til start i Tour de France og fortalte at han håpet på en plassering blant de 20 beste.

Han visste ikke hva han hadde i vente. LeMond vant rett og slett både Tour de France og VM dette året.

2. En utrolig trippel

I 1974 gjorde Eddy Merckx noe som nesten ikke skal være mulig:

Først vant han Giro d'Italia. Deretter vant han Tour de France. Og til slutt ble han verdensmester i landeveisritt.

Kun en annen har klart det samme: Irske Steven Roche i 1987.

3. Hjelperytteren som ikke ville hjelpe

Hva gjør en idrettsutøver når han øyner muligheten for å bli verdensmester? Svaret er åpenbart, og det var vel det Benoni Beheyt innså en høstdag i 1963.

Problemet var at belgieren egentlig skulle kjøre for seier til landsmannen Rik Van Looy, som etter planen skulle ta sin tredje VM-tittel – og det på hjemmebane.

Men da spurten gikk nektet Beheyt å la sin lagkaptein Van Looy komme foran. Van Looy prøvde å presse ham ut, og Beheyt svarte med en dytt som sørget for at han fikk det nødvendige forspranget.

Beheyt ble verdensmester foran Van Looy, men Van Looy sørget for at han aldri fikk den store gleden over seieren. 22-åringen ble nærmest frosset ut av miljøet etterpå og la opp allerede fem år senere.

4. Vant endelig folket etter sin tredje seier

I 1932 ble Alfredo Binda verdensmester for tredje gang, fem år etter han ble den første profesjonelle verdensmesteren noensinne.

Men den tredje seieren betydde kanskje ekstra mye. Det var nemlig den som skal ha gjort at han omsider ble omfavnet av folket hjemme i Italia og av sykkelpublikummet.

Hva var problemet før dette?

Mange mente rett og slett at han var for suveren og gjorde sporten kjedelig.

Flere ganger opplevde han å bli buet på av publikum, og han skal til og med ha blitt tilbud penger av arrangøren for å ikke stille opp i Giroen - som han vant fem ganger.

I hjemlandet foretrakk mange heller Learco Guerra, som også hadde fascistpartiets støtte.

Dessuten ble den mer innesluttede Binda flere ganger beskyldt for å være litt arrogant.

5. Da gamlisen vant

De fleste trodde Joop Zoetemelk var over middagshøyden i 1985. Den tidligere Tour de France-vinneren var 38 år gammel og det var gått noen år siden han ble regnet som en av storkanonene.

Men av alle ting var det året 1985, 16 år etter han ble proff, som skulle bli et av hans beste.

Han gjennomførte en fantastisk sesong, som ble kronet med hans første VM-medalje da han seilte inn til VM-gull - som den eldste vinneren i historien.

6. Såpeglatt Ekeberg, Dag Otto-sjokk og Armstrong-introduksjon

VM i Oslo i 1993 ble en spesiell affære, ikke bare sett med norske øyne. Det regnet forferdelig denne dagen, og det skulle vise seg at fotgjengerovergangene på Ekeberg rett og slett ble såpeglatte i slikt vær.

NRKs mangeårige sykkelkommentator Ove Eriksen sier han aldri har sett maken til mannefall som det ble på de gjentatte turene ned Ekeberg denne dagen.

Og så skjedde det to andre hendelser som gjorde dette VM uforglemmelig:

Dag-Otto Lauritzens heltmodige rykk, som fikk det til å gå et felles gisp gjennom publikum og de tusen norske hjem. Nordmannen rykket da det gjensto en runde og kjørte alene opp Svartdalsveien. Han holdt ut lenge, men det var en annen en som var litt sterkere denne dagen - Lance Armstrong.

Armstrong kom alene til mål til sitt store gjennombrudd. Lauritzen ble nummer sju.

7. Forspilte norske sjanser: 1979 og 1990

Norge måtte vente helt til 2010 før det ble norsk verdensmester i proffenes fellesstart i VM. Men flere ganger har det sett lyst ut lenge. Knut Knudsen hadde sin store sjanse i 1979 i nederlandske Valkenburg. Han satt i en gruppe på sju ryttere med få kilometer igjen – og han var den sterkeste spurteren av dem.

Men så skjedde det som ikke skulle skje: I et trangt og svingete parti kom Knudsen og hjemmehåpet Jan Raas borti hverandre. Knudsen veltet og kom aldri i posisjon til å spurte om seieren. Han ble nummer sju. Gjett hvem som vant? Jan Raas, selvfølgelig…

Historien gjentok seg nesten i Japan i 1990: Dag Otto Lauritzen gikk i brudd og satt sammen med belgieren Dirk De Wolf.

Men to mil før mål brast medaljedrømmen. De Wolf så seg bakover og skrek noe mens han knyttet neven. I samme øyeblikk veltet han, og Lauritzen klarte ikke å komme seg unna. Han deiset i asfalten. Lauritzen kom seg opp og langet ut en arm etter De Wolf. Han traff ikke.

Mens belgieren kom seg kjapt på sykkelen, ble nordmannen stående og trillet til slutt i mål som nummer 39. De Wolf bidro til en fantastisk belgisk dag. Han tok nemlig sølv bak landsmannen Rudy Dhaenens.

Dag Otto Lauritzen har beskrevet dette som den verste dagen i karrieren.

8. Det året det var så bratt

I 1980 i Sallanches i Frankrike var bakkene lange, seige og bratte. Så ille var det at kun 15 ryttere kom til mål.

Jostein Willmann ble nummer 13, 8.34 bak vinneren. Det ble hjemmeseier til Bernard Hinault dette året.

Han visste tydeligvis hva som ventet.

9. Uforglemmelige norske øyeblikk

Vi kommer ikke unna at det har vært noen virkelig store norske VM-øyeblikk som fortjener et eget punkt på denne listen.

La oss avslutte med å ramse opp de aller mest minneverdige:

• 1994: Monica Valvik, VM-gull i landeveisritt
• 2004: Anita Valen, VM-bronse i landeveisritt
• 2010: Thor Hushovd, VM-gull i landeveisritt
• 2012: Edvald Boasson Hagen, VM-sølv i landeveisritt

Kilder: Ove Eriksen, Mads Kaggestad, Dag Erik Pedersen, cyklingnews.com, WIkipedia