Nedbrutt i flere dager av EM-fiaskoen – drømmer om ting hun ikke tør snakke om

– Det er forberedelse til sommeren og man tenker at nå skal du «gønne på» på trening. Så møter du tre grader og snø. Det er surt å bo i Trondheim da. Men vi blir tøffe av det.

Hedda Hynne sitter i speakerboden med ryggen mot løpebanen på Øya friidrettsstadion i Trondheim. Rett før intervjuet med NRK har hun vært igjennom et halvtimes intervju på engelsk med IMG, den internasjonale rettighetshaveren for Diamond League.

Nest best i verden

Både økta og det sure aprilværet i Trondheim er standard prosedyre. Men at det dukker opp både regionale, nasjonale og internasjonale medier når Hedda Hynne trener, vitner om at noe er annerledes.

Dette «noe» er selvsagt at hun anses som medaljekandidat på 800 meter under sommerens OL i Tokyo. Etter mange år med hard trening nådde løperen fra Skien i fjor rett og slett verdenstoppen i en alder av 30 år.

15. september var det så nær full klaff som det aldri før hadde vært. 1.58,10 var soleklar norsk rekord – og den nest beste tiden i verden i 2020.

– Klarer ikke engang å si det

Det har definitivt gjort noe med Hynne. Hun kjenner det på seg, men synes nesten det er litt vanskelig å si rett ut, så budskapet kommer ut stykkevis og delt.

– Kanskje det jeg kjenner mest er at jeg føler meg på en måte ... en litt sånn større grad av at jeg kan tillate meg selv å tenke på meg selv som ... Herregud, jeg klarer ikke engang å si det ... Som en god løper! Ikke sant.

Men det har dukket opp noen småskjær i sjøen i 2021.

Riktig nok ble det 2.00,92 og norsk innendørsrekord i franske Liévin tidlig i februar. Men da Hynne en måned senere kom til innendørs-EM som klar medaljekandidat, gikk det rakt åt skogen.

– Hviler en forbannelse over Hedda

Den norske stjerna røk rett ut i forsøket.

– Det får deg ned på jorda, det, kan du si.

– Hvor lang tid tar det før humøret er tilbake etter en sånn opplevelse?

– Det tok noen dager da, det var litt brutalt. Men det var fullt og helt min egen skyld.

Trenersamboer Sakshaug prøver heller ikke å glatte over opplevelsen.

– EM ble en fiasko. Der var hun på forhånd en klar medaljekandidat, og når du ryker ut i forsøket da, da blir det dårlig stemning. Da var Hedda lynforbannet, og jeg var egentlig ganske forbannet jeg også, sier Sakshaug.

– Det virker som det hviler en forbannelse over Hedda og innendørsløping, konstaterer han.

Begge påpeker at hun sjelden er i sin beste form i mars. Selv om formen kanskje ikke var på topp i EM, er begge også enig om at det de betegner som en fiasko skyldtes taktisk bom i et rotete forsøksheat.

Stressende skade

Det de tar med seg er en påminnelse om at «itjnå kjæm tå sæ sjøl» i mellomdistanseløping.

En ny påminnelse om det fikk de da en vond ankel rundt påsketider viste seg å være en betennelse, trolig forårsaket av litt for mange runder i krappe, doserte svinger i Ranheimshallen og andre haller.

Det utøste tre uker med alternativ trening. Hynne selv anser det knapt som en skade, og påpeker at en forkjølelse omtrent kunne hatt de samme treningsmessige konsekvensene.

Trener Sakshaug innrømmer imidlertid at det for ham skapte et ikke ubetydelig hodebry.

– Vi visste jo at skaden mest sannsynlig var kortvarig, men det vet man aldri. Så det er stressende å få en skade, det er ikke til å legge skjul på, erkjenner han.

Rehabiliteringen fra denne skaden er nå å anse som avsluttet. De så faren i tide og agerte riktig.

Press kan bli stress

Samtidig er Sakshaug tydelig på at skader nå er en av de største potensielle fiendene i de tre siste månedene før OL i Tokyo.

– I utgangspunktet er det en gradvis spissing av formen fram mot OL som skal skje nå, og da er det beste å være sykdoms- og skadefrie i den perioden, konstaterer han.

En annen potensiell fiende er forventningspresset, dersom det fører til energilekkasje. Mens Hedda Hynne de siste årene litt i fred har fått løpt seg i form, vil hun som potensielt medaljehåp i OL nå måtte finne seg i både norsk og internasjonal oppmerksomhet fra første konkurransemeter.

– Vi har snakket om det, for det er som du sier, det hun gjorde i fjor skaper noen forventninger og det er sikkert en del som tror at nå kan hun i det første løpet springe 1.58. Det er det jo helt klart ikke veldig sannsynlig at hun kommer til å gjøre, sier Sakshaug, som har forberedt seg på at spørsmålene kommer.

Offisielt mål: Finale

19. mai sesongåpner Hynne i Ostrava Golden Spike. 29. mai står hun på startlista når sesongens første 800-meter i Diamond League går av stabelen i Doha.

Sesongoppkjøringa er i innspurten, og når du leser dette, ligger derfor pannebånd og hansker i fred i Trondheim. Hedda Hynne og Erik Sakshaug har forflyttet seg til Torremolinos, en liten joggetur fra flyplassen i Malaga på den spanske solkysten.

Der kan de kjøre konkurransefart, og mer enn det, på utendørsbane uten at trøndersk vårkulde utsetter musklene for skaderisiko.

Ambisjonen er at Hynne skal være i sitt livs form under OL i Tokyo.

– Målet er helt klart å nå en finale. Og så vet vi at når man kommer i en eventuell finale, så kan alt skje på 800 meter, sier Erik Sakshaug.

Holder drømmen for seg selv

Hynne bekrefter at OL-finale er det offisielle målet. Men hva som er det egentlige målet, og hvor den flytende overgangen mellom mål og drøm befinner seg, vil hun imidlertid ikke si så mye om.

– Jeg er ganske sikker på at jeg kan heve meg ytterligere fra det jeg har gjort tidligere. Jeg kjenner at jeg har trent veldig godt i år og kjenner meg mer robust enn jeg har vært tidligere. Så jeg har store forventninger. Men det er veldig vanskelig for meg å uttale det til deg eller dere. Jeg holder det litt for meg selv, bare fordi at det er det som føles nest naturlig for meg, sier Hedda Hynne.

– Vi får se hva som skjer. Jeg tror det kan bli bra, smiler hun.