Der vi håpet på bannere eller en markering under nasjonalsangen eller noe annet i kategorien mektig eller overbevisende, så det ut til at den norske markeringen mot forholdene i Qatar var oppvarming i noen ganske generiske t-skjorter om respekt. Både på og utenfor banen, må tillegges. Men likevel. Det var ikke dette vi håpet på.
Ståle Solbakken skulle gå «all in», som det faktisk heter i Gibraltar, da han lovet en tydelig markering i forbindelse med hans første kamp som norsk sjef.
Og gjorde det til en viss grad til slutt, i en grad som gjorde dette verdig, da ordet «respect» var byttet ut med «human rights» under avspillingen av den norske nasjonalsangen. Verken Qatar eller FIFA var nevnt. Men Solbakken hadde fått frem sitt budskap.
- Les saken: – Tror ikke Fifa bryr seg om dette
Beholder ryggen fri
Bruken av betegnelsen sjef over er nødvendigvis ikke tilfeldig her. De siste dager har vist med stor tydelighet hvem som nå eneveldig bestemmer alt rundt det norske landslaget. Ståle Solbakken styrer ikke på et forbunds nåde, han styrer dette på sine helt egne premisser – og i tråd med sin egen samvittighet.
Ingen president Svendsen, direktør Klaveness eller generalsekretær Bjerketvedt har vært å se eller høre. De som har mest å vinne på at dette blir en vellykket markering tier stille og lar Ståle Solbakken og hans mannskap fronte dette i ensom fred.
Slik slipper de også å forurense budskapet. Folk er mye mer lydhøre for en markering frontet av Martin Ødegaard og Erling Braut Haaland enn av norske fotballedere i halvdyre dresser med helt andre primæragendaer enn en rettferdig verden.
Slik beholder de ryggen fri overfor sine herrer i FIFA. Så sent som i går påsto NFF hardnakket at de ikke visste noe om hva den varslede markering skulle bestå av. De forventet neppe å bli trodd, men det hadde heller ingen reell betydning, som de også visste veldig godt. Regningen for et 30-talls hvite t-skjorter med trykk tar de nok med glede.
Og slik får de mest av alt viljen sin. Alle blir noenlunde fornøyde, inkludert de som har fremmet kravet om en norsk boikott av VM - og arrangørene i Qatar.
Det må understrekes at spørsmålet om en mulig norsk boikott naturligvis fortsatt er ubesvart. Men reelt skal det mer og mer til for hver gang Ståle Solbakken viser alle som er interesserte, og det er en del, at han er villig til å stå inne for kravet om at FIFA skal stille arrangørene i Qatar til ansvar på et helt annet vis enn norske fotballedere verken har turt eller villet gjøre til nå.
Såpestykket fra Sveits
Ikke det at det påvirker FIFA i særlig grad. Dette er mest av alt et irritasjonsmoment de veldig gjerne klarer seg uten. Redselen for at et norsk grasrotopprør mot mesterskapet skal spre seg til andre og viktigere fotballnasjoner, er ikke akkurat påfallende stor. Sist fredag holdt FIFA-president Gianni Infantino et såkalt webinar for journalister fra hele verden, inkludert Norge.
Men ingen av de forhåndsinnmeldte spørsmålene fra NRK, alle om menneskerettigheter, ble vurdert interessante nok for den allmektige president. Ingen andre spørsmål om det samme fra noe annet sted kom heller gjennom.
Infantino konstaterte bare kort at forholdene for fremmedarbeiderne i Qatar hadde bedret seg som følge av FIFAs påvirkning, og fortsatte med å lovprise det kommende arrangementet og påsto det kommer til å bli det beste VM noensinne, intet mindre. Alt av kritikk preller av sveitseren, i en grad ikke engang hans forgjengere har vært i nærheten av å kunne fremvise.
Infantino var på slutten av seansen så trygg og varm at han like godt kom med en varm anbefaling av hele regionen, inkludert Emiratene, som reisemål, og sa en tur til Qatar og VM kunne kombineres med noen dager på flere av destinasjonene i nærheten, inkludert Dubai og Saudi-Arabia. Infantino er ikke særlig bekymret for det ekstraordinære tinget i Norge den 20. juni.
Avventende dansker, feige svensker
Ståle Solbakken uttrykte tidlig at han savnet engasjement og mot fra våre naboer, Sverige og Danmark. I sammenligning med dem, er da også det Solbakken og hans utvalgte har markert i Gibraltar en bragd.
Danmarks landslagssjef Kasper Hjulmand mener dette er problemstillinger som bør diskuteres på andre nivåer enn på landslaget og synes det er «unfair» at de er de eneste som blir sittende med ansvaret. Og kan ha et poeng. Men dette gir likevel ingen endring. Lenger går Erling Braut Haalands lagkamerat fra Borussia Dortmund, Thomas Delaney. Han mener også spillerne er feil adressat, men sier til Politiken at «vi skulle ønske VM ikke gikk i et land som Qatar».
I Sverige er man kun opptatt av at Zlatan Ibrahimovic er tilbake på landslaget. Mannen som proklamerte på sin Instagram-konto at 'Gud er tilbake', er også mannen som kritiserer den amerikanske basketballstjernen LeBronJames for å blande politikk og sport. Vil ikke Zlatan at Qatar skal kritiseres, vil ikke Sverige gjøre det.
God tur til Beijing
De som kanskje jubler mest over noen hvite t-skjorter er likevel Norges idrettsforbund. For går ikke Norge inn for boikott av VM i Qatar, skal det enda mer til for at det blir noen kraft i kravet om å diskutere en norsk boikott av OL i Beijing tidligere på året. Så ikke bare Berit Kjøll, men også Therese Johaug, Johannes Høsflot Klæbo og alle andre av våre vintersportshelter kan takke Ståle Solbakken for t-skjortene denne onsdagen.
For Norge er det nå bare å konsentrere seg om å spille fotball. Den viktigste seieren er uansett snart vunnet.
Og når vi er inne på seiere. Qatars landslag har jo en slags assosiert plass i den europeiske VM-kvalifikasjon, for å få de best mulige forberedelser til sitt eget mesterskap. De vant i kveld sin første kamp mot Luxembourg med 1-0, etter et mål av Mohammed Muntari i det 13. minutt. Slikt skal man selvsagt også ha respekt for.