Kommentar

Når forbildene ler av deg

Jeg prøvde å overbevise meg selv om at Mats Møller Dæhlis innlegg egentlig ikke var så kontroversielt. Men så husket jeg. Mistanken om at de man så opp til, kanskje bare lo.

EM-kvalifisering fotball menn: Norge U21-Sveits U21.

NRK-ekspert Lise Klaveness skulle helst ønske at landslagsspiller Mats Møller Dæhlis flammende oppgjør med kvinnesynet i fotballen var "stating the obvious", men det rørte henne til tårer.

Foto: Vegard Wivestad Grøtt / NTB scanpix

Da jeg ble spurt om jeg ikke hadde lyst til å kommentere landslagsspiller Mats Møller Dæhlis oppgjør med kvinnesynet i fotballen, ville jeg først ikke.

Selv om innlegget rørte meg, var min umiddelbare tanke at jeg ikke ville bidra til å flytte fokus bort fra det rent sportslige som foregår under EM i Nederland.

Generelt er jeg dessuten blitt mer og mer klar over at jo oftere man prater om et problem, jo hardere kiler man det fast.

Da jeg var yngre var jeg lettere på avtrekkeren. Man kunne ikke kreve publikum eller begeistring, det var lett å forstå, men man kunne vel kreve å bli tatt på alvor? Svaret var nei. Det heter å dra damekortet. Det er diskvalifiserende blant fotballfolket.

«Slutt å grin`a»

Mats Møller Dæhli

Landslagsspiller Mats Møller Dæhlis innlegg har fått massiv hyllest. Han beskriver kvinnesynet som møtte ham i proff-fotballen som "ekkel".

Foto: Lise Åserud / NTB scanpix

Man står dessuten i fare for å måtte ta seg forbi den mest effektive nullifiseringstaktikken. Ikke ta alt så alvorlig. Slutt å grin`a.

Hvem gidder se en idrett bestående av sytekopper?

Men så leste jeg innlegget igjen rett etter at min kollega Carina Olset og jeg gikk av luften før avspark i Norges åpningskamp. Så igjen, som en refleks, etter at Caroline Graham Hansen hadde en ellevilt nydelig touch midtveis i førsteomgangen.

Jeg leste det enda et par ganger som trøstelektyre på sengen etter at jentenes nederlag var et faktum. Så igjen, igjen og igjen hele gårsdagen.

Nå kan jeg teksten utenat. Hva er det med den?

«Ja, jeg tror vi har kommet lenger i Norge, men hvis alle ser seg selv i speilet, så tror jeg mange av oss vil finne ut at vi kan bedre», skriver Møller Dæhli.

Klump i halsen

Jeg ønsker å overbevise meg selv om at Møller Dæhli egentlig ikke sier noe kontroversielt i teksten sin. At de fleste normalt oppegående også fordømmer latterliggjøring av kvinner og den idretten flest kvinner i verden driver med.

Fin tekst, men stating the obvious, liksom. Så hvorfor rører den meg til klump i halsen hver gang?

Damelandslaget i fotball trener før avreise til EM

Møller Dæhli og Caroline Graham Hansen vokste opp sammen, og var faste treningspartnere på løkka. I dag er hun blant verdens beste.

Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix

«For jeg vokste opp og spilte med jenter som nå har blitt Europas beste. Jeg vet nøyaktig hvor hardt de har jobbet, og det er hardere enn de fleste uansett kjønn», skriver han.

Jeg ser for meg lille-Mats og lille-Caro, en-mot-en. Den ene med lavt tyngdepunkt. Mange små, lure touch, retningsforandringer. Lett lugg i takt med alle hodebevegelsene som tas for å orientere seg. Energisk.

Den andre med høyere tyngdepunkt. Lange, tynne bein, nesten kalvbeint. Glidende bevegelser. Lette, men tydelige tyngdeoverføringer. Ballberøringene langt fremme på innsiden av foten. Elegant.

Han og hun. Selvlysende fotballspillere.

Å være en vits

«[...] i den fotballkulturen jeg var en del av var kvinner og fotball en vits».

Ordene tar seg forbi alle lag, også selverkjennelsen. Helt inn til det rødmende, skamfulle som man ikke tåler ordlagt. Når man begynte å mistenke at de aller beste, de man forsøkte å kopiere når man trente på finter, skudd, mottak, pasninger, kanskje lo når man var på sitt stolteste selv.

Å være en vits når man trodde det var alvor.

«Men hvordan mange så på jenter og kvinner, det preger meg fortsatt i dag.»

Jeg skjønner hva det er med teksten nå. Du sa det som om det rammer deg også, Mats. Som om vi er i samme båt. Som fotballkollegaer.

«Derfor forakter jeg alle som ikke viser jentene respekt, som slenger dritt og skriver dritt nærmest for moro skyld».

Takk.

Her kan du lese Møller Dæhlis innlegg:

View this post on Instagram

Da jeg var 15 år gammel flyttet jeg til Manchester, hvor jeg spilte for Manchester United i tre år. Der møtte jeg en machokultur og en garbedrobekultur som var ny og uvant, og som har preget meg siden. «Don’t show you are cold» fikk jeg beskjed om på benken, iført shorts og T-skjorte i minusgrader. Det var bare ett eksempel på hvordan de ønsket å herde oss til å bli det de mente var «real men». Og mye av det var bra. Jeg trengte å bli herdet, for du kan ikke synes synd på deg selv hvis du skal lykkes i fotballen, og slik er jeg glad for at jeg gikk den veien jeg gikk. Men hvordan mange så på jenter og kvinner, det preger meg fortsatt i dag. Jeg tror mye er blitt annerledes i den tradisjonelle engelske fotballkulturen i løpet av de siste årene, for jeg ser mange tegn til at store klubber tar jenter og fotball på et helt annet alvor nå, men i den fotballkulturen jeg var en del av var kvinner og fotball en vits. Det ble bare latterliggjort. Det var en ekkel generell holdning til hva kvinner skulle være og skulle gjøre, som var totalt dominerende. Jeg vet ikke om de tenkte over det selv, sannsynligvis ikke, men det fikk meg til å tenke. For jeg vokste opp og spilte med jenter som nå er blitt Europas beste. Jeg vet nøyaktig hvor hardt de har jobbet, og det er hardere enn de fleste uansett kjønn. Derfor forakter jeg alle som ikke viser jentene respekt, som slenger dritt og skriver dritt i kommentarfeltene nærmest for moro skyld. Sammen med holdningene jeg møtte i England for en del år siden, er det en påminnelse om at likestillingen kanskje ikke er kommet langt likevel. Ja, jeg tror vi har kommet lenger i Norge, men hvis alle ser seg selv i speilet, så tror jeg mange av oss vil finne ut at de kan bedre. Jeg sier ikke at alle må se på, men jeg synes vi skal støtte jentene våre hundre prosent, og det starter med oss menn. Heia Norge og lykke til i EM!

A post shared by Mats Møller Dæhli (@matsdaehli95) on

Siste nytt

  • Bronse til Røiseland

    Marte Olsbu Røiseland hadde ein millimeterbom på siste skyting og mista dermed VM-gullet på 15 kilometer. Det enda med bronse, 15,8 sekund bak heimehåpet Dorothea Wierer og tyske Vanessa Hinz.

    – Hadde eg ikkje hatt øyre, hadde smilet gått heilt rundt, gliste Røiseland.

    Ingrid Tandrevold var i medaljekampen til siste skyting, men fekk to bom der og enda som nr 16, plassen bak Tiril Eckhoff. Synnøve Solemdal blei nummer 59.

  • Nyenget falt fra kvartfinale

    Martin Løwstrøm Nyenget, som var nummer tre i sammendraget i Ski Tour før dagens øvelse, falt fra en kvartfinale da han gikk i bakken i prologen. Den ble vunnet av en revansjesugen Johannes Høsflot Klæbo. Deretter fulgte Pål Golberg og Erik Valnes.

    Ski Tour 2020 : 15 km jaktstart menn
    Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix
  • Johaug suveren i prologen

    Therese Johaug var fire og et halvt sekund foran nærmeste konkurrent på sprintprologen i Ski Tour, som går opp en alpinbakke i Åre. Heidi Weng ble nummer to, og Norge hadde seks løpere blant de ti beste. Alle norske utenom Anna Svendsen gikk videre.

    Therese Johaug etter prologen i Ski Tour 2020 tirsdag
    Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix

Sendeplan

Kl. Program Kanal