Nå har Solskjær et puslespill han må løse

• Følg fra 21.15: Tottenham - Manchester United

Det er ikke ofte at comebacket til en av verdens beste spillere gir treneren et problem.

Men Ole Gunnar Solskjær har fått et puslespill han må løse.

Når Manchester United i kveld tar opp igjen kampen om fjerdeplassen i Premier League, etter en lang pause, kan Paul Pogba starte.

Ballkunstneren var savnet før jul, men i januar kom Bruno Fernandes, som har forvandlet United.

Med Fernandes i hovedrollen har Solskjær funnet et system som har ført til 11 kamper uten tap.

Så hvordan skal han få plass til Pogba uten å ødelegge balansen?

Kan løpe i veien for hverandre

Spørsmålet kan bli avgjørende for United, som ligger tre poeng bak Chelsea i kappløpet om fjerdeplassen. Pogba, som har vært ute med skade i hele år, starter kanskje ikke mot Tottenham i kveld, men han vil uansett gå inn på laget de neste ukene.

I utgangspunktet ønsker alle lag så mange gode spillere som mulig.

Men hva om Pogba og Fernandes er for like?

Mange i engelsk presse har spurt seg dette. Både Pogba og Fernandes er playmakere som styrer angrepet, som skyter mye, og som ofte prøver på den vanskelige, forløsende pasningen.

I beste fall vil de finne tonen og gi United et ustoppelig radarpar.

I verste fall vil de løpe i veien for hverandre.

Selv sier Solskjær at «gode spillere kan alltid spille sammen».

Men er det virkelig så enkelt?

Lampard/Gerrard-problemet

Mange i England husker kontroversene rundt Frank Lampard og Steven Gerrard, som ble ansett som for like til å spille sammen på landslaget.

Den ideelle midtbanen har en kombinasjon av ulike spillertyper.

Gerrard og Lampard gjorde for mye av det samme.

Men lignende situasjoner har også endt bra. For 15 år siden sa mange at Xavi og Andrés Iniesta var for like til å spille sammen for Barcelona, før de to ble en av tidenes beste midtbaneduoer.

Mer nylig har United-legenden Gary Neville pekt på Manchester Citys David Silva og Kevin De Bruyne som et eksempel på to offensive playmakere som fungerer i tospann.

I begge disse tilfellene har treneren vært Pep Guardiola, fotballens fremste arkitekt av balanserte angrepsmønstre. Guardiola vet at playmakere liker seg best i rommet mellom motstanderens forsvar og angrep.

Både Barça og City har han løst dette ved å bruke 4-3-3, slik at de to angriper mellomrommet på hver sin side i stedet for å oppsøke den samme sonen.

Dermed er 4-3-3 en mulig løsning for Solskjær. På venstre kan han bruke Pogba, som briljerte i den rollen i Juventus. På motsatt side kan Fernandes gå innover i banen og bruke venstrebeinet.

Men det finnes to store forskjeller mellom Solskjærs duo og de til Guardiola.

Mangler Guardiolas balanse

For det første jobber alle Guardiolas spillere steinhardt defensivt. En av hans beste kvaliteter er å få offensive midtbanespillere til å jobbe som vaskeekte ballvinnere.

Mens Fernandes jobber bra, er ikke Pogba kjent for sin defensive disiplin.

Skulle de to spille sammen i 4-3-3, må Solskjær dessuten ta ut Fred eller Scott McTominay, som begge spilte bra før koronapausen. Han vil dermed bryte opp en solid struktur. De siste 11 kampene har United sluppet inn to mål, hvorav et av dem var en keepertabbe av David de Gea.

Videre hadde Guardiolas duoer minst én ballsikker spiller. Xavi og Iniesta bommet knapt på en pasning. I City er Silva den ballsikre, mens De Bruyne oftere prøver på ambisiøse pasninger.

Dette skaper en balanse mellom å beholde ballen (Silva) og å oppsøke gjennombrudd (De Bruyne).

Med Pogba og Fernandes får Solskjær neppe denne balansen.

Mister ballen oftest

For både Pogba og Fernandes søker gjennombrudd ofte. Silvas treffsikkerhet på pasningene er 87,6 prosent, mens De Bruynes ligger på 81,7 prosent.

Denne sesongen har Pogba 82,8 prosent.

Fernandes er helt nede på 76,5.

Isolert sett er ikke disse tallene et problem for Solskjær, for begge skaper mange sjanser. Faktisk kan man si at Fernandes kan bli Uniteds egen De Bruyne.

Men risikoen er at United vil gi bort ballen for ofte når begge er på banen samtidig. Ifølge Sky Sports er Pogba og Bruno de to spillerne hos United som mister ballen oftest.

De slår også mislykkede pasninger klart oftere enn noen andre spillere på laget.

Diamanten

Om dette bekymrer Solskjær, kan han legge om til 4-2-3-1, slik at én spiller bak spissen og én ligger som en dypere ballfordeler.

Det kan bli et slags kompromiss, da den som ligger dypt vil måtte ta færre sjanser med ballen. Samtidig vil det ikke få maksimalt ut av begge: Både Pogba og Fernandes er best rundt boksen.

I tillegg vil Solskjær fortsatt kun ha én ballvinner i laget.

Et tredje alternativ kan være 4-4-2 med diamantformasjon på midtbanen, et system Solskjær har brukt før i United. De to playmakerne vil da få sine beste roller: Pogba blir venstre indreløper, Fernandes ligger bak spissene.

Solskjær vil også få inn to ballvinnere på midten. På topp kan han rotere mellom Marcus Rashford, Anthony Martial og Mason Greenwood.

Ulempen med denne formasjonen, er at United ikke har vinger. Men det kan være verdt å ofre hurtigtoget Daniel James om det får det beste ut av Pogba og Fernandes.

Det radikale alternativet

Til slutt har Solskjær et fjerde alternativ: Å vrake Pogba.

Det er ekstremt usannsynlig, men skulle det skje, vil Solskjær ha brukbare argumenter.

Pogba har ikke spilt siden 26. desember og kan være mer rusten enn resten av spillerne. I tillegg sa han i fjor sommer sa at han ønsket en ny utfordring et annet sted. Pogbas agent, Mino Raiola, har vært kritisk til Solskjær og Uniteds ledelse.

Akkurat nå fungerer Fernandes optimalt i en fri rolle med to ballvinnere bak seg. De siste ukene før pausen var det ingen på Old Trafford som savnet Pogba.

En slik vraking vil være kontroversiell og radikal, men den vil gi mening om den forbedrer lagets balanse og skaper gunstige forhold for Fernandes.

Det beste laget består ikke alltid av de 11 spillerne som er best.