Nå er det slutt på tålmodigheten

«Overgangsperiode» er et populært begrep for trenere som vil kjøpe seg ekstra tid.

Det hinter gjerne til rotet fra forgjengeren som må ryddes opp i, og det faktum at seiersmaskiner ikke bygges over natta. Nye spillere skal inn, taktiske prinsipper skal læres.

Siden Ole Gunnar Solskjær ble trener for Manchester United i desember 2018, har han kunnet bruke dette begrepet. Han har både fortjent og trengt tålmodigheten.

Men det er grenser for hvor lenge slike perioder kan vare. For Solskjærs United, som åpner sesongen mot Crystal Palace lørdag, er denne tiden over nå.

Dette er sesongen hvor United skal ta et stort byks mot toppen av tabellen.

Og hvis ikke vil spørsmålstegn settes ved Solskjærs fremtid.

Ny dimensjon

For om det er én ting som ikke tolereres i United, så er det stagnasjon.

Fremgang kan måles på to ting: Resultatene og kvaliteten på stallen. Resultatmessig har United stått på stedet hvil under Solskjær: Selv om de hoppet opp fra 6. plass til 3. plass forrige sesong, var poengsummen den samme som før: 66.

Det som taler for Solskjær, er at han har endret stallens profil. Han har kastet ut flere eldre navn og fått inn kvalitetsspillere i gunstig alder med gode holdninger, som Aaron Wan-Bissaka, Harry Maguire og Bruno Fernandes.

Nå har United i tillegg hentet Donny van de Beek (23), en smart og bevegelig midtbanespiller fra Ajax som både skaper og scorer mål med jevne mellomrom. Han kan gi Solskjær en ny dimensjon fremover i banen.

Enkelte fans har vært kritiske til at United ikke har hentet flere spillere i sommer – og mer hadde kanskje vært forventet så langt – men stallen er likevel i god stand.

Nå spørs det om Solskjær vil få det beste ut av den.

80 poeng

Hva bør forventes av United denne sesongen? Det langsiktige målet bør nå være å slåss om tittelen i 2021/22. Det betyr at United må ta et stort steg mot toppen de neste åtte månedene.

Det er nok for langt opp til City og Liverpool enn så lenge, spesielt ettersom sistnevnte i går signerte den glitrende playmakeren Thiago Alcântara. At begge disse lagene kollapser på én gang, er høyst usannsynlig.

Samtidig er det vanskelig å forvente en komfortabel tredjeplass av United, nå som Chelsea har brukt rundt 2,5 milliarder kroner på nye spillere.

Les også: Hvordan fikk Chelsea kloa i alle superstjernene?

Det som imidlertid er klart, er at United bør heve seg over bataljen om en plass blant de fire beste. Selv om Arsenal er spennende under Mikel Arteta og Tottenham har forsterket laget under José Mourinho, skal det være et gap opp til United.

Dermed gir det mer mening å sette en poengsum som mål. United har tatt 66 poeng to år på rad.

Denne gangen bør 80 poeng være et realistisk mål.

I Pep og Jürgens fotspor

Denne summen vil ikke være nok til å ta tittelen, men den vil representere den klare fremgangen som både forventes og behøves.

Mourinho tok 81 poeng i sin andre sesong i United, klubbens beste fangst siden Alex Ferguson ga seg i 2013. Liverpool og City tok henholdsvis 75 og 78 årene før de meldte seg inn i tittelkampen for første gang under Jürgen Klopp og Pep Guardiola.

Det er på dette nivået Solskjær bør ligge nå.

Noen vil hevde at Solskjær må vinne en tittel denne sesongen. Det er imidlertid urealistisk å ta igjen City og Liverpool så kjapt, og mens en cuptittel sikkert hadde smakt godt, er det ligaen som er den klare målestokken på et lags kvalitet.

Vil Solskjær klare 80 poeng? Alt vi kan si, er at forutsetningene hans er bedre enn noen gang.

Best fra og med februar

Riktignok har sommeren vært utfordrende. Kapteinen Maguire har havnet i bråk i Hellas, Paul Pogba har fått koronaviruset, og stjerneskuddet Mason Greenwood har blitt sendt hjem fra Englands landslagstropp etter å ha brutt karantenereglene.

Det viktigste er imidlertid at lagets utvikling er positiv. Og bak de 66 poengene fra forrige sesong skjuler det seg to trender som lover godt.

Den ene er at Solskjær ser ut til å ha fikset forsvaret. United slapp inn 54 ligamål i 2018/19, et antall de reduserte til 36 forrige sesong – det laveste i ligaen bak Liverpool og City.

Den andre er at United tok flest poeng i ligaen fra og med starten av februar.

Flere faktorer forklarer den prestasjonen. Den største var inntredenen til Bruno Fernandes, som forvandlet laget med sin kreativitet, energi og vinnervilje.

Men United hadde ikke klart det foruten fremgangen til Greenwood og Anthony Martial.

Spesielt etter koronapausen leverte disse to på høyt nivå. Martial endte sesongen med 17 ligamål og virker kapabel til å smadre 20-grensen denne sesongen. Greenwood viste seg som en av ligaens skarpeste avsluttere.

I tillegg kom Pogba tilbake fra skade. Uten rykter svirrende rundt seg om en mulig overgang til Real Madrid, spilte midtbanedirigenten som om han visste at han kommer til å bli værende i United.

Da United slet på høsten, måtte Solskjær ofte bruke Andreas Pereira, Daniel James, Juan Mata og Jesse Lingard i de offensive rollene. Mot slutten av sesongen hadde Solskjær i praksis et nytt angrep.

Betydningen av denne oppgraderingen kan nesten ikke overvurderes.

Større bredde

Derfor var det ikke rart at diskusjonen rundt Solskjærs taktiske evner roet seg ned. Mange har spurt seg om han har evnen til å skape et like tydelig bevegelsesmønster som det Klopp og Guardiola har gjort.

Tydeligvis trenger ikke Solskjær dette. Så lenge han har de beste spillerne på banen samtidig, kan United slå hvem som helst.

Kanskje den største bekymringen for Solskjær er bredden i stallen. Han roterte knapt sine fem mest offensive spillere mot slutten av sesongen, noe som tæret på kreftene. Det er forståelig at han ikke vil bruke Pereira, James, Mata og Lingard.

Men i en sesong som vil bli kortere og mer intens enn noen gang, må Solskjær rotere. Han trenger flere spillere han kan stole på.

Signeringen av Van de Beek vil hjelpe med det, selv om det er vanskelig å spå hvilken rolle nederlenderen vil få. Samtidig vet Solskjær at han bør ha enda flere alternativer.

Drømmen er fortsatt å hente lynvingen Jadon Sancho fra Dortmund før det internasjonale overgangsvinduet stenger 5. oktober.

Får United ham på plass, begynner det nesten å lukte tittelkamp allerede.

Men uavhengig av Sancho har Solskjær nå en stall som bør heve seg over den desperate kampen om en plass blant de fire beste. Som lagbygger har nordmannen levert varene.

Nå mangler bare resultatene.