Nå er det Mourinhos tur til å gå i tenkeboksen

Få av oss kan forestille seg hvor ydmykende det må ha vært for José Mourinho å gå på sitt største Premier League-tap noensinne som gjest på Stamford Bridge. Selv portugiserens verste mareritt må ha vært mer skånsomt enn den farseaktige 4–0-smellen søndag.

Men om ikke annet kan Manchester United-sjefen hente inspirasjon fra trenere som har snudd lignende situasjoner.

Som søndagens seierherre, Antonio Conte, gjorde for bare en måned siden.

For som Mourinho, hadde Conte tatt over et nytt lag uten å overbevise. Chelsea hadde nettopp tapt 3–0 mot Arsenal og stod med ett poeng på tre ligakamper.

Hvorfor ble Chelsea revet i fillebiter? Var Conte så dyktig som folk hadde påstått?

Spørsmålene var mange. På disse sider hevdet undertegnede at Chelseas svake rekruttering i sommer hadde skapt en stall som ikke var kapabel til å mestre Contes spillestil.

Den analysen fremstår nå som en undervurdering av italienerens taktiske egenskaper.

Genistreken

Det er nemlig særdeles imponerende hva Conte har gjort i etterkant. Han har analysert problemene, grublet kraftig og fisket frem en løsning fra sitt enorme strategiske repertoar.

Han innså at 4-2-3-1-systemet Chelsea hadde brukt i sesongstarten ikke fungerte. De var ikke kompakte nok, de var forutsigbare og de brukte for mange spillere som ikke møtte kravene om intensiv pressing og tøff duellering.

Conte hadde allerede eksperimentert med 3-4-3. Neste helg brukte han systemet fra start.

Dette har siden skapt flere fordeler. I stedet for trege Branislav Ivanović, har César Azpilicueta blitt høyre midtstopper og gjort forsvaret mer mobilt ved siden av David Luiz og Gary Cahill. Oscar har blitt vraket til fordel for dynamiske Marcos Alonso, som har fått sin naturlige rolle som vingback.

Victor Moss har briljert i samme posisjon. I midten har N’Golo Kanté fått spille i en sentral midtbaneduo, slik han gjorde i Leicester.

Og sist men ikke minst: Eden Hazard har fått en friere og mer offensiv rolle.

Total kollaps

Alle disse rollene kler spillerne bedre, og resultatene har sagt sitt: 2–0 borte mot Hull, 3–0 hjemme mot Leicester og nå 4–0 hjemme mot Manchester United.

Chelsea har fremstått som et nytt lag.

Nå trenger Mourinho det samme.

Det kan nemlig ikke fortsette slik. United ligger bare seks poeng unna toppen, men har én seier på seks ligakamper. Søndag viste de elementære forsvarsfeil, markeringssvikt og hårreisende feilpasninger som forærte Chelsea initiativet.

Skremmende nok er det nettopp soliditet, mental styrke og få balltap som pleier å kjennetegne gode Mourinho-lag.

Har råvarene

Ingen kan si at Mourinho mangler kvalitet. Stallen har navn som Zlatan Ibrahimović, Marcus Rashford, Henrikh Mkhitaryan, Juan Mata, Ander Herrera, Anthony Martial og Paul Pogba. Det er ikke bare mye talent der, men også ulike spillertyper som tilbyr mange nye løsninger.

Spørsmålet er bare om Mourinho er fleksibel nok til å utnytte dem.

For mens Conte mestrer ulike systemer, har United-treneren de siste årene stort sett brukt 4-2-3-1, og av og til 4-3-3. Om laget står fast, har han få radikale endringer å falle tilbake på.

Selv da Chelsea falt sammen som er korthus forrige sesong, gjorde han ingen store formasjonsendringer.

United er ikke i en slik situasjon nå, men det finnes mye som må justeres. Conte ser ut til å ha fikset sitt Chelsea. Nå er det Mourinhos tur til å gå i tenkeboksen.