– Man har skrevet seg inn i historiebøkene ved å oppnå noe av det største man kan gjøre som idrettsutøver, å ta en medalje i OL. Det kommer nok til å forandre livet mitt – livet ut, sier sølvvinneren fra storslalåm, Ragnhild Mowinckel.
Etter noen hektiske dager på og utenfor skiarenaen, har hun reist fra deltakerlandsbyen, flyttet arena, tatt inn på hotell, og fått litt mer ro rundt seg.
– Jeg ante ingenting om hvordan det ville føles å ta en medalje. Det var kun min egen fantasi som satte begrensninger. Jeg synes det er veldig vanskelig å forklare det, du må være gjennom det for å forstå det, sier hun.
– Stort sett har alt rundt bare vært hyggelig etterpå, og dagen etter jeg tok sølvet, var jeg jo tilbake i trening og hadde en jobb å gjøre. Uansett hva som skjer videre i vil jeg sitte igjen med en god følelse på flyet hjem. Det er det som er deilig nå, jeg går inn i konkurranser med lave skuldre.
Det gikk likevel ikke helt veien for Mowinckel under kvinnenes super-G tidligere i dag, der hun ble nummer 13. Hun ledet på andre mellomtid, men tapte mye mot slutten.
– Jeg prøvde å gi gass, men på flata merket jeg at farten døde ut. Jeg hadde håpet på noe bedre, sa Mowinckel til NRK etter rennet.
Tar ikke av
Det er kun noen dag siden Mowinckel kjørte seg opp fra fjerdeplass i førsteomgangen av storslalåmen og tok sølv, 82 år etter at Laila Schou Nilsen tok den siste norske OL-medaljen i alpint for kvinner.
Men hun er klar på å ikke miste fotfestet.
– Jeg greier ikke helt å ta det innover meg, og jeg prøver å ikke ta av. Men som person skal jeg ikke forandre meg så mye. Jeg stikker fingeren i jorda og skal fortsette å være akkurat den jeg er, sier Mowinckel og smiler fra øre til øre.
Etter dagens super-G har hun fortsatt utfor, og trolig kombinasjonen igjen.
– Jeg lever fortsatt på å være god form. Karrierebeste i verdenscupen og nå en medaljen lever jeg godt på, og jeg ser at det begynner å skje noe i utforen også. Det bygger jeg videre på. I kominasjonen har jeg ikke de største forhåpningene, jeg får se hvordan det går i slalåmen, sier hun og ler.