Mørks hyllest til Løke: – Som å spille med en søppelbøtte

– Jeg får med meg Heidi. Det er planlagt og tilrettelagt. Hun skal til Tokyo!

Nora Mørk smiler. Det har hun ikke gjort så mye siden semifinalenederlaget for Russland. Heller ikke seier over Nederland i bronsekampen får 25-åringen til å ta helt av.

Men når Heidi Løke (33) blir bragt inn i samtalen, lyser hun opp. De to utgjør et livsfarlig angrepsvåpen både på klubblaget Györ og for Norge.

I OL har høyreback Mørk scoret 62 mål, mens strekspiller Løke stoppet på 31. Mange av Mørks mål kommer på grunn av sperrer som Løke setter – og på straffekast etter at Løke er blitt tatt. De fleste av Løkes mål kommer etter innspill fra nettopp Mørk.

– Et stort forbilde

De har en helt unik evne til å hjelpe hverandre.

– Å spille med Heidi, er som å spille med en søppelbøtte. Det er bare å kaste hvor man vil, så tar hun imot. Hun er helt rå. For meg er hun et stort forbilde – måten hun trener på, alltid positiv, alltid offensiv. Det gir så mye til oss andre. Hun er fantastisk å ha på lag, skryter Mørk.

Mørk fikk ikke OL-gullet hun drømte om i Rio. Derfor har hun allerede snakket med Løke om neste OL, i Tokyo 2020.

• Les også: – Jeg tenkte «få det vekk, få det vekk»

Ifølge Mørk er saken klar. Løke er ikke like bombastisk, men innrømmer at sjansene er gode.

– Hva skal jeg si? Det er fire år til, så vi får se. Men jeg er ikke så gammel. Det er fortsatt gøy å være med, og jeg har noen år igjen, sier Løke til NRK.

– Nora sier dere har en avtale om Tokyo?

– Sier hun det? Kanskje, svarer Løke og smiler.

Gråten i halsen

De to Györ-venninnene var blant dem som var lengst nede etter semifinaletapet mot Russland. De var også blant dem som slo hardest tilbake.

Mørk innrømmer at det har vært tøft.

– Jeg føler jeg har hatt gråten i halsen hele tiden, og det tok mye energi. Du blir veldig sliten når du taper, sier Mørk, som innrømmer at det først var fredag ettermiddag hun klarte å rette fokus inn mot lørdagens bronsekamp.

For hennes del var semifinaletapet likevel ikke den verste nedturen i karrieren. For fire år siden satt hun hjemme og var skadet da Norge tok OL-gull i London.

– Det var en annen følelse, men denne gangen var jeg i en semifinale. Jeg var der og kunne gjøre noe med det som skjedde. Det er vel verre å ikke være der, konstaterer Norges toppscorer.