Hopp til innhold

Minigolf og sylting var oppskriften på den spesielle rekorden som aldri blir slått

Timene i forkant av Ingrid Kristiansens verdensrekord på 10.000 meter var utradisjonelle. Hun synes det er merkelig at tiden fortsatt er norsk rekord – 34 år senere.

Ingrid Kristiansen

REKORDDAME: Løpet gikk ikke som planlagt, men Ingrid Kristiansen kunne strekke armene i været etter å ha satt verdensrekord på 10.000 meter i 1986.

Foto: Morten Hvaal / NTB Scanpix

– Det jeg husker best var at det var en dag der alt klaffet, mimrer Ingrid Kristiansen.

Torsdag jakter flere av Norges beste friidrettsutøvere rekorder og bestenoteringer under «Impossible Games» på Bislett. Det er ytterst tvilsomt at noen av dem vil ha de samme forberedelsene Kristiansen hadde den dagen hun løp inn til verdensrekord på 10.000 meter på samme stadion.

Hun våknet tidlig etter en natt med dårlig søvn. Ektemannen var på jobb i Nordsjøen og sønnen Gaute på 2,5 år ville ha oppmerksomhet. Med hjelp fra en praktikant fikk den da 30 år gamle løpestjernen tatt seg en rolig joggetur etter frokost

– Jeg følte at formen var grei og jeg hadde ingen spesielle nerver, forteller hun.

Bærsylting og minigolf

Ingrid Kristansen

OPPTATT AV FAMILIEN: Ingrid Kristiansen brukte mye tid med familien også da hun var aktiv. Her med sønnen Gaute i 1984.

Foto: Bjørn Sigurdsøn / NTB scanpix

Men Kristiansen brukte ikke akkurat resten av dagen til å restituere. For å slippe ekstra tid til å grue seg satte hun og sønnen i gang med å sylte jordbær.

– Vi rørte vel 10–12 kilo, og det var hyggelig. Så dro vi ned på Bogstad camping og spilte minigolf. Slik fikk jeg tankene vekk fra det meste, sier Kristiansen, som også husker at dette var dagen hun for første gang spiste vegetarburger.

Det var slik hun likte å ha det. Litt utradisjonelt, lite uro og planlegging. Mye tid med familien. Kristiansen tror ikke mange ville gjort som henne i dag.

– Det er litt mer primadonnatilværelse i dag. Jeg har aldri tenkt at alt må gjøres på samme måte hele tiden, for hvis man ikke får gjort det så blir man stressa. At jeg har tatt en del på sparket har vært litt av min forse, mener hun.

  • Impossible games sendes torsdag fra klokken 19.30 på NRK 2.

Manglet gode harer

Etter å ha parkert bilen på et sted hun håpet var lovlig, tuslet hun ned til stadion. Kristiansen hadde allerede verdensrekorden med 30.59,42, men hun og trener Johan Kaggestad hadde planlagt noe spesielt denne julikvelden i 1986. Løpsopplegget skulle nemlig gi en supertid på 30 blank – og denne utøveren var i form til å gjøre det.

Selv om det egentlig ikke var lov med fartsholdere eller sekundering på denne tiden, så fungerte en av konkurrentene som hare. Og på sidelinjen stod Kaggestad og «sniksekunderte», slik de alltid gjorde under rekordforsøk.

– Jeg tror jeg passerte haren etter tre runder, men løpet gled veldig bra. Det hjalp at jeg tok igjen konkurrentene, for de motiverte meg. Og publikum var helt fantastisk, sier Kristiansen.

Til et øredøvende Bislett-publikum var rekorden sikret.

– Det mest oppsiktsvekkende var at hun løp de 5000 siste fortere enn de første, 15 minutter og tre sekunder. Vi hadde ikke noe skjema vi løp etter, men hadde et øye med den gamle rekorden. Hun var i bra form, forteller Kaggestad, og legger til at eleven ikke hadde noe forhold til rundetider.

Kristiansen og Kaggestad

GOD DUO: Johan Kaggestad (t.h.) var Ingrid Kristiansens trener.

Foto: Dag E. Thorenfeldt / NTB scanpix

– Ufattelig

Tiden viste imponerende 30.13,74, men drømmen var 13 sekunder raskere.

– Under 30 var realistisk, og Ingrid kunne sikkert løpt fortere, men da måtte man hatt en hare som løp fortere også. Det fantes ikke da, påpeker den mangeårige treneren.

– Hadde jeg hatt det lyset de skal løpe etter på Bislett nå så hadde jeg kanskje klart å løpe raskere, men det får vi aldri svar på. Ingen i Norge, og ikke så mange i Europa har løpt så fort, så jeg kan ikke bruke tid på å være irritert over det nå, sier Kristiansen.

Bislett stadion 05.07.1986.

Se hele verdensrekordløpet til Ingrid Kristiansen fra Bislett 5. juli 1986.

Verdensrekorden ble stående i sju år. Men det er fortsatt Norgesrekorden på 10.000 meter.

– Det er helt ufattelig. Og det er litt trist, for det gikk jo an å være småbarnsmor å springe så fort, mener hun.

Da Therese Johaug tok NM-gull på distansen i fjor var Kristiansen ute og påpekte at nivået var dårlig på kvinnelige langdistanseløpere i Norge.

Hun hjelper selv løpeglade gjennom Team Kristiansen, og gjentar gjerne til dem at hun neppe var et større talent enn noen av de er. Man må bli flinkere til å lytte til seg selv, og ikke bare følge et program, mener Kristiansen.

– Det er mye fokus på rekorder i friidretten. Det er litt rart at jeg som selv var så opptatt av rekorder sier det, men da var lange løp for kvinner ganske nytt, og det var lettere å ta rekordene. Nå er det flere som løper og derfor er jeg overrasket over at ingen tar dem.

Ingrid Kristiansen

SORTHVITT: Ingen norsk kvinne har løpt like raskt som Ingrid Kristiansen gjorde i 1986.

Foto: Morten Hvaal / NTB scanpix

Siste nytt

  • Eskås ikke blant hoveddommerne i fotball-EM

    Fotballdommer Espen Eskås og hans team er ikke blant de 18 utvalgte som skal fordele de 51 kampene i sommerens fotball-EM mellom seg.

    Eskås og hans kollega Jan Erik Engan er likevel tatt ut til å være fjerdedommer og assistentdommer-reserve, kommer det fram av listen til Det europeiske fotballforbundet (Uefa).

    Eskås er Norges høyest rangerte dommer. Han har det siste året fått flere oppdrag i mesterligaen og europaligaen, og i fjor sommer dømte han finalen i U21-EM. I sommer skal han dømme i OL.

    Disse dommerne er tatt ut til EM i Tyskland:

    Artur Soares Dias (Portugal), Jesús Gil Manzano (Spania), Marco Guida (Italia), Istvan Kovacs (Romania), Ivan Kruzliak (Slovakia), François Letexier (Frankrike), Danny Makkelie (Nederland), Szymon Marciniak (Polen), Halil Umut Meler (Tyrkia), Glenn Nyberg (Sverige), Michael Oliver (England), Daniele Orsato (Italia), Sandro Schärer (Sveits), Daniel Siebert (Tyskland), Anthony Taylor (England), Clément Turpin (Frankrike), Slavko Vinčić (Slovenia), Felix Zwayer (Tyskland).

    Også Facundo Tello fra Argentina skal dømme i EM. Det er en del av et samarbeid mellom Uefa og det søramerikanske fotballforbundet (Conmebol). (NTB)

    Espen Eskås dømmer Lyn mot Vålerenga på Ullevaal
    Foto: Terje Pedersen / NTB
  • Forskere frykter hetebølge i Paris-OL

    Studier viser at det kan bli krevende temperaturer for utendørsutøverne i sommerens OL. Den norske troppen tar alle forholdsregler.

    Hanne Staff opplyser at det er tall og analyser som tilsier at det kan det bli varmere enn i Tokyo-OL for tre år siden.

    – Vi må virkelig ta det på alvor i forberedelsene, men jeg opplever at vi har lært mye fra Tokyo. Vi har lagt gode planer, sier Staff til NTB.

    Hun er leder for prestasjon og utvikling på Olympiatoppen.

    Tidligere i år ble det publisert en studie av tidsskriftet Npj Climate and Atmospheric Science, som undersøkte risikoen for at temperaturen i Paris kan overgå rekorden som ble satt i fjor. Den konkluderte med at det er en «ikke ubetydelig risiko». Franske helsemyndigheter har opplyst at hetebølgen i 2023 forårsaket 5000 dødsfall.

    Også det europeiske værbyrået ECMWF sine prognoser peker mot en varm sommer – muligens den varmeste siden 2017, ifølge instituttets april-prognose. Bakteppet er at 2023 var blant de varmeste årene noen gang registrert.

    En talsperson fra OL-arrangøren i Frankrike har tidligere uttalt til AFP at hetebølger og ekstremvær er faktorer de tar med i betrakningen og som de forbedereder seg så mye som mulig på for å iverksette nødvendige tiltak.

    Blant tiltakene er enten tidlig eller sent tidspunkt for konkurranser for å unngå den verste varmen. Det gjelder idretter som friidrett, sandvolleyball og tennis. (NTB)

    Hanne Staff på mediemøte 100 dager til OL
    Foto: Fredrik Varfjell / NTB
  • Medaljesjanse glipper trolig for Norge i OL

    En medalje ville vært innen rekkevidde for Norge med Casper Ruud og Ulrikke Eikeri i mixed double i tennis i Paris-OL, men det ligger dårlig an.

    Utfordringen er at om man skal delta i mixed double, må man fra før være kvalifisert til enten single- eller doubleturneringen.

    – Det er en liten sjanse, men den er der, sier Fredrik Lovén til NTB.

    Han er landslagsansvarlig i Norges tennis- og padelforbund.

    For at Ruud/Eikeri skal bli en realitet i Paris, bør Eikeri spille seg til en plass innenfor topp ti på doublerankingen. Da vil hun umiddelbart være kvalifisert, men hun trenger da en landsvenninne innenfor topp 300 på en av rankingene.

    Malene Helgø er for øyeblikket på 388.-plass på singlerankingen. Etter det vil OL-plassene fordeles etter den kombinerte rangeringen til de to double-spillerne.

    31 år gamle Eikeri er for øyeblikket på 26.-plass på doublerankingen etter et knepent finaletap i Stuttgart søndag.

    I Tyskland pådro dessuten Eikeri seg en skade som gjør at hun blir på sidelinjen i en kort periode.

    Det er kun 16 lag som stiller i mixed double-turneringen i OL.

    – Ruud/Eikeri ville utgjort en stor medaljemulighet?

    – Ja. Det viste de i United Cup i desember (slo Kroatia). Casper spiller egentlig ikke double eller mixed spesielt ofte, men er man god i tennis, pleier det å fungere i double òg, sier Lovén.

    Eikeri har blant annet spilt finalen i Roland-Garros i mixed double. På WTA-touren har hun tre doubletitler.

    Verdensrankingen 10. juni bestemmer hvilke utøvere som kvalifiserer seg til sommerens leker.

    (NTB)

    Casper Ruud
    Foto: Erlend Havsgård Martinsen / NRK

Sendeplan

Kl. Program Kanal