Minigolf og sylting var oppskriften på den spesielle rekorden som aldri blir slått

– Det jeg husker best var at det var en dag der alt klaffet, mimrer Ingrid Kristiansen.

Torsdag jakter flere av Norges beste friidrettsutøvere rekorder og bestenoteringer under «Impossible Games» på Bislett. Det er ytterst tvilsomt at noen av dem vil ha de samme forberedelsene Kristiansen hadde den dagen hun løp inn til verdensrekord på 10.000 meter på samme stadion.

Hun våknet tidlig etter en natt med dårlig søvn. Ektemannen var på jobb i Nordsjøen og sønnen Gaute på 2,5 år ville ha oppmerksomhet. Med hjelp fra en praktikant fikk den da 30 år gamle løpestjernen tatt seg en rolig joggetur etter frokost

– Jeg følte at formen var grei og jeg hadde ingen spesielle nerver, forteller hun.

Bærsylting og minigolf

Men Kristiansen brukte ikke akkurat resten av dagen til å restituere. For å slippe ekstra tid til å grue seg satte hun og sønnen i gang med å sylte jordbær.

– Vi rørte vel 10–12 kilo, og det var hyggelig. Så dro vi ned på Bogstad camping og spilte minigolf. Slik fikk jeg tankene vekk fra det meste, sier Kristiansen, som også husker at dette var dagen hun for første gang spiste vegetarburger.

Det var slik hun likte å ha det. Litt utradisjonelt, lite uro og planlegging. Mye tid med familien. Kristiansen tror ikke mange ville gjort som henne i dag.

– Det er litt mer primadonnatilværelse i dag. Jeg har aldri tenkt at alt må gjøres på samme måte hele tiden, for hvis man ikke får gjort det så blir man stressa. At jeg har tatt en del på sparket har vært litt av min forse, mener hun.

• Impossible games sendes torsdag fra klokken 19.30 på NRK 2.

Manglet gode harer

Etter å ha parkert bilen på et sted hun håpet var lovlig, tuslet hun ned til stadion. Kristiansen hadde allerede verdensrekorden med 30.59,42, men hun og trener Johan Kaggestad hadde planlagt noe spesielt denne julikvelden i 1986. Løpsopplegget skulle nemlig gi en supertid på 30 blank – og denne utøveren var i form til å gjøre det.

Selv om det egentlig ikke var lov med fartsholdere eller sekundering på denne tiden, så fungerte en av konkurrentene som hare. Og på sidelinjen stod Kaggestad og «sniksekunderte», slik de alltid gjorde under rekordforsøk.

– Jeg tror jeg passerte haren etter tre runder, men løpet gled veldig bra. Det hjalp at jeg tok igjen konkurrentene, for de motiverte meg. Og publikum var helt fantastisk, sier Kristiansen.

Til et øredøvende Bislett-publikum var rekorden sikret.

– Det mest oppsiktsvekkende var at hun løp de 5000 siste fortere enn de første, 15 minutter og tre sekunder. Vi hadde ikke noe skjema vi løp etter, men hadde et øye med den gamle rekorden. Hun var i bra form, forteller Kaggestad, og legger til at eleven ikke hadde noe forhold til rundetider.

– Ufattelig

Tiden viste imponerende 30.13,74, men drømmen var 13 sekunder raskere.

– Under 30 var realistisk, og Ingrid kunne sikkert løpt fortere, men da måtte man hatt en hare som løp fortere også. Det fantes ikke da, påpeker den mangeårige treneren.

– Hadde jeg hatt det lyset de skal løpe etter på Bislett nå så hadde jeg kanskje klart å løpe raskere, men det får vi aldri svar på. Ingen i Norge, og ikke så mange i Europa har løpt så fort, så jeg kan ikke bruke tid på å være irritert over det nå, sier Kristiansen.

Verdensrekorden ble stående i sju år. Men det er fortsatt Norgesrekorden på 10.000 meter.

– Det er helt ufattelig. Og det er litt trist, for det gikk jo an å være småbarnsmor å springe så fort, mener hun.

Da Therese Johaug tok NM-gull på distansen i fjor var Kristiansen ute og påpekte at nivået var dårlig på kvinnelige langdistanseløpere i Norge.

Hun hjelper selv løpeglade gjennom Team Kristiansen, og gjentar gjerne til dem at hun neppe var et større talent enn noen av de er. Man må bli flinkere til å lytte til seg selv, og ikke bare følge et program, mener Kristiansen.

– Det er mye fokus på rekorder i friidretten. Det er litt rart at jeg som selv var så opptatt av rekorder sier det, men da var lange løp for kvinner ganske nytt, og det var lettere å ta rekordene. Nå er det flere som løper og derfor er jeg overrasket over at ingen tar dem.