Messi fyller 30: Slik vil han holde seg på topp

Begrepet «30-årskrise» rammer ofte folk som gjerne føler de ikke har oppnådd nok. Men med fem Gullballer er Lionel Messi neppe blant dem.

I stedet er det fort fotballelskere som bekymrer seg over at argentineren fyller år i dag.

Så lenge har Messi fortryllet oss slik at man nesten skulle tro han kunne spille for alltid. Den brutale realiteten er imidlertid at de fleste av tidenes beste spillere nådde toppen i 20-årene.

Mye rart kan skje etter 30. Francesco Totti spiller fortsatt i en alder av 40 år, men Wayne Rooney møtte veggen umiddelbart. Cristiano Ronaldo er kun 32, men har allerede måttet redusere antallet kamper for å prestere på sitt beste.

Så hva vil skje med Messi?

Evigunge italienere

Spørsmålet er komplisert, fordi utviklingen etter 30 varierer stort.

Generelt sett har forsvarsspillerne fordelen, da de kan stole på kløkt og rutine når farten forsvinner. I Italia finner man en hel forsvarsrekke – og av høy kvalitet – som spilte i Serie A etter å ha fylt 40 år: Javier Zanetti, Pietro Vierchowod, Alessandro Costacurta og Paolo Maldini.

På samme måte sliter fysiske spisser mer, spesielt de som er avhengige av fart.

Det gjelder selv de største. Pelé var rundt 30 da han førte Brasil til seier i VM i 1970, men ga seg på landslaget året etter, og var snart i USA. Landsmannen Ronaldo byttet ut Real Madrid med AC Milan, før han dro til Corinthians i hjemlandet. Begge trappet gradvis ned.

Thierry Henry hadde allerede sett sine beste dager da han forlot Arsenal for Barcelona i 2007, som 29-åring. Tre år senere var han i USA.

Playmakernes fordel

Men så har vi spillerne som fungerer motsatt, som baserer spillet sitt på ren teknikk og intelligens. Playmakere som Xavi, Andrea Pirlo, Xabi Alonso og Paul Scholes har holdt det gående til de nådde midten av 30-tallet. I samme alder førte Zinédine Zidane sitt Frankrike til VM-finalen i 2006.

De savnet aldri farten fordi de aldri hadde vært særlig raske uansett.

Så har man de som endrer sin rolle. Et strålende eksempel er Ryan Giggs, som var en hurtig venstreving, men som hadde teknikken og intelligensen til å fornye seg selv som sentral midtbanespiller da han ble eldre.

Det skal sies at Giggs levde sunt utenfor banen. Også de italienske spillerne er kjent for sin profesjonalitet her.

Det samme kunne ikke sies om Diego Maradona.

Skrekkeksempelet Maradona

Og dette ødelegger dessverre sammenligningen mellom ham og Messi, til tross for de mange likhetene i spillestilen. Maradona var best i midten av 20-årene, og var allerede på vei nedover da han fylte 30. Selv om han spilte i flere år til, var han en skygge av seg selv.

Selvsagt burde Maradona ha hatt nok fart og teknikk til å briljere lenger. Men livsstilen var håpløs: Han begynte med kokain i starten av 20-årene, festet med mafiaen i Napoli, og spilte en altfor stor andel av kampene med smertestillende.

Messi lever et roligere liv med familien utenfor Barcelona. Forutsetningene er langt bedre.

Så kanskje er Giggs det beste eksempelet for Messi. Kanskje vil han finne en ny rolle som vil forlenge karrieren, og flytte fokuset fra eksplosivitet til lurt pasningsspill.

Messi-teorien

Faktisk har Messi allerede vært i utvikling lenge. Han brøt gjennom som kantspiller, med ekstrem fart og nærteknikk, og ble så midtspiss i midten av 20-årene. Så begynte eksplosiviteten å forsvinne litt, og allerede i 2014 ble det snakket om et rollebytte.

Anledningen var VM i Brasil, hvor Messi var offensiv playmaker for Argentina. Teorien var at ettersom han ble eldre, ville han ligne mer på en tilrettelegger enn en dribler og avslutter.

Dette var sant til en viss grad. Omtrent seks måneder senere byttet han fra midtspiss til høyrevingen for Barça. Han var mer involvert i spillet, og la opp til 18 ligamål, noe han aldri har overgått. Neste sesong la han opp til 16 mål, og scoret kun 26.

Konklusjonen virket klar: Playmakeren i Messi kom til å vise seg mer med årene.

Likheten med Cristiano

Siden det har Messi flyttet seg inn mot midten. Han pleide å få ballen ved krittlinjen, men venter nå ofte utenfor boksen. Dette støtter teorien fra 2014, men denne sesongen har han kun lagt opp til ni ligamål, og scoret hele 37.

Så det er kanskje heller slik at Messi vil bli en mer «økonomisk» spiller. I stedet for å bruke krefter på å drible langs kanten, er han nå kun involvert i det farligste området: Den sentrale sonen foran boksen. Hver gang han får ballen, er det farlig.

Dette forklarer åpenbart økningen i antall mål: Messi ligger nå nærmere boksen.

Det finnes en parallell med Cristiano Ronaldo her. Ronaldo har mistet fotrappheten som gjorde ham så god til å drible, men har klart å beholde eksplosiviteten som gjør ham så livsfarlig rundt boksen. Som Messi har han flyttet seg nærmere mål, slik at hver involvering teller.

Begge er mindre aktive enn før, men er fortsatt like avgjørende i kamper.

Messis fremtid

Dét kan bety at Messi kanskje vil ligne mer på en «luksusspiller». Han vil bevege seg mindre, slik at han kan spare energien til avgjørende pasninger og driblinger rundt boksen.

Laget vil måtte løpe litt ekstra for ham. Men det vil være verdt det.

For tallene viser ingen tegn til at Messi er på vei nedover. Han var La Ligas beste spiller i år, med åtte mål mer enn noen andre. Statistikker som driblinger og skapte sjanser er de samme som før. Han har mistet eksplosivitet, men er fortsatt rask nok til å spasere forbi spillere.

Det gjenstår å se om han får en ny rolle under den nye Barça-treneren Ernesto Valverde, men det mest sannsynlige er at ting blir som før. Selv om flere år, når farten har forsvunnet, er dette en sone hvor Messi kan slå geniale pasninger og skru ballen i nettet.

For teknikken og fotballhjernen vil ikke falle bort. Messi har fortsatt lenge igjen.