Som 21-åring ble det sølv på sprinten i VM i Oberstdorf i 2005. I Pragelato under OL i Torino ble det både sølv og bronse.
– Jeg tok medaljer i tre mesterskap på rad og var bare en tåspiss unna gullet bak Hannu Manninen i Sapporo-VM i 2007, forteller Moan til NTB.
I Liberec i 2009 lyktes han ikke individuelt selv om det ble bronse i en av lagkonkurransene. Konkurransene i OL i Vancouver i 2010 kaller han for parodiske. 2011-sesongen fikk han mye ødelagt grunnet skader og sykdom. VM på hjemmebane i Oslo ble en stor nedtur for ham.
– Hva var det egentlig som skjedde med den stødige mesterskapsutøveren?
– Jeg sovnet litt i arbeidet jeg nedla og tok det for gitt at jeg skulle lykkes i mesterskapene. I Liberec var jeg for sliten i hodet og gjorde flere feilvalg.
På hugget
Denne sesongen har Moan stått fram i en helt annen klasse. Det har blant annet gitt tre verdenscupseirer.
– Jeg føler at jeg er der igjen og har vist at jeg har noe i dette gamet å gjøre. Jeg er klar til å vise det jeg er god for og håper virkelig at jeg klarer det.
- Les også: Kombinert-Moan friskmeldt
Den første muligheten kommer i det individuelle Gundersen-rennet fredag. Norge har ikke vunnet et individuelt gull i kombinert siden Bjarte Engen Vik vant i Lahti i 2001. Det siste laggullet kom i Oberstdorf i 2005.
– Jeg er litt usikker på formen siden jeg har vært litt småsyk, men jeg har vært helt frisk i én og en halv uke nå. Målet er pallen og medaljer. Det er derfor jeg står her, sa Moan da NTB snakket med ham på det norske utøverhotellet Olimpionico onsdag ettermiddag.
Sterkt lag
Sykdom gjorde at Mikko Kokslien ikke sluttet seg til den norske troppen før onsdag. Likevel er Moan optimistisk med tanke på mulighetene.
– Jeg føler at vi aldri har hatt et sterkere lag. Nåløyet er blitt trangere også i kombinert, men jeg vet at jeg er i toppen om jeg får ut det jeg er god for. Planen er å gjennomføre et godt hopp i bakken. Det er jeg avhengig av. Det er mange som er blitt gode langrennsløpere, og det er ikke lenger noen selvfølge at det er jeg som har den beste langrennstiden.
- Les også: – Målet er et mesterskapsgull
– Jeg fikk mye gratis den gangen Hannu Manninen var med. Da kunne jeg legge meg i ryggen på ham. Han skal ha mye æren for at jeg er blitt så god i langrenn. Jeg hadde aldri klart å gå så fort alene. Nå er det blitt tettere, og jeg må gjøre mye mer av jobben selv. Jeg er nødt til å være mye mer kynisk i feltet.