Mener gullene gir svar til kritikerne: – Folk uttaler seg om ting de ikke har peiling på

– Jeg vet ikke hvor mye kritikk Gjert har fått for det han har gjort med Jakob i alle år. Folk har uttalt seg i alle retninger. Om at han tvinger Jakob til å trene. Folk uttaler seg om ting de ikke har peiling på i det hele tatt, sier Henrik Ingebrigtsen.

Storebroren har det norske flagget over skuldrene og lillebroren, den dobbelte europamesteren Jakob Ingebrigtsen, ved sin side når han snakker med NRK en stund etter EM-finalen på 5000 meter.

Der tok brødrene de to første plassene. Det er etter dette Henrik kjenner at han vil rette pekefingeren tilbake mot de som har ment familien gjorde feil da de lot både ham selv og Jakob starte å trene systematisk fra barnsalder.

Norsk idrett følger barneidrettsbestemmelsene, som blant annet sier at frem til man er 12 år er det barneidrett som gjelder, og en toppidrettssatsing før dette er ikke anbefalt. Derfor har familiens satsing vært regnet som noe kontroversiell av enkelte.

– Men si noe negativt om det Jakob har gjort nå. Han er dobbelt europamester i en alder av 17 år. Han må jo ha gjort alt helt perfekt, sier Henrik, og kikker bort på lillebroren.

Jakob, selv med et flagg over skuldrene, sier storebroren har rett, men som han sier:

– Hvis du har veldig, veldig, veldig, veldig lyst å gjøre det vi har gjort, så kan du gjøre det. Men det er ikke noe å direkte anbefale.

Ville ligne på Henrik

Hvordan er det mulig for en 17-åring å vinne ikke bare ett, men to EM-gull? Og det på distanser så krevende, så brutale, som 1500 og 5000 meter?

I Jakob Ingebrigtsens tilfelle må en del år tilbake i tid for å finne svar.

Mor Tone forteller om en liten gutt som mest av alt i verden ville ligne på storebroren Henrik, som var i ferd med å etablere seg i verdenstoppen. I 2012 tok Henrik familiens første av de tre kommende gullene på 1500 meter i EM. Da var Jakob 11 år.

I årene etterpå ble det tydelig at også Jakob ville løpe.

– Jakob var veldig ivrig. Han så så veldig opp til brødrene, og spesielt Henrik. Han ligna veldig på Henrik på den tiden også.

– Det var noe han prøvde på?

– Han prøvde veldig mye. Samme solbriller, samme speedsuit og så videre. Og samme frisyre. He-he.

– Ikke vanskelig i vår familie

Tone Ingebrigtsen har født tre av de beste mellomdistanseløperne fra Europa noensinne. Hva som er arv og hva som er miljø er vanskelig å vite, og selv tror de det er en god blanding.

Moren sier at for Jakob var det en naturlig, lystbetont sak da han begynte å trene sammen med brødrene.

I starten måtte han løpe for seg selv mens de to eldste beinet avgårde. Men det tok ikke lang tid før det begynte å skje noe: For hver økt, for hver måned og år, kom Jakob litt og litt nærmere.

I dag løper han helt fremme sammen med Henrik og Filip, og det er gjerne han som setter tempoet.

– Det er egentlig ikke så vanskelig i vår familie. Det ligger litt sånn til rette, så han har glidd inn i ung alder i det å være toppidrettsutøver. Han sier selv at han har vært toppidrettsutøver siden han var 10-11 år, men det er ingen som var så veldig bevisst på det da, egentlig. Han har bare glidd inn i systemet som var der for de andre, forteller hun.

– Men etter han fylte 11-12 år, var det litt mer bevisst. Han bestemte seg i den alderen der for å bli verdens beste.

– Var ikke som vi dro i badeland

Sindre Buraas husker godt hvordan en ung Jakob Ingebrigtsen på denne tiden begynte å være med når han, Filip og Henrik dro på treningssamlinger og høydesamlinger.

Den tidligere VM-deltageren, som også løp mellomdistanse, pleide å trene med brødrene før han la opp for et par år siden.

– Jakob var virkelig med. Veldig reflektert og oppegående. Veldig bevisst på hva han ville. Om det var blitt fortalt, eller om det er var noe han ville, var man jo litt usikre på. Men man ser nå at det var noe han virkelig ville, sier Buraas.

Å reise på samling med Europa-toppen i mellomdistanse er ikke for alle. Det er trening på morgenen, trening på ettermiddagen, spise, hvile på rommet, legge seg tidlig, uke etter uke.

– Jeg var imponert for det første bare av at Jakob var der. Langt fra vennene, skolekameratene, og sammen med folk som er så kjedelige og streite på tur som vi var. Man er jo der for å trene, sier Buraas.

– Det var ikke som vi dro i badeland, eller hva som er vanlig på den alderen. Jeg opplevde egentlig meg og Henrik som vel så barnslige som Jakob, legger han til.

Buraas sier han selv gjerne skulle hatt de samme forutsetnigene som Jakob da han var yngre. Selv tok Buraas den litt mer vanlige veien inn i friidretten, og han var innom flere idretter før det ble mellomdistanse.

– Jeg har trent hver dag fra jeg var ni-ti år jeg også. Men det er en ting å drive med mange idretter, og det er noe annet å være på høydetrening og sånn, sier han.

Ville overgå brødrene

Det har alltid vært pappa Gjert som i hovedsak har trent sønnene, riktignok i samarbeid med enkelte rådgivere. Da faren skjønte at de eldste sønnene, spesielt Henrik, hadde talent litt utenom det vanlige bestemte han seg for å lære alt han kunne om løpetrening.

I starten ble det prøving og feiling. Først med Henrik, så med Filip. Da Jakob ble gammel nok, hadde familien funnet en oppskrift de syntes fungerer.

Da hadde han allerede bestemt seg for at han ville prøve å overgå brødrene.

– Det er bare det at han har bestemt seg for å bli veldig god, og bedre enn dem. Så har han fordelen med at det har blitt prøvd ut feiler med de to andre, og det glir han bare rett forbi. For de gjør ikke samme feil to ganger. Han er heldig som kommer som nummer tre, sier mamma Tone.

For to år siden møtte Jakob kjæresten Elisabeth Asserson. Han kaller henne «det eneste normale i livet». Selv er hun veldig klar over at hun har kommet inn i et liv som er alt annet enn helt normalt.

– Da jeg kom inn i familien var han allerede i verdenseliten for hans alder. Det er opp før skolen og trene. Det er ofring av bursdagsfeiringer, ting vi må takke nei til som par. Han ofrer sommerferiene sine til trening og mesterskap. Det er mange sånne ting, sier 17-åringen, som er med til Berlin for å heie på og støtte kjæresten.

– Når man ser han lykkes, vet man at det er verdt det. Jeg er veldig stolt av ham, sier hun.

Hun var også der da Jakob løp i junior-EM i fjor sommer. Både moren, kjæresten og Jakob selv forteller at resultatene i akkurat dette mesterskapet var det første som ga dem tegn på at han kanskje kunne ha medaljesjanse i årets senior-EM.

– Det han viste der i fjor... Da var jeg nokså sikker på at han kunne være med og kjempe om medaljer i EM, men at han skulle dra hit og vinne hadde jeg ikke sett for meg. Samtidig overrasker Jakob hele tiden, sier moren.

Kjæresten husker en samtale de hadde like etter juniormesterskapet.

– Vi snakket om hvor kult det hadde vært å vinne senior-EM. Her står vi ett år etter. Det er helt sykt, men også veldig fortjent, synes jeg, sier hun.

Toppidrettssjefen: – Har noe å lære av dem

Både Henrik og Filip har flere ganger kjent på behovet for å forsvare løpesatsingen til familien.

Stort sett har de sendt stikk i retning barneidrettsbestemmelsen og de som forvalter den. Men toppidrettsjef Tore Øvrebø sier nå, naturlig nok, at det er vanskelig å være uenig i at Ingebrigtsen-modellen har fungert - for Ingebrigtsene.

– Vi har noe å lære av det Ingbrigtsen gjør på trening og i konkurranse, men vi tror også at vi har noe å tilføre dem. Samarbeidet er i full sving, og det fortsetter. Vi synes det er superstas at de lykkes, og har stor respekt for arbeidet de gjør, sier Øvrebø.

Det er ikke Henrik Ingebrigtsens intensjon å være noen talsmann for knallhard barneidrett. Men han vil få frem at det også finnes en annen vei enn bare den «vanlige», og at det ikke trenger å være farlig.

– Jeg vet ikke om jeg skal fremme den måten å gjøre det på. Men, hvis du er Jakob, så kan du gjøre det, sier han.

Finale-adrenalinet pumper fortsatt i brødrene der de står. Natten som venter dem skal de bruke til å feire. Nesten hele storfamilien er samlet i Berlin.

For Jakob Ingebrigtsen selv er det bare én ting som må være klart, om det ikke allerede var det. Det er at alle disse tingene som andre kaller offer, press han skal ha blitt utsatt for, alt dette har vært selvvalgt.

– Jeg har aldri følt at Gjert har presset meg. Jeg vil si jeg har stilt de høyeste kravene selv. Alltid. Det er sånn jeg tenker, og det er sånn jeg tror jeg må gjøre det for å prestere, sier 17-åringen.

Utsagnet får Henrik til å skyte inn fra siden:

– Å, når han snakker sånn...

Storebroren mener at her har svaret kommet; grunnen til at Jakob Ingebrigtsen kunne ta to EM-gull som 17-åring.

– Toppidrettsutøvere må være sånn som det der. Litt egoist, tenke på hva du kan gjøre for deg selv. Kompromissløs satsing. Sette seg selv først. Det er dét Jakob har gjort. Alt han har gjort de siste ti årene er å bli best mulig. Alt har gått i den retningen.