Hopp til innhold

Mener England-sjefen tabbet seg ut med sene straffebytter – forsvarer bruken av Saka (19)

Forsker på straffesparkkonkurranser, Geir Jordet, mener sene bytter førte til for stort press på Marcus Rashford og Jadon Sancho under EM-finalen.

kUK0zi0o3Yg

FORTVILET: Marcus Rashford bommer på sin straffe. Han var en av tre engelske spillere som misset i straffesparkkonkurransen.

Foto: ANDY RAIN / Reuters

Jordet er professor ved Norges idrettshøgskole og underviser i idrettspsykologi, prestasjonspsykologi, coaching og fotball. Han regnes også som en av verdens fremste eksperter på straffesparkkonkurranser.

Og han er kritisk til måten England foretok sine siste bytter på under EM-finalen søndag.

For bare noen minutter før det ble straffer på Wembley, valgte Gareth Southgate altså å sette innpå Marcus Rashford og Jadon Sancho.

– Det legger til mer press (på de to spillerne, red.anm.) å bli byttet inn sånn like før, sier Jordet til NRK.

– Det beste hadde vært om straffeskytterne hadde fått mer spilletid og også hadde spilt mer i turneringen. Det hadde tatt av for press, forklarer Jordet.

Spillerne sto klare etter rundt 116 minutter, men ble ikke byttet innpå før det bare var noen sekunder igjen av den ordinære spilletiden. Duoen bommet som kjent, det samme gjorde også en fortvilet Bukayo Saka, som kom inn etter 70 minutter.

– For meg blir det ikke mer ekstremt enn dette. Jeg er nesten overrasket over at han (Saka) greide å stå på beina, sier Jordet.

– Mest ekstreme

Presset på straffeskytterne søndag må ha vært enormt, tror Jordet.

– Det er den mest ekstreme straffesparkkonkurransen jeg har opplevd, sett fra et engelsk perspektiv, sier han, og forklarer dette med Englands fotballhistorie og publikums enorme forventninger.

England har ikke vunnet en mesterskapsfinale siden 1966. England og Gareth Southgate røk ut av EM i 1996 på hjemmebane på straffespark, da i en mye omtalt semifinale mot Tyskland.

Gareth Southgate

Gareth Southgate sendte innpå Marcus Rashford og Jadon Sancho like før ekstraomgangene var over.

Foto: NRK

Så straffesparkkonkurranser har en helt spesiell historisk betydning for britene - og ikke minst Southgate selv, som tok den avgjørende straffen som sendte England ut av EM.

Sett i lys av dette, var det ikke nødvendigvis en fordel for England å spille hjemme under straffesparkkonkurransen.

– Det å spille hjemme, gir ekstra press.

Tidligere Premier League-profil og nåværende ekspertkommentator Roy Keane var da også nådeløs i ITVs sending mot de mer erfarne Premier League-spillerne som lot være å ta straffe i finaledramaet.

– Om du er Raheem Sterling eller Jack Grealish, da kan du ikke sitte der og la en unggutt gå fram og ta straffe før deg. Du kan det bare ikke. Du kan ikke la en sjenert 19-åring (Saka, red.anm.) gå fram. De andre har mye mer erfaring. Sterling har vunnet trofeer. Han må stå opp og ta ansvar, sier Keane.

APTOPIX Britain England Italy 2020 Soccer

Bukayo Saka må innse nederlaget, mens de italienske spillerne jubler rundt ham.

Foto: John Sibley / AP

– Alder spiller ingen stor rolle

Grealish har imidlertid i dag på Twitter benektet at han ikke ville ta en av straffene. Det skal ha vært Southgates avgjørelse, skriver han.

Jordet er likevel ikke så kritisk til at det var unge spillere som måtte ta de avgjørende straffene.

– Alder spiller ingen stor rolle. Det er ikke uforsvarlig å sette innpå unge spillere i en straffesparkkonkurranse. De er ofte marginalt bedre, påpeker han.

NHI-forsker Geir Jordet forteller at det er forsket på dette med press i hjemmekamper i andre idretter, og viser til at lag med ekstra mye press på seg kan svikte i ekstra viktige kamper og avgjørende kamper. Fenomenet heter «home choke» og kan best oversettes med «svikt under press».

– Vil følge ham resten av livet

HamKam-trener Kjetil Rekdal er mannen bak Norges mest berømte straffespark. Han påpeker den enorme forskjellen mellom fiasko og suksess i en straffesparkkonkurranse.

– Dette vil følge ham resten av livet, sier Rekdal til NRK, og legger til:

– Hadde jeg bommet mot Brasil, hadde jeg blitt kjent for det, og ikke det at jeg scoret. Det hadde vært noe jeg måtte leve med resten av livet.

– Det er tungt og det er brutalt å bomme, forklarer han.

Han påpeker at ingen kan trene på den påkjenningen og det mentale presset du føler i en EM-finale etter 120 minutter.

– Å ta straffe etter 120 minutter er ikke noe du trener på.

Han er overbevist om at fordelingen av straffene var avgjort før kampen med bakgrunnen i resultatene fra trening.

– Han tar ikke den straffen hvis han ikke har lyst. Aldri i livet, kommenterer Rekdal, som altså mener Saka var motivert til å ta straffen.

– Press er noe disse guttene er vant til. De spiller for store klubber, alle sammen.

– Som 19-åring får du nye muligheter. Det er fordelen.

Southgate sier uansett til BBC at valget at straffeskyttere var fullt og helt hans ansvar.

– Jeg velger ut fra det jeg har sett på trening, og det er helt og holdent på mine skuldre, sa han.

– Vi hadde forberedt oss godt, men dessverre greide ikke guttene å avgjøre. Men ingen er alene. Vi er sammen om alt, og vi må alle dele ansvaret for at vi ikke vant i dag.

Les også: England-profilane tok av seg sølvmedaljane – det skapar reaksjonar

The Telegraph

The Daily Telegraph trykket bildet av en gråtende Saka og en trøstende landslagssjef på sin forside.

Sorg og spørsmål i pressen

Hjemme i England er det likevel mange som stiller seg undrende til at relativt uerfarne spillere skulle avgjøre Englands EM-skjebne.

– Englands straffesparkene gikk i oppløsning rundt ham og plutselig var det en tenåring som skulle prøve å holde laget og drømmen i live, skriver The Telegraphs Sam Wallace.

Avisen har bildet av en ulykkelig Saka, som blir trøstet av Southgate på forsiden. Det samme bildet går også igjen hos flere av de andre britiske avisene.

Daily Mails Rob Draper legger til at Sterling kanskje ikke er den beste mannen fra straffemerket.

– Raheem Sterling er en variabel straffeskytter, men han har erfaring fra store anledninger. Dette er en avgjørelse som vil bli diskutert i flere år, skriver han.

Siste nytt

  • Store endringer på kombinertlandslaget: Fra 13 til seks utøvere

    I vinter var det ni menn og fire kvinner på kombinertlandslaget. Til neste sesong slås de to lagene sammen til ett, samtidig som det kuttes drastisk.

    – Vi ønsker å spisse satsingen enda mer mot et VM på hjemmebane neste år og optimalisere satsingen mot de aller, aller beste, sier sportssjef Ivar Stuan til NRK.

    De seks utøverne som blir en del av Elite A-landslaget er: Jørgen Graabak, Ida Marie Hagen, Gyda Westvold Hansen, Mari Leinan Lund, Jens Lurås Oftebro og Jarl Magnus Riiber.

    Samtidig har ledelsen opprettet et B-landslag. Der er det én kvinne og syv menn. Blant dem flere som har medaljer og gull fra VM og OL.

    B-laget består av: Marte Leinan Lund, Espen Andersen, Espen Bjørnstad, Kasper Moen Flatla, Einar Lurås Oftebro, Aleksander Skoglund, Andreas Skoglund og Simen Tiller.

    – Vi legger også til rette for de nest beste, men de vil trene mye mer lokalt med sine regionale team, sier sportssjef Stuan om utøverne på Elite B-laget.

    Ifølge Stuan handler kuttet i antall på A-laget først og fremst om optimalisering, men også noe økonomi.

    Neste år er det VM på hjemmebane i Trondheim.

    Kombinert
    Foto: NTB
  • VG: VM endte med millionunderskudd for Norges Håndballforbund

    Den norske delen av VM i håndball gikk over én million kroner i underskudd. Medarrangørene Danmark og Sverige fikk bedre økonomiske resultater.

    Norges håndballpresident Kåre Geir Lio opplyser om underskuddet til VG. Håndballmesterskapet for kvinner ble avholdt i november og desember 2023.

    Ifølge Lio fikk Danmark et overskudd på seks millioner kroner, mens svenskene gikk omtrent i null. Det økonomiske tapet skal likevel ikke være en sperre for mesterskap i Norge i framtiden.

    – Vi må være modige og tørre, sier Lio til avisen.

    Norge arrangerte totalt 23 VM-kamper i gruppespillet, hovedrunden og kvartfinaler. Det var totalt 36.870 tilskuere på kampene til de norske håndballjentene. Mesterskapet endte med VM-sølv for Norge.

    Neste år er Norge vertskap sammen med Danmark og Kroatia når håndball-VM for menn arrangeres. (NTB)

    cLJZ5U40J_M
    Foto: NTB
  • Eliteserieklubbene smadret salgsrekorden i 2023

    Norsk Toppfotballs (NTF) mål om at landets fotballklubber samlet skal selge spillere for mer enn én milliard kroner årlig innen 2028 er nesten nådd allerede.

    Det viser en fersk rapport fra Europatoppen.

    I 2023 solgte norske klubber spillere for hele 959 millioner kroner. Det var en markant økning fra 355 millioner i 2022.

    – Det er fantastiske tall, og det viser at spillere i norske klubber er attraktive på det internasjonale markedet. Samtidig er det en risiko for at ligaen blir svekket dersom man ikke klarer å fylle på med egenutviklede spillere eller bommer på spillerkjøp, sier NTFs sportssjef Erik Hoftun.

    I fjor solgte Molde alene spillere for nær en kvart milliard kroner, mens også Bodø/Glimt (149 millioner) og Rosenborg (105 millioner) passerte et tresifret antall millioner. (NTB)

    Sivert Mannsverk
    Foto: NTB

Sendeplan

Kl. Program Kanal