Hopp til innhold

Slakter beregningene som forsvarer bruk av milliarder til OL

De som jobber frem en norsk OL-søknad mener et OL vil gi et titalls milliarder kroner tilbake til samfunnet. Flere forskere mener Oslo er i ferd med å gå i den samme fella som mange tidligere OL-arrangører: Å tro at det er lønnsomt.

Oslo2022 Holmenkollen

Ski-VM i Holmenkollen for to år siden ble en stor suksess både publikumsmessig og sportslig. Det er ikke dermed sagt at Oslo bør søke om vinter-OL i 2022, mener flere forskere.

Foto: Åserud, Lise / NTB scanpix

Harry Arne Solberg

Harry Arne Solberg, professor i samfunns- og sportsøkonomi, mener det finnes lite forskning som underbygger Oslo2022s beregninger om store økonomiske gevinster innenfor folkehelse og turisme som følge av et OL.

Foto: NRK
– Det er vanlig at det dukker opp konsulentrapporter som lover gull og grønne skoger om turisteffekter og bedring av folkehelsen. Men den akademiske forskningen er entydig på at slike effekter er veldig små – hvis de i det hele tatt er der, sier professor i samfunns- og sportsøkonomi, Harry Arne Solberg.

Om en måned skal bystyret i Oslo avgjøre om de vil gå videre i kampen om et OL i Oslo i 2022 (se faktaboks). Et av de viktigste dokumentene politikerne har å forholde seg til, er en samfunnsøkonomisk analyse som er utarbeidet av Oslo2022 sammen med fire konsulentselskaper.

Les analysen her (ekstern lenke)

De foreløpige beregningene tyder på at et OL vil kreve offentlige investeringer på 20 til 24 milliarder kroner.

Oslo2022 mener investeringene kan forsvares blant annet ved at et OL vil bedre folkehelsen tilsvarende 4,9 milliarder kroner og gi et oppsving i næringslivet og turismen verdt 2,8 milliarder kroner.

Langt fra alle er enige i dette.

– Ingen helseeffekt i Sydney

Konsulentselskapet Ernst & Young har sett nærmere på beregningene fra Oslo2022. Selv om de i sin kvalitetssikringsrapport mener det kan ligge muligheter for bedret folkehelse og at OL kan gi et oppsving for næringsliv og turisme, mener de at man ikke bør tallfeste verdien av dette slik Oslo2022 har gjort.

Les rapporten her (ekstern lenke)

Førsteamanuensis i markedsføring på BI, Hans Martin Thjømøe, går enda lengre. Han anbefaler politikerne som skal avgjøre OL-skjebnen om å sette seg grundig inn i forskningen før de går inn for bruk av offentlige investeringer som tilsvarer 15.000 kroner per husstand.

Da vil de ifølge Thjømøe finne ut at OL sjelden eller aldri har vært en god investering.

Hans Martin Thjømøe

Om man ser behovet for store utbygginger, og har pengene, så trenger man ikke et OL for å sette i gang, mener førsteamanuensis på BI, Hans Martin Thjømøe.

Foto: NRK

– Det høres fornuftig ut at et OL er gunstig for helse, industrien og turismen. Dessverre er det foretatt seriøs forskning på dette, og det har ikke slike effekter, sier Thjømøe.

NRK har de siste dagene gått gjennom en liten del av forskningen som er gjort på effekten av gigantiske idrettsarrangementer.

** Australske forskere fant ikke noe som tydet på at australierne ble mer fysisk aktive da landet arrangerte OL i 2000. Dermed ga det heller ingen folkehelseeffekt av betydning. Heller ikke Samveldelekene i 2002 ga noen merkbar effekt.

** I årene før Lillehammer-OL ble det investert betydelig i kampanjen «Folk i form til OL». Forskerne Yngvar Ommundsen og Leif Edvard Aarø har målt effekten av kampanjen, og fant ut at nordmenn var noe mer aktive i 1994 enn de var fire år tidligere. Samtidig understreker de i sin rapport at mye av denne effekten også kan skyldes andre forhold enn selve kampanjen. Også Oslo2022 foreslår folkehelsekampanjer knyttet til et eventuelt OL i Oslo.

** En stor studie ved blant annet Imperial College Business School i London har påvist at befolkningen blir litt lykkeligere når de arrangerer store idrettsarrangementer. Effekten er imidlertid svært kortvarig. Dermed gir arrangementet heller ingen markant positiv effekt på økonomien.

** Basert blant annet på sine undersøkelser av turismen til Lillehammer-regionen i forbindelse med OL i 1994, mener Jon Teigland, som forsker på konsekvensanalyse, at Oslos beregninger for økt turisme er kraftig overvurdert.

Mener turismeeffekten overvurderes

Jon Teigland

Oslo2022 har kraftig overvurdert den sannsynlige økonomiske effekten et OL gir på turismen, mener forsker på konsekvensanalyse, Jon Teigland.

Foto: NRK

Teigland har skrevet sin doktoravhandling om blant annet reiselivseffektene av OL på Lillehammer. De siste ukene har han engasjert seg sterkt i Oslos OL-planer. Han er ikke i tvil om at Oslo2022 har for store forventninger til økt turisme.

– Beregningene til Oslo2022 spriker veldig fra erfaringene fra ni ulike vinter-OL. Realitetene er ofte at man har store forhåpninger om reiselivseffekter. Den eneste studien som viser en slik positiv effekt, er den som er utarbeidet av Oslo2022, sier Teigland.

Alle forskerne NRK har snakket med er enige i at det kan ligge visse positive effekter på samfunnsøkonomien ved å arrangere et OL.

Hans Martin Thjømøe mener imidlertid at disse er såpass små at de oppnås mye mer effektivt om man jobber for å nå målene uten å gjøre det via et OL.

– Det er liten tvil om at det er en helsegevinst av at folk driver med idrett. Men hadde idretten fått 20 milliarder for å styrke idretten – og dermed også helsen – så hadde de brukt pengene på en helt annen måte enn å arrangere et OL. Da hadde de bygget mindre idrettshaller, og ikke bare i Oslo, sier han.

BI-forskeren trekker parallellen til investeringer i infrastruktur og byutvikling som også følger med et OL.

– Hvis man har påvist et behov for å bygge nye idrettsanlegg og for å oppgradere Groruddalen, og man har penger til dette, så er det bare å sette i gang. Da trenger man ikke et OL som koster syv-åtte milliarder kroner bare å gjennomføre, sier Thjømøe.

Får støtte fra utlandet

Dr. Georgios Kavetsos ved London School of Economics har spesialisert seg på forskning rettet mot den opplevde lykkefølelsen ved å arrangere store idrettsarrangementer, og hvilke økonomiske følger den økte lykkefølelsen eventuelt gir samfunnet.

Han sier at lykkefølelsen som er målt ved slike arrangementer er svært kortvarig. Han gir sin støtte til skepsisen fra de norske forskerne.

– Det kan i prinsippet være positive effekter av å arrangere et OL, men bevisene som finnes på dette er i beste fall minimale. Derfor er det grunn til å være skeptisk når det kommer påstander om positive effekter, skriver Kavetsos i en e-post til NRK.

Siste nytt

  • Nærbø tapte mot finsk motstand i europacupen – må ha seier i returen

    Tittelforsvarer Nærbø sløste med sjansene og leverte ujevnt i 26-28-nederlaget for finske BK-46 i europacupen for menn i håndball lørdag.

    Oppgjøret i Finland var det første av to mellom lagene i turneringens 3. runde. Returen spilles i på Jæren neste helg.

    Nærbø er regjerende mester etter at de vant forrige sesongs finale 58–51 sammenlagt over rumenske Baia Mare. Det var klubbens første sesong med europaspill.

    Rogalendingene fikk en tøff start mot finnene, som allerede etter minuttet hadde bygget seg opp en to måls ledelse. Det forspranget fortsatte vertene å utvide da Nærbø slet med å finnstille målsiktet.

    Da klokka passerte 20 minutter spilt, ledet BK-46 hele 11–6. Gjestene hadde på det tidspunktet bommet på over halvparten av skuddene sine. Til pause sto det 15–9.

    I andre omgang gikk Nærbø hardt ut og scoret seks mål på fem minutter mot et rystet BK-46. Finnene klarte likevel å nullstille og holdt på ledelsen til det var igjen 14 minutter av kampen. Da sto det 21–21.

    De siste ti minuttene ble en skikkelig dragkamp, og lagene byttet på å ha føringen. Men de siste tre minuttene raknet det for Nærbø, og hjemmelaget vant til slutt 28–26.

    BK-46s Nico Rönnberg ble kampens gigant og toppscorer med 10 mål.

    Europacupen er på nivå tre i EHFs turneringssystem, rangert bak mesterligaen og Europaligaen. Den er ikke åpen for lag fra de ni høyest rangerte nasjonene.

    (©NTB)

    Europacupen 1 finale, Nærbø - Baia Mare
    Foto: Carina Johansen / NTB
  • 17-åring slettet Warholm-rekord

    Under Adventstevnet i Steinkjerhallen lørdag løp 17-åringen Bastian Elnan Aurstad inn til tiden 47.04 på 400 meter innendørs.

    Med det slettet han Karsten Warholms norske U20-rekord innendørs.

    – Det er artig det, sier 17-åringen til NRK og fortsetter:

    – Det var en grei test for å se om kroppen var i form. Nå skal jeg trene videre til innendørsstevner etter nyttår.

    Elnan Aurstad sier det er motiverende å slå tiden til Warholm.

    – Målet er å bli så god som mulig, forteller han til NRK.

    Den strålende tiden gjør Elnan Aurstad til den beste europeiske U18-utøveren innendørs gjennom alle tider og fjerde beste nordmann innendørs noensinne.

    17-åringen fra Steinkjer Friidrettsklubb har tidligere i år blitt norgesmester og U18-europamester i samme øvelse.

    Bastian Elnan Aurstad
    Foto: Annika Byrde / NTB
  • Tandrevold og Lien topp ti i Kontiolahti

    Ingrid Landmark Tandrevold åpnet sesongen med andreplass etter 20 treff av 20 mulige på onsdagens normaldistanse. Fredag var hun med på å gå det norske stafettlaget inn til tredjeplass, og lørdag leverte hun nok et godt løp.

    Med feilfri skyting på liggende gikk hun i ledelsen etter den første skytingen, men en bom på stående gjorde at seiershåpet forsvant. Til slutt endte hun på en delt sjetteplass, 31,6 sekunder bak Lisa Theresa Hauser.

    – Jeg er veldig fornøyd og med utgangspunktet før i morgen. Jeg har i hvert fall et kjempeutgangspunkt og noen kjemperygger. Jeg er veldig fornøyd med å få til en god sprint igjen, det er lenge siden sist, sier Tandrevold til NRK.

    Hauser vant foran Lisa Vittozzi og Linn Persson.

    Ida Lien ble nummer ti, også hun med én strafferunde. Det er fjerde gang Lien ender topp ti i et verdenscuprenn.

    Finland Biathlon World Cup
    Foto: Vesa Moilanen / AP

Sendeplan

Kl. Program Kanal
Sport
Spiller nå
Er Ola Lunde og fotball den perfekte kombinasjonen? 00:51
Neste