50 år siden Oslo-OL

Større vinteridrettsfest enn OL i Oslo, eneste hovedstad som har huset olympiske vinterleker, hadde verden aldri sett.

Da Arnfinn Bergmann og Torbjørn Falkanger tok dobbeltseier i det uforglemmelige hopprennet søndag 24 februar 1952, kranset 130.000 tilskuere Holmenkollbakken.

Sammen med Nordmarka, Norefjell, Bislett og Jordal Amfi ble Holmenkollen et begrep i idrettsverden.

For 50 år siden hadde Norge også sine idrettshelter. De største var Hjalmar Andersen, Arnfinn Bergmann, Hallgeir Brenden, Stein Eriksen og Simon Slåttvik.

Arnfinn Bergmann tok gull i Holmenkollen foran 130.000 tilskuere.

De vant alle gull under de olympiske vinterlekene i Oslo.

Stor dag

Mandag 18. februar 1952 er en av de største dagene i norsk idrett. I løpet av 54 sekunder denne mandag ettermiddag tok Hallgeir Brenden gull på 18 kilometer og Simon Slåttvik i kombinert.

Kombinert langrenn gikk samtidig med spesialistenes 18 kilometer.

Finnenes Heikki Hasu startet sist og kontrollerte Brenden og Slåttvik, men måtte gi tapt. Hasu tok sølv i kombinert og endte på 4. plass på 18 kilometer langrenn.

Fortsatte på Bislett

Det var ikke nok med bragden i Nordmarka for Norge denne mandagen. Senere på dagen var det Hjalmar Andersens tur.

På Bislett vant han 1500 meter med to tidelers margin til nederlenderen Wim van der Voort.

For Hjallis ble det to gullmedaljer til under OL i Oslo. Han vant også de to lengste distansene foran den populære nederlenderen Kees Broekman.

Gull fikk også det norske idrettspublikum. Ifølge utenlandsk presse tok det den første gullmedaljen, for den måten de tok imot den tyske troppen under åpningsseremonien på Bislett.

Hjalmar "Hjallis" Andersen tok tre gull for 50 år siden.

Da tyskerne marsjerte inn på stadion, var det først et øyeblikks stilhet før jubelen brøt løs. Tyske utøvere fikk like god mottakelse som øvrige deltakere snaut sju år etter 2. verdenskrig.

Prinsessen åpnet

En fakkelstafett brakte den olympiske ild fra Morgedal i Telemark til Bislett. I Morgedal ble ilden tent av polfareren Olav Bjaaland, mens en ukjent skiløper hadde siste etappe inne på Bislett.

Den ukjente var Eigil Nansen, sønnesønn til Fridtjof Nansen.

Vinterlekene ble åpnet av prinsesse Ragnhild. Kong Haakon og kronprins Olav var ikke til stede under åpningen. I Norge var det hoffsorg på grunn av dødsfallet til kong George av Storbritannia.

Oslo gjennomførte et prikkfritt arrangement. Værgudene sto også hovedstaden bi de 12 dagene OL varte. Litt ulike forhold var det kun under skøyteløpernes 1500 meter, som gikk i tett snøvær.

Ikke så mange dagene etter OL tok mildvær isen på Bislett. Hadde dette skjedd tidligere, ville skøyteløpene blitt flyttet til reservearena Hamar stadion.

I Hamar kom vinterlekene 42 år senere. Også Norges 1994-OL ble den største vinteridrettsfesten noensinne.

(NTB)