Maskinen som ble fikset

Nå som vi vet hvordan det endte, er det lett å anse denne tittelen som en oppskriftsmessig triumf for en klubb som er for god – for rik – til å feile.

Søndag feiret Manchester City en femte ligatittel på seks år. De tjener mest av alle fotballag i verden. De eies av en stat som driver sportsvasking med en utømmelig konto. De hadde allerede de beste spillerne og den beste treneren, og så kjøpte de den beste spissen.

Laget er en maskin. Spillerne er ikke laget av kjøtt og blod; de er deler av et system som maler rivalene i stykker, som kan programmeres til å vinne. Erling Haaland er ikke gutten fra Jæren; han er en robot, en spiss fra fremtiden, fotballens Terminator.

Slik virker det i hvert fall. Og det er mye sant i det, spesielt nå som City marsjerer mot trippelen. Men for bare noen måneder siden så denne gjengen veldig menneskelig ut.

Og da var Haaland en del av problemet.

Feil klubb

I midten av januar så ikke City ut til å vinne noe som helst. I de siste to kampene hadde de røket ut av ligacupen mot Southampton og tapt mot Manchester United. De lå åtte poeng bak Arsenal. Og selv om Haaland scoret mål, virket laget verre.

I neste runde lå City under 2–0 hjemme mot Tottenham. De snudde til 4–2, men Pep Guardiola var rasende. Om de fortsatte slik, sa han, kunne de glemme troféer. Arsenal, som ikke hadde vunnet tittelen på 19 år, hadde en glød som han ikke så hos sine egne.

– Vi mangler noe, sa Guardiola.

Faktisk sa Guardiola at han ikke brydde seg om hvorvidt City vant noe, så lenge han fikk «sitt lag» tilbake.

Og han hvisket ikke dette til en direktør på kontoret. Han sa det i pressekonferansen, slik at hele verden skulle få vite det – ikke minst spillerne selv.

Så, i begynnelsen av februar, tapte City borte mot Tottenham, i en kamp hvor Haaland – for første gang i Premier League – ikke kom seg til en eneste avslutning. Han var heller ikke nær ballen inne i motstanderens boks. Det var da TV-profilen Jamie Carragher sa at Haaland hadde valgt feil klubb.

– Jeg tror vi bare ser 60 prosent av det Haaland kan, sa Carragher.

Det hørtes sprøtt ut med tanke på at Haaland allerede da slo rekorder, men City slet med å finne rytme og flyt med en spiss som lå så ofte i boksen. Haaland skapte ikke overtall på kantene. Ofte var han knapt nær ballen. Når han løp i bakrom, var det ingen som så det, fordi City som oftest roer ned tempoet med korte pasninger.

Selv Guardiola innrømmet at de måtte endre noe. Seiersmaskinen var ødelagt.

City mot verden

Men så ble City plutselig forvandlet. De slo Aston Villa og har siden spilt 23 kamper uten tap. I ligaen har de tatt 43 av 45 poeng. De har smadret Leipzig (7–0), Liverpool (4–1), Bayern München (3–0), Arsenal (4–1) og Real Madrid (4–0).

De har ikke bare vært best i verden. De har vært klart best.

Vinner de finalene i FA-cupen og Mesterligaen, vil de ta den andre engelske trippelen i historien etter Manchester United i 1999.

Hva er det som har skjedd med City?

Én faktor kan være en følelse City forstår seg bedre på enn de fleste: Oss mot verden. Omtrent så lenge de lyseblå har hatt suksess under kongefamilien fra Abu Dhabi, har de fått høre prat om sportsvasking, pengebruk og, de siste årene, anklagene om regelbrudd fra UEFA.

Like før City spilte mot Villa, sa Premier League at de hadde brutt 115 finansielle regler mellom 2009–10 og 2017–18. City benektet skyld, og en dom kan være flere år unna. Men Guardiola sa at han følte hele verden allerede hadde funnet dem skyldige.

Da City møtte Villa, stilte fansen med bannere som raste mot Premier League. Igjen var det City mot verden. Kanskje ga det spillerne gløden de hadde manglet.

Best uten backer

Samtidig tok Guardiola grep. I januar hadde han lånt ut backen João Cancelo, som hadde vært misfornøyd med lite spilletid. Siden City nå knapt hadde backer igjen, byttet Guardiola fra 4-3-3 til en uvanlig 3-2-4-1, hvor tre stoppere beskyttes av to sentrale midtbanespillere.

City ble mer direkte. I stedet for å roe ned tempoet og angripe over mange trekk, har de oftere satt fart mot mål etter å ha vunnet ballen. Guardiola har alltid hatt en rå kontringsspiller i Kevin De Bruyne – nå hadde han én til i Haaland. Treneren har snakket om spillere som kan «løpe 30, 40 meter på et par sekunder». Hvorfor ikke utnytte det?

Justeringene har passet Haaland perfekt. Fra og med midten av mars scoret han 15 mål på syv kamper. Flere løp ble sett. Pasningene kom. Kjemien med lagkameratene, spesielt De Bruyne, ble bedre.

Haaland har også endret seg. I stedet for å være en spiss som bare løper i bakrom og scorer mål, har han blitt bedre som oppspillspunkt. Dette kom spesielt frem i «seriefinalen» mot Arsenal, hvor det var han som serverte sjanser til De Bruyne.

Det er lett å glemme at Haaland ikke bare har scoret mål. I ligaen har han syv målgivende pasninger. Bare to lagkamerater har flere.

Slik har City blitt nærmest uslåelige. Guardiola har ikke bare fikset maskinen. Han har forbedret den.

Trippel i sikte

Hvor vil dette ende? To ting vil avgjøre det. Den ene er hvor mange av finalene City vinner; om det blir med ligaen, eller om de tar alle de tre troféene. Vinner de trippelen, vil Haalands debutsesong være komplett.

Den andre er hvorvidt City blir funnet skyldige i brudd på noen av ligaens finansielle regler. Frem til dommen kommer, vil det ligge i bakhodet at denne suksessen kan være bygget på flere år med juks.

Inntil videre må de andre lagene finne ut hvordan City kan vippes ned fra tronen. Selv i en sesong med så mye rusk i maskineriet har Guardiola funnet løsninger. Selv i en tittelkamp som skulle være jevn, kan City vinne med en margin på 10 poeng.

Guardiola har kontrakt i to sesonger til. Haaland er bare 22 år. De har bare jobbet sammen i ett år, så samarbeidet kan – og bør – bli enda bedre.

Det er bekymrende for rivalene. Og for spenningen i Premier League.