– Jeg har hatt noen dager der tårene triller, og jeg kjenner at det ikke går. Jeg har stilt spørsmål om det er verdt det overfor Marius.
Det sier Marit Bjørgen til NRK i Davos.
Det er nå et drøyt år siden hun ble mor for første gang, og et drøyt år senere lader hun nå opp til VM i Lahti i Davos, men livet som småbarnsmor har ikke alltid vært rosenrødt.
– Jeg var usikker på om jeg klarte å komme tilbake. Det har vært noen dager der jeg har vært innom det. På de verste dagene da jeg har vært sliten og tårene har trillet.
– Tårene har trillet
Liv Grete Skjelbreid kjenner seg godt igjen i Bjørgens situasjon.
Hun ble mor for første gang 27. januar 2003, og tok fire VM-gull i Oberhof et drøyt år senere. Selv var hun usikker på om hun skulle gjøre comeback helt til hun sto på startstreken.
– Jeg vurderte å legge opp mange ganger. Da jeg kom tilbake, gjorde jeg alle forberedelsene, men hadde døren åpen for å droppe det, sier Skjelbreid.
– Det har vært tøft til tider, særlig når jeg er sliten. Det å være mor for første gang, og være toppidrettsutøver på toppen, har vært tøft, sier Bjørgen.
– Jeg har følt på det samme både som toppidrettsutøver og mamma og bare som mamma. Den følelsen kommer nok uansett, sier Skjelbreid.
Bidrar til gull?
Planen var at Bjørgen skulle gå NM del 2 i fjor, men flere skader gjorde at comebacket ble utsatt til denne sesongen.
– Jeg fikk skade i slutten av mars som stoppet det. Da jeg fikk et nytt tretthetsbrudd i slutten av mai, og skjønte det kom til å bli 6–8 uker med sykkel var jeg litt lei. Jeg kom meg gjennom det, sier Bjørgen og innrømmer:
– Jeg har vært i tvil på om jeg skulle komme tilbake og være i bra nok slag. Særlig i sommer da jeg var skadet.
– Å ha gode rutiner og god struktur er viktig. Hvis du ikke er helt til stede vil du dra med deg dårlig samvittighet på trening og som mor, sier Skjelbreid.
Marius har nå blitt en motivasjon for at Marit Bjørgen fortsetter, og kan faktisk hjelpe 36-åringen til gull i Lahti.
Sønnen gjør at Bjørgen er mer rolig før konkurranser, og får VM-favoritten til å tenke på andre ting.
– Han er en gullgutt, sier Bjørgen og smiler bredt.