Así gana el Madrid! heter det på spansk. Det er uttrykket motstandernes fans bruker når Real Madrid har fått en dommeravgjørelse i sitt favør.
«Slik vinner Real Madrid», betyr det.
Men ropet kan like gjerne brukes om lagets forbløffende europeiske bragder.
Få ganger har lag med så åpenbare svakheter nådd finalen – for ikke å snakke om tre på rad. Mange av mesterligaens legendariske mannskap har gått som en klokke, med solid organisasjon og perfekt balanse mellom forsvar og angrep.
Dette Real Madrid-laget er så ubalansert som man får det.
Så hvordan vinner de hver gang?
Store huller
Seieren mot Bayern München, som ga Real Madrid 4–3-seier sammenlagt, brakte situasjoner som ville fått enhver forsvarsstrener til å felle tårer. Selv den verste sofakommentator kunne se områdene hvor Zinédine Zidane burde ha gjort endringer.
Uten sin faste høyreback Dani Carvajal satte Zidane vingen Lucas Vázquez ned i forsvar. Like foran skulle playmakeren Luka Modric følge Bayerns lynkjappe venstreback David Alaba.
Men hvordan i alle dager skulle Modrić klare det?
Sentralt på midten kjørte Zidane to spillere mot Bayerns tre. Som om ikke Real Madrid pleier å være sårbare nok, tok han attpåtil ut ballvinneren Casemiro for Mateo Kovacic.
Så ville ikke da Bayern kunne trille seg rett gjennom midtbanen?
Svarene var ja og ja. Gang på gang fosset Alaba ned langs kanten og la innlegg som skapte kaos. Ved ett tilfelle spaserte Bayern-stopperen Mats Hummels forbi tre motstandere på midtbanen og skapte en gedigen sjanse. Zidane så alt sammen; han sto 20 meter unna.
Likevel endret han ingenting.
Salt i såret
Om man ikke visste bedre, skulle man dermed tro Zidane hadde vunnet et slags lotteri hvor premien var å trene Real Madrid i en semifinale i mesterligaen.
Men det er Zidane som nå har ført laget til tre finaler på tre forsøk.
Det er han som er den smarte her.
Real Madrid har ennå ikke røket ut av mesterligaen siden franskmannen ble ansatt i januar 2016. Mot Bayern var keeperen Keylor Navas enorm. Sergio Ramos fikk hodet på alt. De andre gangene tyskerne klemte til, smalt de stort sett ballen over eller i blokka. Real Madrid hadde 9 skudd, Bayern 22.
Og for å strø salt i såret, scoret Real Madrid da Bayerns keeper Sven Ulreich feilberegnet et tilbakespill.
Man kan kalle dette flaks. Men hva kan man si når det skjer så ofte?
På felgen
Real Madrid var nemlig på felgen i kvartfinalen også, da de gikk videre mot Juventus med straffe åtte minutter på overtid. I fjor spilte de en lignende kamp mot Bayern, som bølget frem og tilbake før marginene falt på deres side i ekstraomgangene.
Da de vant La Liga i fjor, skjedde ofte det samme. De spilte kamper hvor begge lag angrep som om de ble styrt av to tenåringer på PlayStation. Da man så på TV, kunne man bli oppgitt over hvor åpne Real Madrid var bakover.
Men som oftest var det Zidane som lo sist.
Sylskarpe spisser
Man skulle tro Zidane legger opp til åpne kamper med vilje, vitende om at Real Madrid gjør få individuelle feil, og at de som oftest scorer på flere sjanser enn motstanderen. Kanskje gjør han det.
Da Real Madrid slet som verst før jul, var det delvis fordi Cristiano Ronaldo og Karim Benzema var ute av form. Uten sylskarpe spisser hadde ikke Zidane et solid forsvar han kunne bygge på.
Men nå har Ronaldo funnet storformen. Og i kveld scoret Benzema to mål.
Og da har Real Madrid nok til å slite seg videre. Den tidligere Real Madrid-spissen Jorge Valdano sa for to år siden at «ingen spiller dårlig fotball like bra som Real Madrid». Det han refererte til var at de har en egen evne til å kjempe seg til seier, selv når taktikken feiler og laget sliter.
Og i det Bayern skuslet bort sine siste sjanser på overtid, var det vanskelig å si seg uenig.
Kaos, litt flaks og spillere som trives i strid. Slik vinner Real Madrid.