– Det blir kanskje en middag ute. Hvis jeg får tid, sier Falla til NRK på vei ut av pressekonferanserommet på Hilton i Quebec City klokka halv ett i natt, norsk tid.
25-åringen fra Fet hadde ett stort mål for sesongen – å vinne sprintverdenscupen sammenlagt.
Med andreplassen i fredagens sprint, avgjorde hun det hele. Da fikk hun også krystallkula som er det synlige beviset, selv om det fortsatt er en sprint igjen.
– Jeg tror nok jeg kommer til å bli mer glad når jeg kommer hjem og får slappet av. Nå er det pressekonferanse, dopingkontroll, middag, så skal jeg sove og så er det nytt renn i morgen. Ting skjer veldig fort nå, sier Falla – som også er regjerende olympisk mester i sprint.
Husker sjukdommen
Sesongen har fortonet som en sammenhengende opptur – med ett lite unntak. Og unntaket kommer ikke Falla til å glemme.
– Det jeg kanskje kommer til å huske best, er at jeg var sjuk i Planica. Det er så kjedelig å bli syk midt i sesongen. Jeg kan bli veldig perfeksjonistisk. Når jeg legger en plan, og den ryker, så må man rekalkulere. Men jeg klarte å snu det ganske bra, fastslår hun.
Hele sju sprintrenn har Falla vunnet. Da tåler man en helg med sjukdom.
Fredag måtte hun riktig nok se seg slått av Stina Nilsson, som sammen med Ingvild Flugstad Østberg har gitt henne kamp om krystallkula.
Falla innrømmer at hun ikke hadde sin aller beste dag.
Kroppen ville sove
– Jeg følte meg veldig tung. Jeg følte liksom at det var veldig vondt å gå, vondt i hele kroppen. Kroppen skriker bare «legg deg til å sove». Jeg er ikke vant til å gå så mange renn, sier Falla, som aldri har fullført et stort etappeløp.
Det har hun ambisjoner om å gjøre i Canada.
– Når man våkner om morgenen må man liksom lirke kroppen i gang, gå rolig på ski og lure kroppen litt, sier hun.
Etter tre etapper ligger hun på tredjeplass, 43 poeng bak lederen Heidi Weng. På lørdagens 10 km lange jaktstart i fristil får hun trolig heng på Astrid Uhrenholdt Jacobsen, som går ut 11 sekunder bak Falla.