Må vi ty til Trump for å få OL utsatt?

Uansett hva man mener om norske idrettslederes manglende evne til å ta et klart standpunkt når det gjelder å utsette sommerens olympiske leker i Tokyo på grunn av koronapandemien, så er dette til slutt kun en nasjonal diskusjon om moral og ansvarlighet – ikke en som påvirker realiteter.

Realitetene rundt en eventuell utsettelse befinner seg i helt andre og mektigere land langt borte fra oss.

Dette dreier seg først og fremst om tre stormakter: Japan, IOC og USA. Den aller viktigste i denne sammenheng er nødvendigvis Japan.

To symbolsk viktige grenser er passert der de siste dagene. På fredag passerte det offisielle antall koronasmittede 1000 mennesker. Samme dag landet OL-ilden på Matsushima-flyplassen i Miyagi.

LES OGSÅ: NIF ber om OL-utsettelse. Norsk gullhåp: – Vi må se det store bildet

Fakkelstafett etter planen

Ilden ble tent som planlagt ved Hera-tempelet i den antikke OL-byen Olympia i Hellas den 12. mars. Men den fikk aldri sin tradisjonsrike triumfturné i opprinnelseslandet. Etter ett døgn ble den rituelle rundturen i Hellas avbrutt. Smittefaren ved å fortsette ble ansett som for stor.

I stedet ble ilden satt i en slags symbolsk karantene i Athen i påvente av flyet som skulle hente den til årets OL-vert. Flyet, en Boeing 787 ved det klingende navn «Tokyo2020 Go», ble sendt ens ærend fra Japan til Hellas for å frakte ilden til solens rike.

Nå venter Japan på at den virkelige fakkelstafetten skal i gang rundt på øyene. Det er brukt enorme ressurser på å sikre at denne kan gå av stabelen etter planen. Fakkelen skal symbolisere det ukuelige håp- om at lekene skal kunne arrangeres som planlagt.

Milliarder på milliarder på spill

24. juli er det åpningsseremoni på den nye olympiastadion i Tokyo. Ikke for enhver pris. Men nesten.

Ingen skal være i tvil om at penger er et vesentlig element når det gjelder motviljen mot å utsette OL allerede nå. Kostnadene ved en utsettelse er rett og slett enorme.

LES OGSÅ: Olympisk mester fyrer løs mot IOC: – Dere setter oss i fare

I tallene ligger et estimat på turister i milliontall. Turismen har økt enormt i Japan de siste årene, særlig grunnet den gunstige kursen på yen. Fra et årlig antall på 10 millioner i 2014, var håpet i år å runde 40 millioner, mye på grunn av OL.

Dette er turister som skal fly, spise og sove. Tokyos ærverdige hotell Okura har alene brukt mer enn 10 milliarder kroner på oppussing før OL.

I tillegg er det lagt ut 8 millioner billetter til en samlet verdi av rundt 10 milliarder kroner. Alternativet som er lansert med å holde konkurransene for tomme tribuner kommer neppe til å bli realitet.

For ikke å snakke om det enda verre alternativet: Avlysning av hele OL.

Den amerikanske tv-kanalen CBS gjengir beregninger som viser at dette vil kunne medføre tapte inntekter for Japan på over 800 milliarder kroner.

Så sent som lørdag sier da også IOC-president Thomas Bach til en tysk radiokanal at kansellering av lekene ikke er et alternativ. Og han har nok rett.

Hensynet til rettighetshavere og sponsorer er også trukket frem som et viktig tema når man diskuterer utsettelse. Men så vel amerikanske NBC som Discovery, som er de sentrale aktørene der, har begge sagt at deres tap er dekket av forsikringer.

Det samme gjelder i stor grad IOC. Den mektige organisasjonen er vel forberedt på denne typen scenarier og har brukt mer enn 100 millioner kroner på forsikringer.

Dette er utlegg de fint lever med, uansett hva som skjer med deres merkevare. Organisasjonen, med hovedkvarter i sveitsiske Lausanne, har en kapitalreserve anslått til over 20 milliarder kroner.

For IOC er den virkelige bekymringen det tapet merkevaren OL vil ha av en utsettelse eller avlysning. Oppslutningen rundt verdens største idrettsfest er allerede synkende, særlig blant yngre. OL i Tokyo skulle være den spektakulære begivenheten som skulle snu denne trenden.

LES OGSÅ: Kutter kraftig i dopingtesting: – Er nok utøvere rundt i verden som vil utnytte dette

Den politiske prestisje

Men det er en annen pris som er minst like vesentlig i denne sammenheng, og det er den politiske. Japans statsminister Shinzo Abe er den lengstsittende gjennom historien.

Likevel blir det påstått at hele hans ettermæle avhenger av at lekene blir en suksess, inkludert at de går av stabelen etter planen i sommer. Hans statsministerperiode går uansett ut neste høst, men flere kommentatorer i Japan mener det er tvilsomt om han sitter så lenge hvis OL blir utsatt.

Så tett er lekene knyttet opp mot hans politiske prosjekt. Selv for en mann som altså har sittet ved makten sammenhengende siden 2012.

Det japanske folk er også på mange måter utslitt av flere sider ved OL-prosjektet for lang tid siden. Det har vært en nær endeløs rekke debatter rundt utslipp, korrupsjon, etterbruk og ikke minst de nevnte budsjettoverskridelsene.

I tillegg kommer varmen. Som var det en hel verden ellers diskuterte, inntil koronafrykten plutselig overskygget alt.

Det viktigste tallet er 15 000

Nå vil japanerne ha OL gjennomført- og det som en suksess som kan gi en følelse av stolthet.

Men de tror ikke på det selv heller lenger. Kilder nær organisasjonskomiteen begynner å snakke om at alternative planer nå blir lagt. Mens 70 prosent av det japanske folk tror ikke lenger OL kan gå av stabelen til tiden.

Det er tall vi forstår. Hele OL-diskusjonen dreier seg om veldig mange tall.

Det viktigste er 15 000. Det er antallet deltakere i OL og det etterfølgende Paralympics. Samtlige av dem sitter i øyeblikket og lurer på om det som for mange av dem er idrettslivets viktigste begivenhet blir avholdt.

Inntil en utsettelse foreligger, må de i mer enn 200 nasjoner finne muligheter til å forberede seg på, som ikke utsetter dem eller andre for ekstra smittefare. Det sier seg selv at det ikke går.

En utsettelse ef eneste fornuftige løsning – og sitter samtidig veldig langt inne. For IOC, men altså i større grad enn vi kanskje innser for japanske myndigheter. Mye tyder på at den aller største motstanden er dér og ikke i Lausanne.

Trump endrer alt?

Sport og politikk skal i utgangspunktet ikke blandes. I OL-sammenheng har de to elementene alltid blitt det. Og nå er kanskje også det beste håpet om en snarlig løsning mer enn vi skulle ønske politisk innblanding.

Eller tilfeldighet. Eller innfall.

Eller hva vi kaller beslutningene til den amerikanske presidenten, Donald Trump. I øyeblikket støtter han forbeholdent Abes plan om å holde OL i juli, som «et bevis på at menneskeheten kan beseire korona», som Abe uttrykte det på tirsdag.

Men en endring i amerikansk støtte til den opprinnelige planen er det som kan endre alt.

Selv om flere lands olympiske komiteer, inkludert den tyske, brasilianske og spanske, nå har uttrykt sitt ønske om at lekene utsettes, er ikke dette nok til å få fortgang i prosessen. Så vel IOC som japanske styresmakter vet godt å motstå forventet press.

Bestemmer president Trump seg derimot for at amerikanske utøvere ikke skal være med i Japan, hvilket godt kan skje, er det i realiteten ikke lenger noe alternativ.

Da utsettes OL enten i første omgang til høsten eller umiddelbart til neste sommer, med alt det medfører av komplikasjoner.

Men det vil gi en avklaring for 15000 utøvere og deres trenere. Og et signal om at idrettslederne- og politikerne- prioriterer den felles kamp mot pandemien foran alt annet. Selv om det dreier seg om et OL.

Siste frist er satt til mai. I mellomtiden kommer fakkelstafetten til å gå sin absurde gang gjennom Japan, under det smått absurde mottoet «Hope lights our way».

Hvilket gir oss muligheten til å dra frem enda noen flere tall å tenke på til slutt. Stafetten inkluderer 10 000 fakkelbærere over 121 dager. I en rute som går innom samtlige av landets 859 kommuner.

Og for de av dere som nå lurer: Antibac er ikke en av de offisielle OL-sponsorene.