Hopp til innhold

Må advare kneskadde tenåringer mot håndball: – Det er blitt en epidemi

Det siste året har flere landslagsspillere fått ødelagt sesongen på grunn av korsbåndskade. Nå rammer skademarerittet også stadig flere unge. Det bekymrer ekspertene.

Kurtovic, Lunde og Mørk.

SMERTE: Både Amanda Kurtovic (t.v.), Katrine Lunde og Nora Mørk har røket korsbåndet det siste året.

Du har kanskje sett det; en håndballspiller som kneler ned på parketten, mens smerteropene ljomer i hallen og TV-kameraene zoomer inn på kneet.

Da er som regel korsbåndet røket.

– Det er den største og mest brutale skaden i håndball, sier landslagsspiller Veronica Kristiansen til NTB.

Håndball Bucuresti - Ramnicu Valcea Nora Mørk skadet

ØDELAGT KNE: Bildet av Nora Mørk som må hjelpes av banen med avrevet korsbånd, har brakt temaet rundt kneskader opp igjen i Håndball-Norge.

Foto: Alex Nicodim / NTB scanpix

Det siste året har flere av Norges beste kvinner kollapset på parketten. Sist ut skadeforfulgte Nora Mørk.

Men dette rammer langt flere enn de du ser på TV.

– Sjeldent for 30 år siden

Professor Lars Engebretsen er en av Norges fremste eksperter på kneskader og han mener vi finner det største problemet blant unge spillere.

– På elitenivå vet vi ikke om det er blitt verre. Det er kanskje litt tilfeldig det vi nå har sett med Nora Mørk og de andre landslagsspillerne, men blant spillere fra 14 til 18 år vet vi at det er blitt flere korsbåndskader, sier han til NRK.

– Da jeg startet å jobbe med dette for 30 år siden, var det sjeldent at 14-åringer fikk korsbåndskader, sier han.

Lars Engebretsen

MANGEÅRIG PROBLEM: Kneskader har lenge vært et problem på toppnivå i håndball. Her er professor Lars Engebretsen fotografert i 1997. Da ble det kjent at ti prosent av kvinnelige eliteseriespillere pådrar seg alvorlige kneskader hvert år.

Foto: Morten Holm / NTB scanpix

For under ett år siden var Engebretsen med på å samle 20 av verdens fremste eksperter på kneskader hos Den internasjonale olympiske komité (IOC), hvor han er forskningsleder for medisin.

Ekspertene var invitert av den mektige idrettsorganisasjonen for å snakke om noe både norske og internasjonale eksperter nå roper varsku om:

Den drastiske økningen i korsbåndskader blant unge idrettsutøvere.

Ifølge en amerikansk studie økte antall operasjoner på jenter mellom ti og 14 år med hele 34 prosent fra 2007 til 2011.

Økningen for de mellom 15 og 19 år var på 19 prosent.

Tabell, amerikansk studie

AMERIKANSK STUDIE: Denne tabellen fra en amerikansk studie viser økningen i korsbåndskader og -operasjoner blant unge. Det markerte området viser økningen i operasjoner blant jenter i alderen ti til 14 år, fra 2007 til 2011.

Padling eller sykling

Ifølge Engebretsen har utviklingen bare fortsatt de siste fem årene.

Det var registrert 134 967 norske håndballspillere per 31. desember 2018. Tall fra det norske korsbåndskaderegisteret viser at disse står for 14 prosent av korsbåndskadene i norsk idrett.

Engebretsen har flere ganger frarådet 14-åringer med korsbåndskader å fortsette med den belastende sporten.

– Veldig mange av oss kirurger sitter ned sammen med spiller og foreldre, og forteller dem om mulighetene. Litt for å få de til å forstå alvoret og litt for å få dem til å tenke på å begynne med noe annet enn topphåndball.

For man skal ikke kimse av en korsbåndskade.

– Hvis du ikke skal bli landslagsspiller i håndball å tjene penger på det bør du kanskje vurdere å begynne med sykling, padling eller en annen idrett. En idrett som gir mye mindre risiko for korsbåndskader, sier han.

Livet etter håndballen

På landslaget får skadeforfulgte spillere høre det samme.

– Hvis man for eksempel har hatt to korsbåndskader i samme kne, så ville jeg vurdert, hvis det var mitt kne, å legge opp og gjøre noe annet. Jeg råder håndballspillerne til å tenke seg godt om. De har tross alt et liv etter håndballkarrieren, sier landslagslege Anne Froholdt til NRK.

Anne Froholdt

BEKYMRET: Landslagslege Anne Froholdt.

Foto: Vidar Ruud / NTB scanpix

Hun har jobbet med flere av de korsbåndskadde landslagsspillerne og vil fremover ha mye kontakt med Noa Mørk.

Landslagslegen er bekymret.

Jeg syns det har vært en dramatisk negativ utvikling de siste par årene. Det er skremmende å se hvor mange som nå er ute med alvorlige kneskader. Det er rett og slett dramatisk.

Vinne eller hvile?

Korsbånd er igjen blitt en snakkis i Håndball-Norge etter Nora Mørks siste skade. I Molde finner vi en av de mest engasjerte i eliteserien.

– Min tanke er at det er for mye snakk og for lite handling, sier Molde-trener Helle Thomsen.

Helle Thomsen

KRITISK: Molde-trener Helle Thomsen mener flere trenere ikke tar nok hensyn til spillernes helse.

Foto: Ronny Hartmann / AFP

Hun tror det er mange som tenker resultat i stedet for å hvile spillere.

– Ja, det er jeg overhodet ikke i tvil om.

Trenerkollega i Vipers Kristiansand, Ole Gustav Gjekstad er enig, men understreker at dette er utfordrende.

Ole Gustav Gjekstad og Henny Reistad

FØLGER MED: Vipers-trener Ole Gustav Gjekstad sier det er utfordrende å hvile gode spillere når både de og laget vil vinne hver kamp. Her er han sammen med Henny Reistad som nylig ble operert i ryggen.

Foto: Vidar Ruud / NTB scanpix

– Det er klart at vi som driver med toppidrett tenker resultat. Det skulle bare mangle. Men det betyr ikke at vi har noen rett til å risikere helsen til spillerne våre i større grad enn det som er fornuftig. Derfor har vi også tilknyttet oss mennesker med god medisinsk kompetanse, men det er en risiko med dette, sier Vipers-treneren.

Thomsen mener Molde setter spillernes helse foran resultat. I cupen i fjor sparte de for eksempel en viktig spiller for å ivareta helsen hennes.

– Vi sparte Anniken Obaidli i tredje runde mot Larvik fordi vi syntes belastningen ble for stor. Det fikk trolig konsekvenser for resultatet og at vi ikke kom videre til semifinalen, men Anniken spiller fortsatt håndball i dag. Hun kunne den gangen fått en skade fordi hun var sliten, sier Thomsen.

Gjør ikke øvelsene

Forebygging av den beryktede skaden må starte i ung alder, men det paradoksale er at svært få håndballspillere gjør øvelsene som kreves for å redusere skaderisikoen, ifølge Lars Engebretsen.

Han tror det skyldes at spillerne selv får ansvaret med å gjøre øvelsene. Et 14-årslag disponerer for eksempel en hall ofte i bare en time eller halvannen og da prioriteres som regel teknisk håndballtrening. Naturlig nok, vil mange si.

De kjedelige styrkeøvelsene må gjøres etterpå, men de blir ofte ikke gjort.

Frileken er borte

Da passer det dårlig at belastningen på unge spillere er større enn noen gang.

– 15-åringer spiller på både to, tre og fire lag samtidig. Det er flere kamper i uken, men det trenes for lite for å takle det, sier Engebretsen.

Dessuten er ikke muskulaturen til unge spillere godt nok trent til å takle en slik kampbelastning, ifølge legen.

Skaderisikoen forsterkes ved at tempoet stadig blir høyere også nedover i divisjonene og aldersgruppene.

Den amerikanske studien, som tar for seg alle idretter, sier dette om årsaken til økningen i korsbåndskader blant de yngste:

«En plausibel forklaring er den dramatiske økningen i konkurranser blant pasienter som ikke er ferdig utviklet, men som likevel konkurrerer året rundt uten tid til frilek.»

– En epidemi

Senter for idrettsskadeforskning her hjemme i Norge har nå fått ekstra forskningsmidler for å reise rundt til klubber å fortelle og vise hvordan man forebygger korsbåndskader.

Engebretsen mener det haster.

– Om to til tre år skal vi måle effekten av det for å se om vi klarer å stoppe den epidemien som er nå blant de yngste spillerne, sier han.

Siste nytt

  • Nepomnjasjtsjij én remis unna ny VM-kamp

    Jan Nepomnjasjtsjij trenger kun et halvt poeng fra sine to siste partier for å vinne kandidatturneringen i sjakk. Sammenlagtseier gir VM-spill i 2023.

    Russeren spilte remis i fredagens møte med Hikaru Nakamura (USA). Han har plukket 8,5 av 12 mulige poeng.

    Det skiller to poeng ned til nettopp Nakamura på andreplass. Mye skal gå galt om «Nepo» ikke står igjen som turneringsvinner i Madrid. Han kan avgjøre det søndag med hvite brikker mot ungarske Richard Rapport.

    Skulle det bli tap, har Nepomnjasjtsjij en matchball til dagen etter. Da møter han Jan-Krzysztof Duda fra Polen.

    31-åringen vant også i fjor kandidatturneringen, og det gjorde ham til utfordrer mot Magnus Carlsen i VM-kampen i Dubai før jul. Der ble det klar norsk seier (7,5-3,5).

    Det er langt ifra sikkert at det blir en reprise av duellen i første halvdel av 2023. Carlsen har uttalt seg tvilende til å stille i VM for sjette gang. Han har vært verdensmester i langsjakk uavbrutt siden 2013. (NTB)

    Jan Nepomnjasjtsjij
    Foto: Carina Johansen / NTB
  • Kampfiksingsenhet kobler seg på etter avsløring om pengetilbud i friidretts-NM

    Gular-løperne ble tilbudt penger for å hjelpe en konkurrent til en bedre tid på 1500-meteren i NM i Stjørdal sist helg. Lotteritilsynet skal se på saken.

    Det melder Bergensavisen. I første omgang vil tilsynets kampfiksingsenhet gå i dialog med Norges idrettsforbund.

    – Med forbehold om at vi ikke har oversikt over hele hendelsesforløpet, så finner vi det alvorlig dersom deltakere i en idrettskonkurranse utfører en handling som kan fjerne hele eller deler av den usikkerhet som er forbundet med konkurranser. Dersom det i tillegg involverer betaling, ser vi på det som svært alvorlig, skriver enhetsleder Eirik Haugen Tysse i en e-post til BA.

    Tre Gular-utøvere var kvalifisert til 1500-meterfinalen: Bjørnar Sandnes Lillefosse, Mats Hauge og Eivind Trym Wikshåland. I finalen skulle også Tjalves Ferdinand Kvan Edman løpe.

    BA meldte fredag at Wikshåland noen timer i forkant ble oppringt av Tjalve-trener Eirik Førde, som tilbød Gular-trioen penger for å hjelpe Edman til en god tid slik at han kom med på rankingen til VM.

    – Jeg sa at jeg ikke var villig til å ofre meg selv i finalen mot betaling. Der ville jeg kjempe for min egen plassering, sier Wikshåland til avisen.

    – Det ble aldri sagt noe om pris, men vi oppfattet det som et seriøst tilbud, forklarer Lillefosse.

    Tjalve-trener Førde sier at de vurderte det fordi Edman var nære VM-plass.

    – Vi prøvde å se om noen hadde mulighet til å dra i 600 meter slik at Ferdinand slapp å dra hele veien selv. Det var det eneste vi tenkte. Poengsanking er veldig viktig, og Ferdinand var helt på vippen til VM-plass, forklarer Førde.

    Edman løp likevel inn til 3.-plass på en god nok tid og er med i Norges VM-tropp i Eugene senere i juli. (NTB)

    NM friidrett Stjørdal
    Foto: Stian Lysberg Solum / NTB
  • Belgisk outsider utnyttet oppholdsværet – sikret seier og gul trøye i København

    Yves Lampaert utnyttet at regnværet i København hadde gitt seg og syklet inn til en relativ klar seier på åpningstempoen av Tour de France.

    Han vant 4,45 sekunder foran landsmannen Wout van Aert. Superstjerna så ut til å ta den gule ledertrøya etter at forhåndsfavorittene hadde vært gjennom den 12 kilometer lange traseen i Danmarks hovedstad.

    Man da lettet været, og til tross for at veiene langt fra tørket opp, kan Lampert ha dratt fordel av forholdene.

    – Hjernen min eksploderer. Jeg kom hit med en forventning om at topp ti ville være bra, men jeg hadde aldri trodd at jeg kunne slå alle de store favorittene, sa en gråtkvalt Lampaert i seiersintervjuet.

    Tadej Pogacar, som er favoritt til å ta sin tredje strake sammenlagttriumf, ble tredjemann på åpningsetappen.

    Danskene kom til kort i kampen om seier på hjemmebane, men Mads Pedersen og andremann fra fjorårets Tour, Jonas Vingegaard, ble sjette- og sjuendemann.

    Vingegaard og lagkamerat i Jumbo-Visma, Primoz Roglic, som regnes som Pogacars to største utfordrere i årets Tour, tapte begge åtte sekunder til UAE-rytteren

    Som ventet var ingen av de seks norske på start med i kampen om etappeseier og gul ledertrøya.

Sendeplan

Kl. Program Kanal
Spilleliste med 43 klipp
Sport
Spiller nå
Ski-VM er endelig tilbake på NRK! 01:00
Neste