Må advare kneskadde tenåringer mot håndball: – Det er blitt en epidemi

Du har kanskje sett det; en håndballspiller som kneler ned på parketten, mens smerteropene ljomer i hallen og TV-kameraene zoomer inn på kneet.

Da er som regel korsbåndet røket.

– Det er den største og mest brutale skaden i håndball, sier landslagsspiller Veronica Kristiansen til NTB.

Det siste året har flere av Norges beste kvinner kollapset på parketten. Sist ut skadeforfulgte Nora Mørk.

Men dette rammer langt flere enn de du ser på TV.

– Sjeldent for 30 år siden

Professor Lars Engebretsen er en av Norges fremste eksperter på kneskader og han mener vi finner det største problemet blant unge spillere.

– På elitenivå vet vi ikke om det er blitt verre. Det er kanskje litt tilfeldig det vi nå har sett med Nora Mørk og de andre landslagsspillerne, men blant spillere fra 14 til 18 år vet vi at det er blitt flere korsbåndskader, sier han til NRK.

– Da jeg startet å jobbe med dette for 30 år siden, var det sjeldent at 14-åringer fikk korsbåndskader, sier han.

For under ett år siden var Engebretsen med på å samle 20 av verdens fremste eksperter på kneskader hos Den internasjonale olympiske komité (IOC), hvor han er forskningsleder for medisin.

Ekspertene var invitert av den mektige idrettsorganisasjonen for å snakke om noe både norske og internasjonale eksperter nå roper varsku om:

Den drastiske økningen i korsbåndskader blant unge idrettsutøvere.

Ifølge en amerikansk studie økte antall operasjoner på jenter mellom ti og 14 år med hele 34 prosent fra 2007 til 2011.

Økningen for de mellom 15 og 19 år var på 19 prosent.

Padling eller sykling

Ifølge Engebretsen har utviklingen bare fortsatt de siste fem årene.

Det var registrert 134 967 norske håndballspillere per 31. desember 2018. Tall fra det norske korsbåndskaderegisteret viser at disse står for 14 prosent av korsbåndskadene i norsk idrett.

Engebretsen har flere ganger frarådet 14-åringer med korsbåndskader å fortsette med den belastende sporten.

– Veldig mange av oss kirurger sitter ned sammen med spiller og foreldre, og forteller dem om mulighetene. Litt for å få de til å forstå alvoret og litt for å få dem til å tenke på å begynne med noe annet enn topphåndball.

For man skal ikke kimse av en korsbåndskade.

– Hvis du ikke skal bli landslagsspiller i håndball å tjene penger på det bør du kanskje vurdere å begynne med sykling, padling eller en annen idrett. En idrett som gir mye mindre risiko for korsbåndskader, sier han.

Livet etter håndballen

På landslaget får skadeforfulgte spillere høre det samme.

– Hvis man for eksempel har hatt to korsbåndskader i samme kne, så ville jeg vurdert, hvis det var mitt kne, å legge opp og gjøre noe annet. Jeg råder håndballspillerne til å tenke seg godt om. De har tross alt et liv etter håndballkarrieren, sier landslagslege Anne Froholdt til NRK.

Hun har jobbet med flere av de korsbåndskadde landslagsspillerne og vil fremover ha mye kontakt med Noa Mørk.

Landslagslegen er bekymret.

– Jeg syns det har vært en dramatisk negativ utvikling de siste par årene. Det er skremmende å se hvor mange som nå er ute med alvorlige kneskader. Det er rett og slett dramatisk.

Vinne eller hvile?

Korsbånd er igjen blitt en snakkis i Håndball-Norge etter Nora Mørks siste skade. I Molde finner vi en av de mest engasjerte i eliteserien.

– Min tanke er at det er for mye snakk og for lite handling, sier Molde-trener Helle Thomsen.

Hun tror det er mange som tenker resultat i stedet for å hvile spillere.

– Ja, det er jeg overhodet ikke i tvil om.

Trenerkollega i Vipers Kristiansand, Ole Gustav Gjekstad er enig, men understreker at dette er utfordrende.

– Det er klart at vi som driver med toppidrett tenker resultat. Det skulle bare mangle. Men det betyr ikke at vi har noen rett til å risikere helsen til spillerne våre i større grad enn det som er fornuftig. Derfor har vi også tilknyttet oss mennesker med god medisinsk kompetanse, men det er en risiko med dette, sier Vipers-treneren.

Thomsen mener Molde setter spillernes helse foran resultat. I cupen i fjor sparte de for eksempel en viktig spiller for å ivareta helsen hennes.

– Vi sparte Anniken Obaidli i tredje runde mot Larvik fordi vi syntes belastningen ble for stor. Det fikk trolig konsekvenser for resultatet og at vi ikke kom videre til semifinalen, men Anniken spiller fortsatt håndball i dag. Hun kunne den gangen fått en skade fordi hun var sliten, sier Thomsen.

Gjør ikke øvelsene

Forebygging av den beryktede skaden må starte i ung alder, men det paradoksale er at svært få håndballspillere gjør øvelsene som kreves for å redusere skaderisikoen, ifølge Lars Engebretsen.

Han tror det skyldes at spillerne selv får ansvaret med å gjøre øvelsene. Et 14-årslag disponerer for eksempel en hall ofte i bare en time eller halvannen og da prioriteres som regel teknisk håndballtrening. Naturlig nok, vil mange si.

De kjedelige styrkeøvelsene må gjøres etterpå, men de blir ofte ikke gjort.

Frileken er borte

Da passer det dårlig at belastningen på unge spillere er større enn noen gang.

– 15-åringer spiller på både to, tre og fire lag samtidig. Det er flere kamper i uken, men det trenes for lite for å takle det, sier Engebretsen.

Dessuten er ikke muskulaturen til unge spillere godt nok trent til å takle en slik kampbelastning, ifølge legen.

Skaderisikoen forsterkes ved at tempoet stadig blir høyere også nedover i divisjonene og aldersgruppene.

Den amerikanske studien, som tar for seg alle idretter, sier dette om årsaken til økningen i korsbåndskader blant de yngste:

«En plausibel forklaring er den dramatiske økningen i konkurranser blant pasienter som ikke er ferdig utviklet, men som likevel konkurrerer året rundt uten tid til frilek.»

– En epidemi

Senter for idrettsskadeforskning her hjemme i Norge har nå fått ekstra forskningsmidler for å reise rundt til klubber å fortelle og vise hvordan man forebygger korsbåndskader.

Engebretsen mener det haster.

– Om to til tre år skal vi måle effekten av det for å se om vi klarer å stoppe den epidemien som er nå blant de yngste spillerne, sier han.