Det er en del av den kollektive konsensus i de pågående krisetider at toppidretten faktisk har hatt og skal fortsette å ha enkelte særfordeler sammenlignet med resten av befolkningen.
Det gjelder mulighetene for trening og konkurranse, og det gjelder i forbindelse med en del karanteneregler knyttet til reise.
Ove Talsnes, lege for fridrettslandslaget, refser Idrettsforbundet for å ikke midlertidig endre høydehus-forbudet under pandemien.
Foto: Lise ÅserudAlt dette skal bidra til at man sikrer at toppidretten kan utøves, om enn innenfor strengt regelverk. Dette skal gi utøverne muligheten til å fortsette sitt virke og yrke – og befolkningen ellers kan få sport av ypperste kvalitet som adspredelse og inspirasjon på våre TV-skjermer.
Det er bare ett, lite unntak: Idretten selv vil ikke la sine egne få unntak fra én viktig bestemmelse, nemlig det mye diskuterte forbudet mot høydehus. Ikke foreløpig i hvert fall.
Ove Talsnes har vært landslagslege i friidrett i en årrekke og hatt nærkontakt med mange av våre største OL-håp. Og har sett brødrene Ingebrigtsen reise til Spania og Sondre Nordstad Moen til Kenya for vinteren. Rett og slett fordi de føler de må.
Eller det er ikke engang en reell omkamp. Det er et ønske om et tidsbegrenset unntak under pandemiperioden vi ikke er i nærheten av å se en sluttdato på.
Det finnes ingen forsvarlige grunner for at han og hans utøvere ikke skal få dette unntaket.
Mindretallets rett
Såpass sensitivt er temaet at det ble hasteinnkalt til et møte i Idrettsstyret etter at NRK ba om svar fra NIF på Talsnes formaning. Som en umiddelbar følge av dette skal det såkalte Idrettsmedisinsk etikkutvalg se på saken og komme med en innstilling til Idrettsstyrets neste møte om to uker.
I tillegg vil de innhente råd rundt de eventuelle juridiske mulighetene de har for å gi unntak fra et vedtak av norsk idretts øverste organ, idrettstinget.
Det er absolutt et steg i positiv retning for dem som ønsker dette unntaket.
Men det er fortsatt ingen grunn til å tro denne innstillingen vil inneholde annet enn en anbefaling om å fortsette forbudstiden.
For motstanden i Idretts-Norge er sterk. Og prestisjen i å opprettholde vedtaket, som opprinnelig kom på Idrettstinget i 2003, enda større.
Siden har det blitt tatt opp igjen med jevnlige mellomrom, senest i 2015, etter innstilling fra blant annet det samme friidrettsforbundet. Og ble klart nedstemt.
Lite attraktiv eksportvare
Påtroppende idrettspresident Tom Tvedt gikk den gang inn for et fortsatt forbud, slik man må når man vil bli president, og ønsket i stedet at Norge skulle eksportere dette med hjelp av WADA.
Problemet da - som både før og nå- er at man ikke får eksportert en vare ingen andre land vil kjøpe. Norge er fortsatt alene om den varen høydehusforbudet utgjør. Og den føles som den har nådd sin foreløpige holdbarhetsdato.
OPPRETTHOLDT FORBUD: Tom Tvedt gikk inn for å eksportere høydehus i sin tid.
Foto: Geir Olsen / NTBDet er heller ikke, for å gjenta det, snakk om å fjerne forbudet. Dette er bare ikke tiden for debatter rundt etiske gråsoner, der Norge i tillegg står alene internasjonalt.
Mange av argumentene for forbudet vil ikke endres gjennom pandemi-tiden. Det som av Idrettsstyret i 2015 ble beskrevet slik:
«Høydehus en form for kunstig stimulering, som opererer i en etisk gråsone.»
I tillegg viser man ofte til signaleffekt overfor barn og unge. I norsk idrett skal man bli best ved å trene, hvilket er et ideal som både er vakkert og høyverdig – men som akkurat nå virker i overkant fundamentalistisk.
For slik verden ser ut i starten av et OL-år som aldri skulle vært akkurat det, er det et mye dårligere signal til unge og fortsatt håpefulle barn og unge at idrettsutøvere skal være nødt til å bryte med alt av restriksjoner og fornuft og helsemessige råd for å kunne forberede seg så godt det er praktisk mulig til det som er det største man kan være med på som idrettsutøver, nemlig OL.
Man har et alternativ som vel beveger seg i en etisk gråsone, men hva er egentlig annet enn gråsoner i våre liv akkurat nå.
Tidsriktige hus
Høydehus er i øyeblikket kun forbudt i Norge og Italia. Italienske utøvere har ironisk nok likevel lov til å bruke dem i andre land enn sitt eget.
Bruk av høydehus i Norge straffes uansett ikke, og bruk av høydehus er tillatt av WADA.
Men mest av alt er høydehusene, som gir samme effekt som å oppholde seg i høyden ved å senke lufttrykket og stimulere produksjon av røde blodlegemer, ekstremt godt egnet til å la utøverne i utholdenhetsidrettene som prøver å forberede seg til OL og Paralympics på best mulig måte få mulighet til å gjøre dette innenfor mest mulig forsvarlige rammer.
«Høydetrening er ikke bare en marginal faktor for den type utøvere, det er en basisferdighet når du har kommet til det nivået her, og vi skal kjempe om finaleplasser og medaljer i olympiske mesterskap.», som Ove Talsnes uttrykte det til NRK.
Et unntak fra forbudet er dessuten bærekraftig. Det er økonomisk. Og det kan altså gjøres uten å utsette seg og andre for smittefare ved å reise og tidvis reise langt- og heller få bruke høydehus under forsvarlig kontroll i en begrenset periode.
Lytt til legens råd, altså. Som er det mest tidsriktige av alt.
