– Det er ubeskrivelig. Jeg har vært med så lenge i verdenscupen nå og har så mange renn i OL og VM. Jeg har alltid drømt om å få med en medalje i et av de store mesterskapene. Det er utrolig og emosjonelt for meg. Det har ikke alltid vært lett for meg. Jeg er veldig glad og jeg må jobbe med å forstå det, sier Stadlober til NRK.
Lørdag lot Therese Johaug gledestårene trille etter et etterlengtet individuelt OL-gull.
Hun som kom på tredjeplass gråt ikke mindre. For mens Johaugs gull var ventet, var Teresa Stadlobers bronse overraskende.
Og i likhet med Johaug, har 29-åringen fra Østerrike hatt nok av motgang.
Se intervju med Teresa Stadlober her:
Gikk feil
Under OL i Pyeongchang i 2018 var hun på vei mot en sikker bronsemedalje på tremila. Så gikk hun feil. Ikke engang, men to ganger. I stedet gikk svenske Stina Nilsson inn til bronse uten å vite at hun var med i medaljekampen.
I 2019 skulle Stadlober revansjere seg under VM på hjemmebane i Seefeld. Det skulle i stedet bli et skammens mesterskap for Østerrike, da Max Hauke og Dominik Baldauf ble tatt på fersk gjerning for bloddoping.
Det østerrikske skiforbundet kuttet satsingen på langrenn. Teresa Stadlober sto igjen som et uskyldig offer for lagkameratenes juks. Det var usikkert om hun kunne satse videre.
Men hun satset videre og gjorde alt hun kunne for å ta en medalje i VM i fjor. Det endte med en fjerde- og en femteplass i Oberstdorf.
Måtte utsette avreisen
Drømmen om en medalje har levd inn mot OL i Beijing. Men da hun skulle reise, dukket det igjen opp problemer. En covidtest ga positivt utslag. Dagene før testet hun negativt. Dagene etter testet hun også negativt.
Likevel tok hun ikke sjansen på å reise som planlagt, av frykt for å havne i karantene. Flybillettene måtte bookes om.
Hun kom seg til Kina i tide. Og på åpningsdistansen 15 km fellesstart med skibytte skulle det altså endelig lykkes.
Therese Johaug var i en klasse for seg. At Natalja Neprjajeva vant spurten om sølvet gjorde heller ingen ting.
For Teresa Stadlober var bronsen god som gull.
– Jeg har hatt noen virkelig tøffe år. Det har også langrennssporten hjemme i Østerrike. Jeg er glad for å gi noe tilbake og at vi kan ta en medalje igjen, sier hun til NRK.
GODT SOM GULL: Therese Johaug (i forgrunnen) gråt for gull, men Teresa Stadlober på bronseplass var minst like glad.
Foto: MARKO DJURICA / Reuters– Forbannelsen er borte
Pappa – og tidligere storløper – Alois Stadlober kommenterte løpet for ORF. Han var ikke mindre begeistret enn datteren.
– Ufattelig. Forbannelsen er borte. Vi skal på premieutdelingen i morgen. Hvis hun hadde blitt nummer fire igjen i dag, ville det vært galskap, fastslo han på lufta, før han løp ut av kommentatorbua for å dele ut gratulasjonsklemmen mens tårene trillet.
– Jeg gråter hele tiden. Det er så vakkert og fantastisk. Pappa er også treneren min og vi har jobbet så lenge sammen. Jeg har alltid vært tett med ham. I VM i fjor ble jeg nummer fire og fem og nå har jeg endelig en medalje, konstaterer Teresa Stadlober.
