Lorentzen fryktet skrekkskade ødela karrieren

Vi spoler tiden tilbake til 15. oktober 2015: Håvard Holmefjord Lorentzen ligger på sykehus etter å ha sklidd og kuttet opp leggen.

Seks dager senere ble han operert. Hud måtte transplanteres etter det store, dype kuttet.

På det tidspunktet var frykten at karrieren var over, forteller Lorentzen til NRK etter gulløpet.

– Det så jo litt groteskt ut, så jeg var litt i stuss over om jeg kom til å gå på skøyter igjen. Jeg husker pappa var med meg på sykehuset, og det er ikke ofte jeg ser han litt blek i ansiktet, men da så han ikke bra ut.

Skaden skulle i stedet bli et vendepunkt.

– Etter at jeg begynte å trene meg opp, har det egentlig bare gått én vei. Det har gått fortere og fortere for hver eneste trening, måned og løp. Det har gått oppover siden da, sier Lorentzen, som ble norgesmester på 1000 meter bare to måneder etter kuttskaden.

Landslagssjef Sondre Skarli sier til NRK at han var inne på tanken om at «Lorry», som Lorentzen kalles, var ferdig som skøyteløper da han så skaden. Samtidig er det nettopp den snuoperasjonen som gjorde at følelsene tok overhånd da han tok gullet.

– Jeg kan ikke huske sist jeg gråt så mye. Jeg pleier ikke være noen emosjonell fyr til vanlig. Det som gjør det så emosjonelt for oss på laget er at vi vet hvor mye han har vært igjennom. sier Skarli.

– Fordel at han var utrent

Fremskrittene skulle bli enda større under Jeremy Wotherspoon, som tok over Norges sprintlag før forrige sesong.

Wotherspoon, som selv hentet OL-sølv i Nagano i 1998, mener det var en fordel at Lorentzen hadde vært skadet.

– Selvfølgelig skulle jeg ønske han ikke skadet seg, men jeg tror det var en fordel og en mulighet med at han var ganske utrent da vi begynte å jobbe sammen. Det gjorde det lettere å se hans naturlige status. Man kunne se hvor han var god, og hvor han ikke var god, forteller Wotherspoon.

Lorentzen husker godt at formen var langt unna da kanadieren tok over.

– Han kom inn som trener 7–8 måneder etter skaden min, og jeg var fortsatt ikke i veldig god form. Men jeg hadde trent mye når de andre hadde fri denne sesongen, fordi jeg hadde fått en måneds pause uten at jeg hadde planer om det, forteller Lorentzen.

Med god påvirkning fra sprinttreneren har Lorentzen tatt stadige steg, og i Pyeongchang klokket han inn på 34.41 – ett lite hundredel foran Cha Min-kyu.

Wotherspoons innflytelse har åpenbart betydd mye for gullgutten, som ikke kunne la være å hylle treneren sin.

– Jeg vant gullet litt for ham. Det er dette gullet han manglet i sin karriere. Han har betydd alt. Han er mitt store idol, og første gang jeg møtte han, ble jeg ganske «starstruck» egentlig, forteller Lorentzen.

– En fenomenal tid

Det første OL-gullet på 500 meter siden 1948 går mildt sagt ikke upåaktet hen.

Den forrige som tok OL-medalje for Norge på 500 meter var Magne Thomassen. Han tok sølvet i OL i Grenoble – helt tilbake i 1968.

– Det er kjempeflott at han får det til. Han har ligget i løypa en stund, og han har vært veldig begavet, sier Thomassen, som er aller mest imponert over tiden:

– Den er fenomenal.

Roger Strøm tok VM-sølv på Hamar i 1997, og i enkeltdistanse-VM i 1996 i Warszawa. Også han er full av lovord om den nybakte olympiske mesteren, men innrømmer at han var nervøs.

– Det er helt sykt bra. Vi visste jo at en medalje lå i lufta, men at det skulle bli gull, er helt sykt. Han gikk et perfekt løp. Det sies jo at de beste har flaks, men av og til er det sånn at de beste er best. sier Strøm til NRK.

Men mesterskapet er langt ifra over for Lorentzen.

Fana-gutten har nok en gullsjanse på 1000-meteren.

– Det blir spennende å se. Jeg gleder meg veldig til å gå 1000 meter også. Hvis jeg leverer en åpning på 16,5 og en runde som i dag, skal det bli vanskelig å slå meg, sier han.