– Det betyr at det har ikke hjulpet å kutte kvotene og diverse tiltak, vi gjør et bedre enn noensinne, smiler Løfshus.
Han har akkurat sett Maiken Caspersen Falla og Johannes Høsflot Klæbo motta krystallkulene som vinnere av sprintverdenscupen.
Litt tidligere på dagen så han Heidi Weng juble ellevilt etter semifinalen i Quebec-verdenscupen. For der sikret hun seg sammenlagtseieren i den totale verdenscupen for første gang.
Fra før hadde Weng sikret seieren i distanseverdenscupen. Martin Johnsrud Sundby er vinner av både i den totale cupen og distansecupen for menn.
Rent bord
Som om ikke det er nok vinner Norge nasjonscupen for kvinner, menn og totalt. Ni kuler av ni mulige. Og det i en sesong som hadde dommene mot Martin Johnsrud Sundby og Therese Johaug som opptakt.
– Det viser at løperne og støtteapparatet har hatt en vanvittig evne til å konsentrerer seg om det de skal gjøre. Det er å trene og å gå fort på skirenn, fastslår Løfshus.
Når han snakker om kvotekutt «og diverse», snakker han om flere vedtak som er fattet i Det internasjonale skiforbundet (FIS) de siste årene som skal hjelpe små nasjoner.
Eller sagt på en annen måte: Som skal dempe den norske dominansen, som har vært ansett som en trussel for sportens framtid.
Tre tiltak
Sist sommer kuttet FIS deltakerkvotene i verdenscupen til seks løpere for de største nasjonene.
I 2015 fattet FIS et vedtak som gjorde at de største nasjonene – med Norge i spissen – får dekket reise og opphold for færre løpere enn tidligere.
Det ble også vedtatt å begrense støtteapparatet til de største nasjonene.
Likevel vinner altså Norge samtlige cuper. Da kan ikke Vidar Løfshus annet enn smile. Og aller mest smiler han kanskje over Johannes Høsflot Klæbo, som ble tidenes yngste vinner av sprintcupen.
– Ja, det er nok et historisk øyeblikk. Det skrives inn i historiebøkene. Et kjempetalent. En kar vi kommer til å få masse glede av i årene framover, dette er bare starten på en forhåpentligvis veldig god karriere, fastslår Løfshus.