NRK Meny
Normal

– Friidretten har mye å lære av langrenn

– Bare tre prosent av min suksess skyldes friidrettsforbundet, sier Henrik Ingebrigtsen. En forsker har avdekket at langrenn er mye bedre enn friidrett til å dele på sin kunnskap.

De er altfor dårlige til å dele kompetanse og mener at de bør ta lærdom av norsk langrenn. Reporter: Kim Peder Rismyhr. Foto: Odd Iversen. Redigering: Nuno Duarte.

- Nesten alle de som blir best, er de som har delt kunnskap med andre, mener forsker Øystein Sylta

– Grunnlaget for gode prestasjoner og olympiske medaljører krever bl.a. at vi har den rette kunnskapen om hva som kreves for å bli best. En av metodene som kan brukes for å få denne kunnskapen er å se hva de beste faktisk har gjort. Videre må denne kunnskapen spres ned til alle sultne talenter som har lyst å bli gode, sier stipendiat Øystein Sylta til NRK.

Han mener det er veldig viktig at kunnskapen deles.

Sommer OL i London 2012 Henrik Ingebrigtsen

- Bare tre prosent av mine resultater skyldes friidrettsforbundet, sier Henrik Ingebigtsen

Foto: Åserud, Lise / NTB scanpix

1500-meterløper Henrik Ingebrigtsen er én av svært få norske internasjonale topputøvere i friidrett. Han hørte ingenting i det hele tatt fra Friidrettsforbundet da han var tenåring, og trener fortsatt mye alene.

– Første gang jeg hilste på ledelsen i Olympiatoppen var under OL i London i fjor, sier Ingebrigtsen.

Mens langrennssporten er veldig flink med å dele kunnskapene slik at alle får tilført mest mulig, er nesten det motsatte tilfelle for friidretten. Der er det ikke noe system som er satt i verk for at de ulike utøverne skal dele på sin kunnskap.

Det går fram av forskning som stipendiat Øystein Sylta har gjort.

– Se til langrennssporten

Øystein Sylta

Øystein Sylta mener det er store kulturforskjeller mellom langrenn og friidrett når det gjelder utveksling av kunnskap

Foto: Aas, Erlend / NTB scanpix

– Friidretten burde i mye større grad sett på det som langrenn har gjort. Der har de den beste kompetansen og det beste støtteapparatet i landslaget. Derfor er det attraktivt å komme på landslaget og bli gode sammen, sier Sylta, selv tidligere norgesmester på 3000 meter hinder og i terrengløp.

– I friidrett sitter kunnskapen litt mer desentralisert, og ikke i forbundet der den burde vært. Det har ikke vært kultur for at de beste i samme grad deler med dem under seg, sier Sylta til NRK.

Han ser forskjellene på langrenn og friidrett, men mener at det ikke endrer noe på hovedbudskapet: At kunnskapen og erfaringene som er bygd opp gjennom mange år, må lagres og gjøres tilgjengelig også for framtidige idrettsutøvere.

– Det finnes enkelte trenere der ute med ekstremt god kompetanse, og som har evnet å få frem enkeltutøvere opp gjennom årene, sier Øystein Sylta.

– Har funnet min egen vei

– At jeg trener mye alene betyr ikke nødvendigvis at jeg foretrekker det, sier Henrik Ingebrigtsen til NRK. Han har nylig innledet et treningssamarbeid med langdistanseløper Sindre Buraas, finalist på 5000 meter i VM i august.

Se video: Buraas og Ingebrigtsen skal trene sammen. Artikkelen fortsetter under videoen.

Norge hadde under VM i friidrett to finalister på lengre løp. 
Nå starter Henrik Ingebrigtsen og Sindre Buraas for første gang et trenings-samarbeid for å gjøre hverandre enda bedre.

Buraas skal trene med Ingebrigtsen

Ingebrigtsen vet godt at langrenn har et bedre system for kunnskapsdeling enn det friidretten har. Men han er ikke sikker på om behovet er like stort heller.

– Det er så mange forskjellige måter å gjøre ting på, og vi har egentlig ikke hatt så mange gode løpere i Norge før. Det er ikke de store fellesnevnerne mellom de som har gjort det bra. Marius Bakken og Vebjørn Rodal gjorde egentlig ikke så mye likt, så det er ikke så lett å hente noe fra dem, selv om begge gjorde mye bra, sier Ingebrigtsen.

– For min del har jeg funnet min egen vei. Det har ikke vært så mange gode 1500 meter løpere i Norge noen gang. Så jeg må finne opp kruttet for meg selv. Det har funket bra å lage mitt eget støtteapparat.

– Bør forbundet gjøre noe annerledes?

– Det er ikke så mye de kan gjøre nå. Det virker ikke som de har kapasitet eller ressurser til å gjøre så mye mer enn de gjør nå, legger han til.

Buraas er fornøyd

Sindre Buraas

Sindre Buraas (bildet) og Henrik Ingebrigtsen skal trene mer sammen framover

Foto: Åserud, Lise / NTB scanpix

Sindre Buraas er mer fornøyd med oppfølgingen han har fått fra forbundet når han har tatt kontakt med dem.

– Den kompetansen jeg har ønsket, har jeg fått. Jeg har bare ringt om jeg har lurt på noe, og da har jeg fått lange og gode svar. Det kunne sikkert fungert med et landslag og en fellessatsing. Men når det ikke er på plass, må man ta saken i egne hender. Da har jeg valgt å trene på egen hånd og lære av egne erfaringer. Jeg føler man kan nå veldig langt på den måten.

– Jeg er fornøyd med forbundets satsing. De har ikke blandet seg for mye inn, men det har fungert bra med satsingen vi har hatt de siste fem årene, sier Buraas til NRK.

Nilsen: – Vi kan bli bedre

Sportssjef i friidrettsforbundet Ronny Nilsen innrømmer delvis at friidrettsforbundet ikke er gode nok.

– Vi har mange forskjellige øvelser, og dermed også mange ulike behov å ivareta. Men jeg er enig i at vi kan gjøre mer på dette feltet. Derfor har vi nå engasjert landslagsansvarlig som skal stå for fellesarrangementer der flere av de beste utøverne deltar, sier Nilsen.

Store kulturforskjeller

Øystein Sylta er opptatt av at kunnskap må deles om vi lettere skal få fram topputøvere.

– Landslaget i friidrett har ikke god nok kompetanse eller støtteapparat for øvrig, noe som fører til at flere av de beste utøverne velger å gå sine egne veier da landslaget ikke blir «spisset nok». På denne måten har vi heller ikke klart å skape kultur for å få frem mange gode utøvere og det «famles» for mye i blinde der ute, sier han.

Når han sammenlikner langrenn og friidrett, kommer han fram til store kulturforskjeller.

Han peker på at norsk langrenn har et unikt system for å produsere gode utøvere, der de beste bidrar med alt de har av kunnskap nedover i rekkene. Det er stor enighet om at dette er beste oppskriften, og det er få utbrytere som trener veldig forskjellig fra de andre.

– Da kommer det en Wilson Kipsang

Wilson Kipsang

Wilson Kipsang med verdensrekord: - Hvis alle får tilgang til all kompetanse og erfaring, kan det dukke opp en Wilson Kipsang, mener Øystein Sylta

Foto: JOHN MACDOUGALL / Afp

– Denne oppskriften følges stort sett i alle lag fra toppidretts-skigymnas, private lag, regionale lag, juniorlandslag, rekruttlag og seniorlandslagene.

– Når det da trolig finnes flere hundre sultne unge utøvere som virkelig prøver å bli gode, og samtidig følger en oppskrift som fungerer, er det klart at det vil komme fram unike talenter jevnlig.

– Dette kan sammenlignes med langdistanseløping i Kenya hvor utrolig mange løpere følger de beste og gjør alt de kan for å bli like gode. Da kommer det en Wilson Kipsang fra tid til annen, sier Øystein Sylta.

Han skryter av Olympiatoppens innsats for å lage gode rutiner for å utnytte de bestes kunnskaper fullt ut. Ikke minst den digitale treningsdagboka er et godt hjelpemiddel for å dele kunnskapen.

– Naturlig å være i fellesskapet

Astrid Uhrenholdt Jacobsen er godt fornøyd med måten langrennsforbundet håndterer kunnskapsdelingen på.

– Jeg har ikke kjennskap til friidrettsforbundet på den måten, men jeg er blitt omtrent født inn i skiforbundet og den kulturen vi har der. For oss er det en veldig naturlig del at man er i det store fellesskapet og prøver å bidra nedover i rekkene når man selv trer opp. Ledelsen vår holder et godt grep om det og vet hvordan de vil det skal foregå, sier Jacobsen.

– For oss utøverne er det bare en naturlig del av hverdagen vår. Vi er sammen på samlinger veldig mye. I friidrett er det veldig ulike grener. Vi langrennsløpere kan jo trene mer på det samme, så det er mer naturlig for oss å være mye sammen, sier hun.

Siste nytt

  • Krusjelnitskij dropper CAS-høring

    Alexander Krusjelnitskij møter ikke til CAS-høring i sin dopingsak torsdag. Curlingutøveren mener utfallet er gitt ettersom det foreligger positive prøver. Han spilte på OAR-laget som slo Norge i bronsekampen i mixed double.

    Aleksandr Krusjelnitskij
    Foto: CATHAL MCNAUGHTON / Reuters
  • Høyring curling-dopingsaka torsdag

    Den internasjonale idrettsdomstolen CAS melder i dag at høyringa i dopingsaka mot den rusiske curlingspelaren Aleksandr Krusjelnitsjki tek til i morgon kl 06, norsk tid.

    Han har avgitt positiv dopingprøve. Om han blir dømd, kan OUR miste bronsen i miks-double, som Norge i så fall vi få i staden.

    Aleksandr Krusjelnitskij
    Foto: CATHAL MCNAUGHTON / Reuters
  • Kristoff spurtet til seier

    Ingen kunne gjøre noe med Alexander Kristoff spurtet til seier foran italienske Andrea Guardini på den første etappen av Abu Dhabi Tour

    – En herlig seier for meg og laget. Jeg vil takke lagkameratene mine for hjelpen. Det er en god følelse å åpne rittet med å vinne, sa Kristoff etter etappen.

    Alexander Kristoff
    Foto: PHILIPPE LOPEZ / AFP

Sendeplan

Kl. Program Kanal
OL-magasin
OL-profiler: Johannes Høsflot Klæbo