– Jeg er veldig lettet og fornøyd nå. Jeg er takknemlig for at de lyttet.
Det er reaksjonen til Lise Klaveness få minutter etter at det ble klart at Norges Fotballforbund (NFF) får den hjelpen av regjeringen som de har bedt om.
– Det er veldig viktig at vi er der. Vi har egne særnorske argumenter som må frem, fortsetter hun.
Lørdag morgen skrev NRK at fotballpresidenten har ytret et sterkt ønske om at regjeringen skal å møte opp i EU-domstolen i Luxembourg senere denne måneden, men at Kulturdepartementet foreløpig hadde sagt nei.
– Jeg frykter alvorlige konsekvenser for hele idretten. At hele fundamentet ved vår idrettsmodell svekkes, sa Klaveness da.
I juli møtes nemlig aktørene bak den kontroversielle Superligaen i EU-domstolen i, der de kjemper for å bryte Fifas enerett til å arrangere fotballturneringer.
Selskapet European Super League (ESL) hevder i sitt søksmål at Fifa og Uefa har opptrådt som et kartell, og misbrukt sin dominerende markedsposisjon både innen klubbturneringer og for kommersielle rettigheter knyttet til turneringene.
PROTESTER: Superligaen var ikke nødvendigvis veldig populært blant fotballsupporterne. Her fra en demonstrasjon fra Chelsea-fansen.
Foto: Matt Dunham / APDersom superligaen får medhold, kan det potensielt få store følger, også for landslagsfotballen. Man kan trolig også se langt etter norske lag i europeiske turneringer, ettersom det kun er fem ledige plasser for andre lag enn de tolv grunnleggerne.
– Fotballkartet vil definitivt endre seg radikalt – og det er ikke til det positive, sier Klaveness.
Ba regjeringen om å stille opp
I rettssaken skal flere av Uefa-nasjonene være representert, og mange land kommer til å holde innlegg i rettssaken, som foregår 11. og 12. juli.
Danmark, Sverige og Tyskland er blant landene som stiller, og inntil lørdag var det altså ikke planlagt at noen norsk representant skulle dukke opp.
BEKYMRET: Lise Klaveness.
Foto: Fredrik Varfjell / NTB– Jeg håper vi har nådd frem (til regjeringen). Jeg kan ikke få understreket nok hvor mye det betyr politisk å kunne stå sammen, norsk idrett og norske myndigheter, i dette, sa Klaveness før departementet snudde.
Hun ytret et sterkt ønske om at den norske regjeringen ved kulturminister Anette Trettebergstuen møter opp.
– Dette er en omfattende sak, så jeg håper de kan finne motivasjon og ressurser nå, la hun til.
Regjeringen snur
– Vi har de siste dagene sett på mulighetene her for å støtte fotballen, også gjennom at Sverige representerte oss. Nå har vi landet på at vi får til å reise ned og holde innlegg, sier Trettebergstuen til NRK lørdag ettermiddag.
Tidligere i helgen sa statssekretær Gry Haugsbakken at de ikke kom til å delta på EU-høringen.
– Både vi og UD har vært i kontakt med Sverige som har bekreftet at de vil delta og avgi muntlig innlegg. Det er vår vurdering at Sverige vil målbære de samme prinsipielle synspunktene som vi er opptatt av og vil formidle at Norge står bak, skrev Haugsbakken i en e-post til NRK fredag kveld.
STILLER OPP: Anette Trettebergstuen stiller likevel på Superliga-høring i juli.
Foto: Javad Parsa / NTBDe forklarte beslutningen slik:
– UD har videre vurdert at det sentrale for EU-domstolen i en slik sak vil være kvaliteten på argumentene som fremføres, og ikke kvantiteten. EU-domstolen er selv opptatt av å i størst mulig grad unngå dobbeltbehandling. Derfor er vi helt trygge på at argumentene som er viktige for NFF, og som vi støtter fullt ut, vil bli framført for EU-domstolen under høringen.
Klaveness lot seg ikke imponere over begrunnelsen, og nå er hun glad og takknemlig for at regjeringen snudd.
– Det er enormt viktig for den norske modellen, sier Klaveness etter at det er klart at regjeringen stiller.
Høyre reagerer: – Enormt viktig
Også Turid Kristensen, Høyres idrettspolitiske talsperson, mente at regjeringen måtte på banen.
REAGERER: Høyres Turid Kristensen.
Foto: Hans Kristian Thorbjoernsen– Dette er en enormt viktig rettssak, og jeg synes at begrunnelsene til regjeringen fremstår som underlige, sa hun til NRK før regjeringens helomvending.
Kristensen sa at hun «reagerer ganske kraftig», og at dette er noe som bør prioriteres.
– Den forrige regjeringen leverte heller ikke inn et skriftlig bidrag til EU-domstolen i fjor høst, var det ikke like viktig da?
– Hvis det er tilfellet, så kan jeg uansett ikke se at det gir dagens regjering grunn til å droppe det. Det er i så fall bare en dårlig unnskyldning, svarte Kristensen.
Kulturminister Trettebergstuen svarer følgende på kritikken etter å ha varslet at det blir til at hun drar på høringen i EU-domstolen:
– Denne saken ligger igjen fra forrige regjering. Vi mener at vi til tross for at Høyre-regjeringen ikke leverte skriftlig innlegg, vil Norge likevel stille i den muntlige høringen. Selv om det er uvanlig, velger vi å gjøre det for å signalisere støtte til norsk fotball og for å flagge vårt syn på europeisk nivå i saken.
Uefa-brev til NFF
Også Uefa har hatt et sterkt ønske om at Norge og NFF skal dukke opp.
I et brev Uefa har sendt til NFF, understreker de viktigheten av Norge som fotballnasjon og hvilke konsekvenser en eventuell Superliga-seier kan få for norsk fotball.
«Slik vi ser det, vil det føre til NFFs hjemlige konkurransers død. Kvalifisering av norske klubber til europeiske konkurranser vil i praksis opphøre, og det vil resultere i lavere interesse, og derfor vil verdien av nasjonale turneringer bli merkverdig (og kanskje faretruende) redusert», heter det i brevet.
BEKYMRET: Uefa og president Aleksander Ceferin advarer NFF om konsekvensene av en mulig Superliga.
Foto: LEONHARD FOEGER / ReutersUefa får også støtte av EU-kommisjonen, som sier i sin vurdering at de økonomiske fordelene Super League-lagene vil få, kommer til å skape en stor konkurransefordel sammenlignet med lag utenfor.
De sier videre at det vil være en trussel mot en åpen og rettferdig konkurranse.
12 storklubber mot Uefa
Det var i april 2021 at tolv klubber sjokkerte fotballverdenen og annonserte nyheten om Superligaen – en utbryterliga som skal utfordre Uefa og Fifas modell.
De tolv klubbene som står bak superligaen er Barcelona, Real Madrid, Atlético Madrid, Juventus, AC Milan, Inter, Manchester United, Manchester City, Liverpool, Chelsea, Tottenham og Arsenal.
UTBRYTERNE: Dette er de tolv grunnleggerne av Superligaen. Både Milan og Chelsea har fått nye eiere siden den gang.
Foto: [franck Fife / AFPBarcelona, Real Madrid og Juventus, med sine presidenter i spissen, står fortsatt knallhardt på sin sak i offentligheten. De resterende klubbene trakk seg fra prosjektet kort tid etter at nyheten sprakk, men alle tolv klubbene står likevel oppført som aktører i selskapet ESL.
Dermed står altså alle klubbene bak rettssaken mot Uefa.
Det er først i september at påtalemyndigheten skal si sin mening og fremme sin sak i EU-domstolen.