– Det er Linn Svahn i et nøtteskall, sier Karlsson til NRK.
Sveriges store distansehåp ler når hun hører hvordan Svahn har holdt på under skadeavbrekket, som trolig kostet henne en VM-medalje, OL i Beijing og haugevis av verdenscuprenn. Karlsson mener de ekstreme påfunnene er kloke.
Men først må vi spole tilbake nesten to år for å forstå hvordan ideene om stavløse stunt oppstod.
For Svahn så ut til å bli den soleklare favoritten til sprinten i Oberstdorf-VM. Hun vant ikke bare fire sprintrenn, men også et par fellesstarter i opptakten. På oppløpene var hun uimotståelig frem til det gikk galt noen uker før VM.
På hjemmebane, i Ulricehamn, falt hun og skadet skulderen. «Svenskenes Northug» gikk i VM, men som en skygge av seg selv. Hun røk ut i semifinalen.
Skulderen måtte opereres to ganger før hun kunne restarte.
Klarte knapt å ta ut oppvasken
Mens Svahn satt hjemme i Sverige og så drømmene briste, fulgte Jonna Sundling opp VM-gull med OL-gull i Beijing. Hun ble den nye sprintdronningen.
– Ingen kunne fatte, eller ingen vet egentlig hvor dårlig, eller hvor ødelagt skulderen var etter at jeg krasjet. Dobbeloperasjon er kanskje ikke det du vil ha når du er 22 år og kanskje på vei mot å kunne slåss mot et OL-gull. Det har vært tøft å se mål og drømmer forsvinne.
Svahn måtte starte helt på nytt. Hun klarte så vidt å anvende skulderen.
– Det var jo først en start på å kunne håndtere å plukke ut av oppvaskmaskinen. Da var det ganske langt ifra å tenke på at jeg skulle gå på ski i nær framtid. Det var et prosjekt: «Make Linn great again».
Da rehabiliteringen startet, klarte hun ikke engang å løfte en melkekartong. Det gjorde hun først etter mye trening.
– Da de andre var i OL, kjørte jeg melkekartongtrening, forteller Svahn, mens hun demonstrerer hvordan hun holdt på for seg selv.
Fortsatt løfter hun melkekartongen opp og ned med ulik vinkel i skulderen. Hun misliker øvelsen, men fortsetter med den for å holde skaden i sjakk. Treningsgleden har hun funnet igjen andre steder.
– Jeg tror jeg er en liten «kick junkie». Man får kick av å vinne skikonkurranser, du får kick av å sette ny «pers» på en makstest, forklarer Svahn til NRK.
Ekstreme treningsmetoder
Da rivalene jaktet medaljer i Beijing-OL, startet Svahn jakten på helt andre milepæler. Uten staver gikk hun 100 kilometer på ski og klatret 2100 høydemeter, tilsvarende høyden til Kebnekaise, Sveriges høyeste fjell.
– Det tar jo noen timer, men det er jo sånn, om du bestemmer deg for noen ting, så gjør du det og etter det blir du fornøyd med det. Og da kan du dra å kjøpe godteri liksom. Det var omtrent sånn jeg hadde det hele den forrige våren, sier Svahn.
Karlsson: – Vi er like idioter
Svenskenes sprinthåp anslår at det tok rundt syv timer å tilbakelegge de ti milene. Energien gjenvant hun ved å kaste i seg godteri og energidrikk. Frida Karlsson, som har trent en del med Svahn før denne sesongen, tror hun kunne vurdert lignende sprell.
– Ja, vi er like idioter, begge to.
– Er det idiotisk?
– Ja, det er det nok.
Karlsson mener det handler om å sprenge grenser og utfordre seg selv.
– Det kan gi ganske mye for hodet å klare noe så ekstremt.
PS! Svahn har gått tre verdenscupsprinter siden hun gjorde comback i desember. Hun er blitt nummer 5, 4 og 5. Sammen med Maja Dahlqvist vant hun sprintstafetten i Livigno for én måned siden.