Etter en snøfattig første del av vinteren kom både kulden og snøen i dagene like før lekene skulle åpnes på Lillehammer, forøvrig en spektakulær og feiende flott åpningsseremoni..
"The best Olympic Winter Games ever", uttalte IOC-president Juan Antonio Samaranch da lekene ble avsluttet.
Et kaldt og herlig vintervær, rikelig med snø, dyktige arrangører og et enestående entusiastisk publikum gjorde lekene uforglemmelige. Det var bl.a. 12 000 frivillige funksjonærer engasjert. Kostnadsrammen var 10,5 milliarder kroner. 2,1 millioner tilskuere fulgte øvelsene.
Kong Harald åpnet lekene mens kronprins Haakon Magnus tente den olympiske ilden. Russland ble beste nasjon foran Norge og Tyskland.
For Norge ble det dessuten en sportslig suksess med 26 medaljer, ti gull, elleve sølv og fem bronse.
Johan Olav Koss ble den store helten på isen i Vikingskipet på Hamar.
Koss tok tre gull, på 1500 meter, 5000 meter og 10 000 meter og satte samtidig tre verdensrekorder. Det ble dobbelt norsk på både 5000 og 10.000 meter da Kjell Storelid tok sølv.
Dette var første gang Norge fikk dobbeltseier på 10 000 meteren i et OL.
Tårer og begeistring fra USA
Noe av det som huskes best fra skøyteløpene var gullmedaljen til amerikaneren Dan Jansen på 1000 meter.
Han lyktes ikke på 500 meter, men etter iherdig innsats gjennom elleve sesonger kom en velfortjent gullmedalje og verdensrekord på 1000-meteren.
Hans begeistring med den nærmeste familien rundt seg ble mer enn rørende. Det ble også hans telefonsamtale med president Clinton.
Vi husker også kampen mellom "the Beauty and The Beast" i kunstløp mellom de to amerikanske konkurrentene Nancy Karrigan og Tonya Harding der sympatien hos publikum åpenbart lå hos den første. Men det ble en helt annen som tok gullet, Oksana Bajul fra Ukraina.
Dæhlie og Alsgaard
I kulekjøring tok Stine Lise Hattestad Norges første individuelle gull på kvinnesiden siden Bjørg Eva Jensen under OL i 1980.
Langrennsøvelsene blir også husket godt. Italienske Manuela De Centa var den store blant kvinnene med gull på 15 km fri teknikk og på 30 km klassisk, mens det ble sølv på 5 km klassisk og på 10 km jaktstart.
Den eneste norske medaljen i langrenn for kvinner, indviduelt, kom med Marit Wold som fikk sølv på 30 km. Det ble sølv også til Norge i stafetten for kvinner.
Bjørn Dæhlie og Thomas Alsgaard fikk også norske hjerter til å banke. Dæhlie med gull både på 10 km klassisk og 15 km jaktstart og sølv på 30 km der Thomas Alsgaard hentet hjem gullmedaljen.
Men i stafetten måtte nordmennene gi tapt for italienerne i en thriller av et oppgjør. Silvio Fauner kom i mål 0,4 sekunder foran Bjørn Dæhlie.
.
La oss også ta med populære Smirnov som gikk til topps på 50 km klassisk.
Fra sisteplass til førsteplass
Norsk glede ble det også i hoppbakken. Espen Bredesen, som hadde vært taperen i Albertville to år tidligere, ble gullgutten på Lillehammer da han vant i normalbakken foran Lasse Ottesen og fikk sølv i storbakken.
Og enda en gang hadde vi en nordmenn på toppen av resultatlisten i kombinert, Fred Børre Lundberg.
Nordmennene ble nr. to i lagkonkurransen i kombinert. Nordmennene ble uten medaljer i skiskyting!
Tre medaljer til Aamodt
Kjetil André Aamodt sanket på nytt OL-medaljer, sølv i utfor, bronse i Super-G og sølv også i kombinasjonen.
I kombinasjonen var det vennen og konkurrenten Lasse Kjus som tok gullet, og nordmennene triumferte med å ta alle tre medaljene, - Aamodt sølv og den store overraskelsen Harald Christian Strand Nilsen bronse.
En uventet og desto mer populær trippeltriumf..
Svensk gull til slutt
"Kongelig" var det i bob. Prins Albert av Monaco var ingen nykommer i bob. I disse lekene ble det 31, plass i toerbob og 26.plass i firerbob. Men en populær deltaker var han.
Prins Albert deltok i vinter-OL, bob, også i 1988 og i 1992, dessuten senere også i 1998 og i 2002, altså i til sammen 5 olympiske leker.
Populært ble det også at Sverige klarte gullet i ishockey i en tøff finalekamp mot Canada.
Vi kunne forøvrig registrere at Sør-Afrika var med i vinterlekene for første gang.
Stor oppmersomhet vakte Johan Koss også i forbindelse med arbeidet for Olympic Aid, som nå fikk navnet Right to play.