Klubbens håndtering av rasismeanklagene mot den danske hovedtrener Henrik Pedersen er så forhastet, så tilfeldig og så lite tillitsvekkende at karaktersettingen allerede gir seg, i et år hvor man stort sett bare setter standpunktkarakterer. Den står til stryk.
Eksamen gjenstår fortsatt.
Styret i Strømsgodset har fredag formiddag ennå ikke konkludert hvordan man skal finne en endelig løsning på saken mot hovedtreneren. De har funnet ut at de skal bruke tid på å komme til en konklusjon alle kan leve videre med.
Det største problemet er at de allerede har konkludert én gang i den samme saken.
Et spørsmål om tillit
Påsken sluttet med at Eurosport og Nettavisen fortalte om de alvorlige anklagene mot trener Pedersen – før styret proklamerte at Pedersen likevel kunne fortsette i jobben som sportslig ledestjerne for Drammens stolthet.
Det kan han ikke. Dette er nemlig ikke en løsning Drammen kan leve med.
I spørsmålet om trenersituasjonen i Strømsgodset er konklusjonen i realiteten gitt, allerede før den andre styrebehandlingen er ferdig – og uten at vi egentlig vet i detalj hva Pedersen har sagt, eller ikke kan bevises å ha sagt.
Situasjonen har uansett utviklet seg for langt til at danske Henrik Pedersen skal være hovedtrener i Drammensklubben.
Det dreier seg om foreløpig uavklarte rasismeanklager, som klubben uansett ikke kan leve med – men det dreier seg også om tillit.
Trenere har måttet gå på den rene mistanke om etiske og moralske overtramp i trenerrollen i Norge tidligere.
Trenere har i hvert fall måttet gå på manglende tillit i spillergruppa.
Fordi man ikke kan fortsette uten.
Vi snakker ofte om trenere som har mistet garderoben når den totale tillit blant spillerne er negativ. Her har Henrik Pedersen ikke bare mistet en garderobe eller et lag, han har i realiteten mistet en hel by.
Derfor er det ingen vei tilbake for dansken i Strømsgodset, uansett hva han har sagt og ikke.
Den flerkulturelle fotballby
For det er ingen hvilken som helst by Pedersen er trener i.
Det sosiale aspektet i dette er at fotballklubben er en kulturbærer i kommunen med nest høyest innvandrerandel etter hovedstaden. 28 prosent av befolkningen har bakgrunn fra et annet land. Atskillige av disse vil føle ekstra sterkt på rasisme-problematikken som den siste uka har skapt kaos i Strømsgodset.
Rasisme, som det nå kommer beskyldninger om, kan ikke tolereres noe sted eller i noen situasjon – og spesielt ikke i Drammen.
Byen har brukt år på å rette opp sosiale utfordringer og endre et renommé som en by uten identitet, estetikk eller entusiasme. Drammen har blitt en attraktiv, flerkulturell by i vekst, også når det gjelder fotball og dens funksjon i lokalmiljøet.
Dette er nemlig en by som måtte vente mange år på at deres storlag i fotball skulle komme seg tilbake i den ypperste norgestopp.
Da Godset i 2013 vant eliteserien for første gang på 43 år føltes det derfor som et lite mirakel. Dette bidro også til byens styrkede selvtillit.
Det var ikke et lag med de største stjerner, men det var et lag fra Drammen. Året etter kom i stedet den mest funklende stjernen klubben noen gang har hatt, da 15-årige Martin Ødegaard debuterte på toppnivå. Drammen var blitt en fotballby igjen.
Underskudd over alt
Siden har det hele blitt mer og mer turbulent.
Samarbeidsavtalen med investorgruppen Drammenspatriotene endte i en kostbar skilsmisse i fjor. Men klubben hadde underskudd i driften også utenom dette.
Underskuddet på kompetent ledelse som har blitt fremvist så tydelig den siste uka er imidlertid en mye større utfordring for klubben på kort sikt.
Selv om det er lov å spekulere i om den overdrevne viljen til å beskytte Pedersen også kan ha et økonomisk element.
Dansken har kontrakt til 2023 og kan bli en dyr mann å løse ut fra kontrakten, særlig hvis det ikke kommer en erkjennelse av skyld. Pedersen har bistand av advokat Erik Flågan, som kommer med rutine i slike situasjoner.
Spillerne sviktet av styret
Men prisen for nok en gang ikke å handle vil være mye høyere.
Prosessen i forkant av den første pressemeldingen, som ga Pedersen fornyet tillit, har vist seg å være ubalansert og lite grundig.
Og veldig mange av spillerne følte seg overhodet ikke hørt. I bakkant har det kommet frem at det i tillegg til dette varselet hadde vært så mye som sju anonyme varsler mot Pedersen til spillerforeningen NISO. Da må man handle på helt andre måter enn det ledelsen i Strømsgodset har gjort.
Men om den første pressemeldingen var prematur og feil, var oppfølgingen symptomatisk nok enda verre. Når man legger frem en konklusjon av en prosess mens den helt åpenbart ikke er avsluttet, bør man i hvert fall ha gode grunner og svar klare.
Den alle spørsmål ble henvist til, styreleder Ivar Strømsjordet, gjorde seg i stedet utilgjengelig etter at pressemeldingen var sendt ut sist mandag. Og der det hele begynte i grundig minus, gikk det derfra bare nedover.
Nå har det samme styret noe som virker som en nær samlet spillergruppe som motstander i prosessen.
I tillegg har hovedsponsor DnB bedt om oppdateringer på saken. Når sponsorene taler, lytter man i fotballklubber.
Mens supporterklubben, GodsetUnionen, har sendt ut en pressemelding der de beskriver opplevelsen av situasjonen i klubben som at «tusenvis av blå hjerter blør fra åpne sår. Det er en ulidelig smerte for alle som er glade i Strømsgodset»
Avskjed på blått papir
Den som har ansvaret for at man endte i denne situasjonen er samme styreleder Strømsjordet.
Nå har han to oppgaver igjen.
Først må ha snarest få til en sluttavtale med trener Pedersen, uansett hva man får dokumentert av rasistiske termer. Henrik Pedersen kom inn i norsk fotball med et tydelig og ganske høytropende machoimage. Han skal være mer enn tilfreds hvis han kan forlate den i stillhet.
Deretter må styrelederen umiddelbart stille sin egen plass til disposisjon, i erkjennelse av det alle andre for lengst har erkjent, nemlig at hans ledelse har bidratt i overkant sterkt til det uføret klubben i øyeblikket er i, nøyaktig én fattig måned før planlagt seriestart. Alternativet kan bli at hele hans styre må gå.
Situasjonen i Strømsgodset nærmer seg mer og mer en ad hoc-omskrivning av det mest kjente- og muligens eneste- munnhellet om Drammen: Det er bedre med en time i skammen, enn en skam i timen.
I øyeblikket er det siste veldig nær virkeligheten i fotballbyen Drammen.