Presset langrennssjef åpner for endringer: – Ikke hugd i stein

– Det som jeg må være veldig opptatt av, er at den modellen vi har nå må ikke være hugd i stein. Men en modell må være sånn at den sørger for å ta vare på rekruttering og bredde, sier Espen Bjervig i et lengre intervju med NRK.

Nylig kom nyheten om at Bjervig gir seg som langrennssjef i Skiforbundet fra og med januar.

Men før han gir seg i rollen har han mye å henge fingrene i før startskuddet går på Beitostølen 17. november.

Skiforbundet står som kjent i en presset situasjon økonomisk. Og det begynner å haste å få på plass en representasjonsavtale med Johannes Høsflot Klæbo, som må være på plass for at langrennsesset skal få gå verdenscup.

Klæbo takket nei til landslaget i vår. Et valg NRKs langrennsekspert omtalte som dramatisk for den nåværende landslagsmodellen.

Stjerner valgte privatlag fremfor landslag

For det er de største stjernene som genererer penger i kassa til Skiforbundet. Noe som igjen gir penger til rekruttering og bredde. Ikke minst til barneidretten, understreker Bjervig.

Han mener det er et argument for å bevare landslagsmodellen slik den er.

– Vi kan ikke lage en landslagsmodell som bare tar vare på eliten. Det skal jeg være litt forsiktig med å si, men mange privatlag i sykkel og ski og slikt, de tar vare på eliten og drifter de, og så har de ikke noe ansvar nedover i systemet.

– Derfor må vi ha en modell som gjør at vi genererer penger som kan spres utover i organisasjonen. Modellen vi har nå gjør at eliteutøverne i utgangspunket skaffer disse pengene og det spres utover, sier han.

Men både Klæbo, Astrid Øyre Slind, og Kristine Stavås Skistad, valgte privatlag fremfor landslaget etter fjorårssesongen.

Alle av forskjellige grunner. Men fortsetter denne trenden må landslagsmodellen tilpasses, mener Bjervig.

– Men om man ser i fremtiden at flere av eliteutøverne, som igjen genererer penger i kassa, forlater forbundet. Kan det åpne opp for at man må revurdere landslagsmodellen sånn den er i dag?

– Ja ja, det kan det absolutt gjøre. Og vi har gjort noen grep de senere årene, med at utøverne har privat merke på drakten sin, slik at de kan få bedre betalt for sin markedsverdi, sier Bjervig.

– De tenker nytt

– Det er åpenbart at modellen er moden for justeringer. Og det mener jeg Skiforbundet allerede er i ferd med å gjøre, sier NRKs Torgeir Bjørn, og refererer til hvordan de har løst situasjonen med både Kristine Stavås Skistad og Astrid Øyre Slind.

For selv om de er på privatlag, er de en del av landslaget til vinteren om de presterer godt.

Et samarbeid mellom privatlag og landslag er en endring som allerede har skjedd og et tegn på at Skiforbundet allerede har begynt å tenke nytt, understreker den mangeårige NRK-eksperten.

Frykter ikke økt konkurranse

Men håpet er at landslagstilbudet skal være så attraktivt at de beste utøverne fortsetter å takke ja til landslaget.

– En ting er økonomi, men det er en kortsiktig tanke. Vi kan godt sette opp høye stipender, slik at det er attraktivt å være på landslaget, sier Bjervig og fortsetter:

– Det er det sportslige tilbudet. Samarbeidet med Olympiatoppen, sørge for at vi har de beste trenerne, sørge for at vi har et sportslig tilbud som er helt, helt i verdensklassen. Det føler jeg vi har.

– Frykter du at privatlag kan være en trussel for landslagsmodellen i fremtiden?

– Nei, jeg ser heller på det som et supplement. Vi som landslag må sørge for at vi har et så godt tilbud at det er det mest attraktive stedet å være på. Privatlagene gjør at vi også må være på tå hev. I det store og det hele, så holder vi jo på med den samme idretten.

– Vi må selvfølgelig ha et landslag. Ikke minst for å finansiere støtteapparatet gjennom vinteren, smørere og helsepersonell. Men samtidig har de private teamene tilført sporten penger og faktisk gitt flere løpere muligheten til å få et godt opplegg, supplerer Torgeir Bjørn.