Lagbildene som får refs: Ser du hva som er «feil» her?

– Det er mye rart. Det er nesten godt gjort noen ganger. Hvor kommer disse påfunnene fra?

Spørsmålet kommer fra Steinar Bjerkmann. Han er til daglig mediesjef for hopplandslaget, men også en av landets fremste lagbilde-entusiaster.

Han kan prate i timer om dette. Om hvordan det skal gjøres riktig, hva som absolutt må unngås.

Fallgruvene er mange.

Hvor skal målvaktene stå? Hva gjør man med den ene spilleren som er mye høyere enn andre? Hva skal spillerne ha på seg? Hvor mange skal være med? Hvem skal stå hvor?

– Det har vært mye rart, altså, sier Bjerkmann.

Bjerkmanns engasjement for lagbilder er velkjent, og nylig ble han ringt opp av Strømsgodset som ville hente ekspertise på området.

Resultatet:

Tross lagbilde-entusiastens råd var ikke alle fornøyde.

– Det var en som ikke hadde knytt skoen. Det var unødvendig, forteller Bjerkmann.

Så var det et annet – velkjent problem.

Gustav Valsvik er 195 centimeter høy. Bjerkmanns råd var at stopperkjempen måtte sitte mellom trenerne. De som er veldig høye eller lave må sitte, mener han. Men da måtte et annet viktig prinsipp vike.

– Da forsvant symmetrien. Så han burde ha vært flytta. Men dette er et fantastisk godt lagbilde, roser Bjerkmann.

Han har brukt mye tid på å diskutere lagbilder de siste årene.

Blant annet denne varianten fra 1997:

– En hån mot alt som heter lagbilder. Ser du hva som er galt? spør han.

Så sier Bjerkmann fortvilt:

– De står på første rad! Det er fryktelig. Fryktelig, sier han.

I tillegg har bare én av keeperne på seg keeperdrakt. Men han påpeker likevel det viktigste: symmetri.

Strøken symmetri

Uansett synspunkt var det enighet om at symmetri er det klart viktigste når fotballspillerne skal avbildes. Så drar han fram et prakteksempel på lagbilde.

– Det er så stramt. Så ryddig. Selv forsvaret ville vært stolte av dette, sier Bjerkmann.

Bjerkmanns lidenskap for lagbilder startet rundt 1990. Et av sesongens høydepunkter var da lagbildene kom på trykk i ukebladene.

Da var det bestandig spennende å se om årets Liverpool-bilde var like bra som i fjor. Og hvilke spillere som fikk være med på årets fotografi.

– Liverpool var gode på fotballbanen og gode på lagbilder. I dag er alt på nett, men på den tiden kunne man finne ut om nye unggutter på den måten. Da var det kun a-laget som fikk være med og en noe utvidet benk, forteller han.

Siden da har det vært debatt rundt bildene. «Den engelske skolen» hadde keepere på bakerste rad. I Tyskland satt de foran.

– I Norge er det litt varierende, dessverre. Det er en av mine kampsaker, keeperne må stå bakerst. De står jo bakerst på banen, sier Bjerkmann.

Refser eget bilde

Men ikke alle er enige. For eksempel i Mjøndalen, der årets lagbilde ser slik ut:

– Det aller viktigste, det hellige mantraet er: «symmetri, symmetri, symmetri». Har du symmetri, kan du tillate deg nesten hva som helst, sier kaptein Christian Gauseth.

Mjøndalens kaptein påpeker en viktig detalj:

– Hvis du ser mellom beina til hovedtrener Vegard Hansen, ser du skillet mellom to benker. Det er midt i bildet. Og Hansens glidelås går snorrett ned i benkeskillet. Det er vi veldig fornøyde med, sier han.

Ellers trekker Gauseth frem tre detaljer:

• Drikkeflasker
• Baller, med logoen vendt mot kameraet
• Håndplassering på første rad

Men helt perfekt er det ikke... Bare se helt til venstre på andre rad, materialforvalter Håkon Stærkebye. Gauseth mener sixpence er helt i orden, men pirker litt på symmetrien.

– Han burde ha vært vendt litt mer inn mot midten for å bevare symmetrien. Men det er pirk, sier Gauseth.

Men hverken sixpence eller plassering fikk oppmerksomheten, ifølge Gauseth.

– Vi kjørte fotballsokker på første rad og tennissokker på rad to og tre. Det straffer seg. På et lagbilde kommer sannheten frem. Vårt slurv er avslørt.

Hentet inn som rådgiver

Hopplandslaget, der Bjerkmann jobber, har også tatt lagbilder. Også her ble det kluss foran kamera.

– Det er noen som har påpekt at Robin Pedersen burde saget av seg beina. Jeg hadde jobbet med oppsett i forkant, men så var det en som ikke kunne møte opp. Vi fikk ikke til symmetrien, så Clas Brede Bråthen måtte flyttes til bakre rekke, forklarer Bjerkmann.

– Neste gang må Clas ha skammel, sier han.

– Så det er lov?

– Det er bedre enn å sage av folk beina, svarer Bjerkmann med et smil.

Feil formasjon

Hittil har vi kun omtalt lagbilder av hele tropper som tas i starten av sesongen. En annen variant er de som knipses like før avspark.

– Et meget godt lagbilde, konstaterer Bjerkmann.

De siste ukene har dette blitt brukt i flere politiske markeringer.

Men 11 spillere og én fotograf er ikke alltid like lett å koordinere.

Wales har levert flere svært utradisjonelle bilder.

For eksempel dette:

– Sitter på en rufsete utedo

Like før kamp er det mye annet som kan gå galt. I siste episode av podkasten «Spillerrådet» ble sittestilling diskutert.

– De står sånn halvveis. Som idet man setter seg på en rufsete utedo. Det er litt halvt stående, det går ikke, sier Bjerkmann.

– Kvasi-bøying, er dommen fra Christian Gauseth.

Hans oppskrift høres enkel ut:

– Det er en avart av hvordan sittestillinga er på et godt kampbilde. Man vet ikke når timinga er for å gå ned. Dermed blir posituren nede, og det er slitsomt. Da ender det opp med en avart med å stå som er mindre slitsomt. Hvis man er trent på dette, en gruppe som er synkron er det kjapt ned og kjapt ut.

– Men hvis man må holde stillinga i ti sekunder blir du mør. Det blir strevsomt rett før kamp, og man vil jo ikke at et lagbilde skal gå ut over kampen.

– Men hvor vanskelig kan det være?

– Du kan prøve å få en hvilken som helst gruppe på å gjøre noe samlet. Koordinering av grupper og mennesker er veldig komplekst. Selv om det er tydelige instrukser. De blir mottatt forskjellig. Det høres enkelt ut i teorien. Men i praksis ...

– Lagbildet er ekstra viktig

Årets foto med Mjøndalen var et nytt tilskudd i Gauseths fyldige lagbilde-album. Gjennom karrieren har han spilt i Træff, Groruddalen, Molde, Bryne, Alta og nå Mjøndalen.

– Lagbildet en representasjon på det du var med på og det du var en del av. Det er veldig sjelden at hele gruppa er samla, da blir lagbildet ekstra viktig, sier han.

I albumet peker to bilder seg ut:

– Dana cup 1995 var virkelig et godt år som ung Træff-spiller i grønt og hvitt. Den gangen valgte jeg pannebånd med rød Nike-logo i front og det klassiske perle i tre-smykket kjøpt i Hellas et par uker i forveien. En dødelig dobbel som vitner om en mann som har ambisjoner i foto-verdenen.

– Alta 2011 var et kruttår. Fordelen med å spille i hall er at du kan dempe belysningen og få lyskastere med riktig vinkel. Det er virkelig høy klasse over det.

Debattene om symmetri, plassering og lagbilder tar neppe slutt. Men den engasjerer både supportere og spillere landet rundt.

– Alle ekte fotballspillere bryr seg om dette. Det er sånn du vet at du snakker med en fotballspiller. Han bryr seg om lagbildet, sier Mjøndalens kaptein Christian Gauseth.