– Det lærte meg mye om meg selv først og fremst. Hadde jeg ikke sluttet, hadde jeg aldri vært her i dag, sier Kim Ekdahl du Rietz til NRK.
For 29-åringen er – utrolig nok vil mange si – en del av Sveriges tropp i håndball-VM. Fire år etter at han overraskende ga seg med landslagsspill, og snaue to år etter at han la opp som 27-åring.
– Jeg måtte komme ut å få et annet perspektiv, å få brutt med håndballhverdagen som jeg var så fryktelig lei av. Jeg var lei av alt som hadde med håndball å gjøre og var nødt til å stikke av, forteller han nå.
- Hør Sverige–Norge på NRK Sport og nrk.no mandag klokken 18.00.
– Ikke som alle andre
Svensken, som debuterte på landslaget allerede som 18-åring, sa opp kontrakten i tyske Rhein-Neckar Löwen, og pakket i stedet ryggsekken og la ut på en reise verden rundt.
– Kim er ikke som alle andre–og det mener jeg på en positiv måte. Han tenker litt annerledes, som han jo har vist i karrieren, beskriver landslagssjef Kristján Andrésson.
Men ett år senere overrasket Ekdahl du Rietz nok en gang. Han gikk tilbake til gamleklubben i Tyskland. Tre måneder senere, i april 2018, signerte han for Paris Saint-Germain. I høst ringte landslagssjefen for å få ham tilbake med flagget på brystet. Han svarte ja. Nå satser backen mot OL i Tokyo neste sommer. En sensasjon, skrev svensk presse.
– Det har vært mange tilfeldigheter på veien som har fått meg tilbake. Det er sjelden jeg angrer på mine avgjørelser, men nå er jeg veldig glad for å være her, sier Ekdahl du Rietz, som har slitt mye med skader i comebacksesongen.
– Det har knapt vært mer enn to uker uten at det vært noe, så det kjennes ut som det er lenge siden jeg spilte kontinuerlig. Kroppen har ikke helt hengt med, forklarer han.
Sagosen-kompis
Men nå er han skadefri. Og håndballgleden er tilbake, både på landslaget og i Paris, hvor han spiller med blant annet Mikkel Hansen og Sander Sagosen.
– Han er en litt morsom spiller, som er ekstremt dyktig mann mot mann, og tung. Han er vanskelig å påvirke utenfra, for han er litt i sin egen verden. Men Kim er en ekstremt god gutt jeg er blitt veldig glad i dette halvåret, sier nordmannen.
Svensken, dansken og nordmannen er mye sammen på fritiden i hverdagen. Da handler praten om alt annet enn håndball.
– Jeg hadde blitt gal om jeg tenkte på håndball 24 timer i døgnet. Håndball er ikke det viktigste i livet mitt.
– Hva er viktigst?
– Å se nye ting og føle at jeg utvikler meg som menneske. Vi har mye tid utenfor håndballen, så jeg bor sentralt, lærer meg både fransk og spansk, og tar noen kurs ved universitetet i Sverige, treffer nye mennesker og tiden flyr av sted, svarer Ekdahl du Rietz.